Da Hitlers fødselsdag ble markert 19. og 20. april 1943, ble føreren feiret av hele naziledelsen.
Fra alle avkroker av Tyskland strømmet det inn gaver, men det eneste nazilederen hadde lyst til å snakke om var hunden sin, Blondi.
Han viste selskapet alle triksene han hadde lært henne og sa til slutt: «Syng, Blondi!», hvorpå hunden begynte å ule og Hitler stemte i med stor iver.
Tyskernes krigslykke hadde begynt å snu, likevel hadde folk sjelden sett Hitler gladere.
Nazilederens kjærlighet til hunder startet allerede under første verdenskrig. Hitler var soldat på vestfronten da en liten Jack Russell-terrier plutselig hoppet ned i skyttergraven til ham.
Han ga hunden navnet «Fuchsl» og begynte å leke med den hver dag og lære den triks. Forholdet var så nært at Hitler senere uttalte:
«Når jeg så den i øynene, kunne jeg like godt se på et menneske».
I august 1917, da Hitlers tropp var på vei til Alsace, ble hunden stjålet på en togstasjon.
Ifølge diktatoren selv måtte konduktøren være synderen, fordi han hadde insistert på å kjøpe den og var blitt sint da Hitler nektet å selge.
Tapet knuste den kommende diktatoren, som stadig ble tydelig berørt når han fortalte historien 20 år senere.