
Første side av Hitlers testament i originalversjonen
Annen del av Hitlers politiske vilje
Før min død støter jeg tidligere riksmarskalk Hermann Göring ut av partiet og fratar ham alle de rettighetene som kunne fremgå av dekretet av 29. juni 1941 og av min riksdagserklæring av 1. september 1939.
I stedet utnevner jeg storadmiral Dönitz til rikspresident og øverstkommanderende for Wehrmacht.
Før min død støter jeg tidligere riksfører for SS og innenriksminister Heinrich Himler ut av partiet og ut av alle statskontorer.
I hans sted utnevner jeg gauleiter Karl Hanke som SS-riksfører og sjef for det tyske politi og gauleiter Paul Giesler som innenriksminister.
Göring og Himmler har gjennom hemmelige forhandlinger med fienden, som de holdt uten min viten og mot min vilje, og ved å forsøke å ta makten i staten i strid med loven, påført landet og hele folket umåtelig skade, ganske bortsett fra forræderiet mot min person.
For å gi det tyske folk en regjering bestående av ærverdige menn som oppfyller forpliktelsen til å fortsette krigen med alle midler, utnevner jeg følgende medlemmer av det nye:

Rikspresident, krigsminister og sjef for marinen: Karl Dönitz

Kansler: Dr. Joseph Goebbels

Partiminister: Martin Bormann

Utenriksminister: Arthur Seyss-Inquart

Innenriksminister: Gauleiter Paul Giesler

Sjef for hæren: Ferdinand Schörner

Sjef for flyvåpenet: Robert von Greim

SS-riksfører og sjef for det tyske politi: Gauleiter Karl Hanke

Økonomiminister: Walther Funk

Landbruksminister: Herbert Backe

Justisminister: Otto Georg Thierack

Kulturminister: Dr. Gustav Adolf Scheel

Propagandaminister: Dr. Werner Naumann

Økonomiminister: Johann Ludwig Schwerin von Krosigh
Arbeidsminister: Dr. Theo Hupfauer

Rustningsminister: Karl Saur

Leder av den tyske arbeidsfront og medlem av rikskabinettet: Riksminister Dr. Robert Ley

Adolf Hitler tok sin kone Eva Braun med i døden og etterlot derfor sin arv til partiet.