Heinrich Himmler, soldater

Hitlers okkulte trollmann

Heinrich Himmler var besatt av det okkulte, og SS-lederen sendte ekspedisjoner ut i hele verden for å finne mytologiske supervåpen og spor etter den ariske rases guddommelige forfedre.

Heinrich Himmler var besatt av det okkulte, og SS-lederen sendte ekspedisjoner ut i hele verden for å finne mytologiske supervåpen og spor etter den ariske rases guddommelige forfedre.

Shutterstock, awetide.fandom.com/wiki

Med uflidd skjegg, pjuskete hår og krøllete anorakker ligner de fem nazistene på ingen måte SS-offiserer. Kollegene deres hjemme i Tyskland er glattbarberte og går i stive, svarte uniformer. Men disse offiserene befinner seg da også langt unna de vante rammene hjemme: Mennene er på et viktig oppdrag i Himalaya som selveste SS-sjefen Heinrich Himmler står bak.

Ledet av den muskuløse zoologen og SS-Untersturmführer Ernst Schäfer vandrer tyskerne på smale stier gjennom fjellpass og opp bratte skråninger, fulgt av en karavane av lokale bærere, ponnier og muldyr nedlesset med tungt utstyr.

Den 28 år gamle forskeren er en berømt og garvet oppdager. To ganger har han deltatt i ekspedisjoner til Tibet. I motsetning til tidligere er det ikke dyrene på verdens tak som er i fokus denne gangen. Nå er Schäfer og gruppen hans ute i et mye viktigere ærend: Heinrich Himmler er overbevist om at det ariske herrefolket – tyskerne – har sine røtter i Tibet. Derfor sender Himmler i slutten av april 1938 Schäfer og hans fire makkere fra Tyskland til de høye fjellene i Himalaya på en vitenskapelig ekspedisjon som skal underbygge teorien.

Ekspeditionsgruppe, telt, bjerge

Ekspedisjonslederen Ernst Schäfer (4. fra venstre) fotografert i Tibet sammen med sitt team og de lokale hjelperne i 1938.

© Bundesarchiv

Siden 1929 har flere tyske forskere utforsket Sentral-Asia, og i blant annet Hindu Kush-regionen i Afghanistan hevder en av dem å ha funnet overraskende mange mennesker med blondt hår og blå øyne – i Himmlers øyne kan det bare være snakk om mennesker av hans eget blod. Han mener dessuten at det over 3000 år gamle hinduistiske skriftet Rigveda inneholder tydelige referanser til en gammel solreligion fra Europa, og han anser dermed skriftet for å være et viktig dokument om den nordiske rasen og dens tidlige tilstedeværelse i Asia.

Schäfer og kollegene hans har til oppgave å foreta rasemessige og arkeologiske studier i det barske terrenget i Tibet, der de må kjempe seg gjennom is og snø. Og går det som SS-sjefen håper og forventer, vil Schäfer og makkerne hans vende tilbake til Det tredje rike med beviser på at den ariske rasen var utbredt i regionen i oldtiden.

Dermed vil Himmler stå med et håndgripelig vitnesbyrd om at ariene er et eldgammelt folk og til alle tider har vært alle andre overlegne.

Arkæolog og Tashi Namgyal

De tyske arkeologene ble godt mottatt av Tashi Namgyal, kongen av Sikkim, et indisk kongerike som eksisterte fra 1642 til 1975.

© Das Bundesarchiv

Ariere flyktet fra synkende Atlantis

At det nettopp er Heinrich Himmler som har beordret ekspedisjonen, forbauser ingen. Den brutale SS-sjefen tror – ifølge ryktene – fullt og fast på ariernes nærmest mytologiske opprinnelse og at Atlantis har eksistert. Han har innredet slottet Wewelsburg som et tempel der han kan dyrke mørke ritualer, drømme om den hellige gral og la seg imponere av gamle runeskrifter.

Hva som driver denne overbevisningen, vet ingen, men jakten på det overnaturlige blir satt i system allerede i 1935, da Heinrich Himmler oppretter Ahnenerbe – «arven fra forfedrene» – et forskningsinstitutt som undersøker opprinnelsen til den ariske rasen, dens kultur og historie.

Instituttets uttalte formål er å «fremme studiet av tidligere tiders intellektuelle historie» under mottoet: «Et folk lever lykkelig i nåtiden og fremtiden så lenge folket er bevisst om sin fortid og sine forfedres storhet.»

Ahnenerbe-logo

Ahnenerbe var en forskningsorganisasjon under SS hvis formål var å bevise og promotere nazistenes rasedoktriner. Deres ressurser ble først og fremst brukt til å bevise at tyskerne nedstammet fra den biologisk overlegne ariske rasen.

© History archive

Tanken er at forskerne – en skjønnsom blanding av vitenskapsfolk og fantaster – skal rydde opp i tradisjonell vitenskap og i stedet skape et nytt bilde av verden. Et univers der en høy, lyshåret superrase av opprinnelige tyskere står som sivilisasjonens intelligente opphav.

Siden 1800-tallet har det blant forskere i Tyskland hersket en utbredt forestilling om at arierne har røtter i Tibet. Her, i Himalayas skjulte daler, levde arierne fredsommelig i en fjern fortid. Men på et tidspunkt ble idyllen i fjellene av uvisse årsaker knust, og stammen av høye, blåøyde og sterke mennesker valgte å bryte opp og vandret ut i verden. Noen dro mot sør og erobret hele det indiske subkontinentet, andre søkte mot vest, der de grunnla en imponerende rekke av store imperier til de til slutt kom til de kalde viddene i Tyskland og Skandinavia.

Det kan virke noe merkelig at en begavet, kynisk og beregnende mann som Himmler er så opptatt av noe som etter all sannsynlighet bare er oppdiktede historier.

Heinrich Himmler som barn

Himmlers klassekamerater beskrev ham som litt av en særing, som var flink på skolen men hadde dårlig helse.

© Vintage_Space/Imageselect

Denne fascinasjonen har toppnazisten med seg fra barndommen. Som barn satt Heinrich Himmler oppslukt og lyttet til foreldrene når de leste høyt fra bøker om tysk historie eller tyske og nordiske myter. Det var særlig eddadikt med galleriet av fargerike guder som Tor, Frøya og Loke som fascinerte ham i den grad at han aldri glemte dem.

En annen motivasjonsfaktor for denne interessen var værelset som hans far innredet i barndomshjemmet i München: Faren hadde viet et helt rom i leiligheten til familiens forfedre, et såkalt Ahnenzimmer, «aneværelse», komplett med arvestykker, bilder, romerske mynter og en overflod av antikviteter. Interessen for historie følger Himmler inn i voksenlivet: Nazisjefen svermer for fortiden, og den altoppslukende interessen er de tyske forfedrenes storhet. Han sluker historiske romaner og fortellinger om tapperheten og heltemotet til de germanske stammene og deres ariske forfedre.

Som mange andre nazister er han overbevist om at rent arisk blod en gang har strømmet gjennom årene til de gamle tyskerne, og han setter sin lit til at forskerne i Ahnenerbe kan gjenfinne perlene av arisk visdom, til gagn for det tredje rike.

Sølvring med dødningehoved

Æresringen med dødninghode var Himmlers personlige gave til spesielt utvalgte SS-folk. Ringen skulle vise at bæreren ikke frykter døden.

© Germanrings

Sett i lys av dette er ikke tankene hans så merkverdige i et Tyskland der nazistene hersker. Fundamentet for teorien skal finnes i boken om det sagnomsuste Atlantis som den østerrikske ingeniøren Hanns Hörbiger utgir i 1912. Der analyserer han blant annet isbreer og presenterer teorien om verdensisen, der is er grunnsubstansen i alt levende.

Teorien er like merkelig som den høres ut, men for nazistene rommer den ett kardinalpunkt: Tankene er et direkte oppgjør med jøden og vitenskapsmannen Albert Einsteins relativitetsteori og dermed et oppgjør med jødedommen.

Ifølge Hörbiger stammer den hvite mann fra guddommelig sperma som har kommet til jorda med meteorer. Fra dette har det oppstått en slags hvite supermennesker – ariere – som blant annet utviklet Atlantis-sivilisasjonen, som ifølge Hörbiger ligger nær Thule på Grønland. Jesus er til og med direkte etterkommer av atlantidene, som etter Atlantis’ undergang skal ha flyktet gjennom Gobiørkenen til dalene i Himalaya-fjellene. Ifølge teorien skal disse supermenneskene før oversvømmelsen og flukten til verdens tak for 850 000 år siden ha utviklet en ekstremt avansert sivilisasjon med både fly og elektrisitet.

Propagandaplakat, hagekors, arisk soldat

De typiske ariske trekkene – atletisk kroppsbygning, blondt hår og blå øyne – gikk igjen i propagandaen. Her en plakat for den nazistiske studentbevegelsen.

© United States Holocaust Memorial Museum

I motsetning til de hvite, ariske overmenneskene står de apelignende menneskene: De svarte, jødene og mongolene, som alle ligger i evig kamp med de allmektige hvite. Den bisarre teorien er akseptert til fulle av Hitler og Himmler.

Himmler er så overbevist at han forsøker å bytte ut Darwins utviklingslære med verdensisteorien og gjøre den til gjengs undervisning i skoler og på universiteter.

Det er bakgrunnen for at fem av atlantidenes antatte etterkommere flere hundre tusen år senere befinner seg i fjellene i Himalaya – på leting etter spor fra sine fjerne, lyslokkede forfedre.

Iført tropehjelm med hakekors kjemper de tyske forskerne seg gjennom det hemmelighetsfulle og normalt hermetisk lukkede Tibet, der bare noen få europeere får innreisetillatelse. Overraskende nok får ekspedisjonen til og med lov av Tibets regent til å besøke hovedstaden Lhasa, der få fremmede og ingen tyskere før har satt sine bein.

Blåt øje
© Shutterstock

Strålende blå øyne

Ifølge nazistene var den ariske rasen alle andre raser overlegen. Et særlig arisk kjennetegn var øynene, som skulle være blå, blågrå eller grå – og ofte ble betegnet som “skinnende” eller “strålende”.

Blond hår
© Shutterstock

Blondt, glatt hår

Ordet “arier” stammer fra sanskrit, hvor “arya” betyr edel eller fortreffelig. Et kjennetegn for denne rasen var ifølge nazistene det blonde og glatte håret. Det var spesielt lyshårede menn, kvinner og barn som ble brukt i den nazistiske propagandaen.

Overkrop
© Shutterstock

Høye og slanke

Den tyske filologen Hans Günther slo i 1920-årene fast at medlemmer av den ariske rasen var slanke og høye – mennene målte i gjennomsnitt 1,74 meter. Idealet ble bl.a. hyllet i propagandafilmen “Viljens triumf” – som ble produsert i 1935.

Hoved, ansigt
© Shutterstock

Smalt ansikt med lys hud

Filologen Hans Günther beskrev den ariske rasen som langskallet, dvs. med forholdsvis lang avstand mellom ansikt og bakhode: Ansiktet skulle være smalt, og huden lys. Dette utseendet ble fremhevet av nazistene vha. deres rasepolitikk.

De innfødte blir målt

Med seg i troppen har Ernst Schäfer antropologen Bruno Beger, som med blondt hår, blå øyne, en atletisk kroppsbygning og en høyde på 1,85 meter er selve innbegrepet av nazistenes forestilling om den ekte arier. I egenskap av raseekspert er det Begers oppgave å lete etter fossile rester av de tidligere arierne, samt å registrere og måle seg frem til likheter mellom den ariske rasen og de innfødte i fjellene.

Og Beger går løs på oppgaven med det største alvor: Uansett når og hvor ekspedisjonen måtte befinne seg i det ulendte fjellterrenget, setter han i gang med studiene så snart de støter på en innfødt. Han klipper av lokker til hårprøver, han måler avstanden mellom øyenbrynene – selv kurven på neglene registrerer han.

Bruno Beger og tibetaner

Beger måler en tibetaners ansiktstrekk og hodeform. Hjemme i Tyskland ble rapportene nidkjært analysert for å bevise deres slektskap med den ariske tyske rasen.

© Bundesarchiv

Ettersom formen på kraniet går for å være en av de mest pålitelige markørene for den ariske rasen, måler han også ansikter og kranier med målebånd og noterer høyde, bredde og omkrets. Han tar dessuten avstøpninger av noen av hodene, slik at han får en særdeles livaktig maske som viser ansiktsform og -trekk i detalj og som senere vil kunne brukes til antropologisk rasebestemmelse.

Ofte er forskningsobjektene skrekkslagne når Berger går i gang med jobben sin: Først pensler han hodet deres med olje, så smører han på en tykk, gummiaktig masse, og så må «ofrene» sitte musestille og vente på at masken tørker – med strå stikkende ut fra neseborene så de kan puste.

Hitler og SS-livvagter

Hitler med sine SS-livvakter i 1925. Ytterst til venstre ses Julius Schaub, som også var Hitlers adjutant i 20 år fra 1925 til 1945.

© Berlin Document Centre

Hitler fikk en livgarde

I begynnelsen av 1923 sverget en gruppe på åtte menn at de med livet som innsats ville forsvare Adolf Hitler, som var leder av det tyske nazipartiet. Livvaktene kalte seg Stabswache og gikk med en svart militærlue smykket med et dødninghode i sølv – et hodeplagg som siden skulle bli et kjennetegn for SS.

I mai 1923 skiftet kampgruppen navn til Stosstrupp-Hitler, «Hitlers støttetropp», og telte nå cirka 100 medlemmer som alle var lojale tilhengere av Hitler. I 1925 organiserte Hitler et nytt korps av livvakter, det såkalte SS, en forkortelse for Schutzstaffel, det vil si beskyttelsesgruppe. Fire år senere, i 1929, ble Heinrich Himmler utnevnt til riksfører for SS. Eliteorganisasjonen telte på det tidspunktet bare cirka 280 mann, men under Himmler vokste korpset lynraskt, og rollen som livgarde for Hitler opphørte.

Himmler tar imot hjemvendte helter

Under ekspedisjonen fotograferer Beger bortimot 2000 innfødte, måler 376 personer og tar avstøpninger av 17. Og da han og resten av Tibet-ekspedisjonen 4. august 1939 lander i Tyskland om bord på Himmlers privatfly, som har brakt mennene den siste strekningen fra Wien til München, venter en hjertelig mottakelse.

Himmler står klar på landingsbanen til å ta imot de modige forskerne, som samme dag blir fløyet videre til en gedigen mottakelse i Berlin. Selv om Beger vil trenge mye tid på å analysere alle data-
ene, forteller han Himmler at han umiddelbart kunne gjenkjenne nordiske trekk hos overklassen i Tibet. Opptegnelsene hans kan avsløre at tibetanske adelige ofte har en høy kroppsbygning, et smalt ansikt og glatt hår.

Informasjonen begeistrer selvsagt SS-sjefen, som dessuten kan glede seg over en ubetinget propagandasuksess: 5. august 1939 og i de påfølgende dagene orienterer de tyske avisene befolkningen om ekspedisjonen under begeistrede overskrifter som «Hitlers delegasjon i Tibet» og «De første tyskere i Lhasa». Oppmuntrende lesestoff som dette er nøyaktig det Hitlers folk higer etter i en urolig tid da Føreren har vendt blikket mot Polen og alle kan høre krigstrommene slå.

“I den stille krypten står SS-riksføreren ved den åpne sarkofagen. Tause står vi i midnattsstunden foran de jordiske levningene av en udødeligs livsverk”. SS-ukebladet Das Schwarze Korps om jubileet for Henrik 1.s død, 1937.

Da forskningsresultatene omsider foreligger, kan konklusjonen imidlertid ikke underbygge teorien om ariernes tidlige tilstedeværelse i Tibet. Dataene kan derimot avsløre at befolkningen i fjellregionen ikke lever isolert, men har gjennom årtusener vært i kontakt med mange andre folkeslag og er derfor en eneste smeltedigel av vidt forskjellige etnisk opphav.

Himmler lar seg på ingen måte anfekte av resultatet. Han er fortsatt fullt overbevist om at arierteorien stemmer og insisterer på at all menneskelig kultur og alle vitenskapelige fremskritt utelukkende er et resultat av den stolte ariske arven.

Selv ser Himmler på seg selv som en ekte tysker – ja, sågar som selve reinkarnasjonen av den første tyske konge og grunnlegger av det tyske riket, Henrik 1. Fuglefanger, som inntok tronen i 919.
SS-folkene kaller Himmler «König Heinrich», kong Henrik, og Himmler fører jevnlig samtaler med den for lengst avdøde monarken, som i hans øyne er både den menneskelige og politiske forløperen for hans store idol, Hitler.

Den 2. juli 1936, nøyaktig på 1000-årsdagen for den gamle kongens død, feirer Himmler rikets første fører med en minnehøytidelighet i Quedlinburg i den østlige delen av Harz, der kongen i sin tid ble bisatt. Etter befaling fra Himmler blir stiftskirken i tiden frem til minnefesten ribbet for kristne gjenstander og i stedet utsmykket med bannere med SS-runer og hakekors.

SS-soldater, Himmler heiler, krans

Himmler heiler ved Henrik 1.s grav. SS-lederen anså kongen som far av det første tyske storrike og beundret ham for hans kamp mot slaverne.

© Scherl/Sueddeutsche Zeitung Photo/Ritzau Scanpix

Alt sammen som et ledd i Himmlers forsøk på å skape et kultsted for SS-organisasjonen, et hedensk mekka som både medlemmene og vanlige borgere kan valfarte til for å ære tyskheten. Denne visjonen kommer han et stort skritt nærmere i 1937, da det etter flere år med iherdig leting omsider lykkes arkeologene å finne noen skjelettrester i nærheten av kirken og like ved den tomme graven til kongen.

Knoklene blir straks utropt til å være de jordiske levningene til kong Henrik 1. Restene blir lagt i en sarkofag og med stor andakt bisatt i krypten 2. juli 1937, i en seremoni som SS-ukebladet Das Schwarze Korps så malende beskriver:

«Et flakkende ildskjær kaster et rødt lys over de ubevegelige rekkene av svartkledde soldater. I den stille krypten står SS-riksføreren ved den åpne sarkofagen. Tause står vi i midnattsstunden foran de jordiske levningene av en udødeligs livsverk.»

Slottet Wewelsburg

Renessanse-slottet Wewelsburg ble bygget i 1609. I dag er slottet et museum med en avdeling om nazitiden. Blant gjenstandene er SS-lederens lommekalender.

© Shutterstock

Himmler ville dyrke det okkulte på mystisk slott

Renessanseslottet nær den tyske byen Bielefeld var utsett som SS-kultens hjerte og et spirituelt samlingssted for Himmlers spesielt utvalgte menn.

I 1934 leide Himmler et slott av de lokale myndighetene, Wewelsburg ved Paderborn, for bare én riksmark i året for en periode på 100 år. Allerede før leiekontrakten var skrevet, satte Himmler SS-arkitekten Hermann Bartels til å tegne skissene til en omfattende utbygging av slottet, som skulle være verdens sentrum og det religiøse hjertet for Den svarte orden.

I det sentrale Tyskland kunne Himmler dyrke sin fascinasjon for den hellige gral og Atlantis, og slottet ble nøye klargjort til formålet.

Etter Himmlers ønske ble veggene utsmykket med runesymboler, og foruten diverse kultrom, en krypt, møtelokaler, en søylehall, et gralrom og et studierom til Himmler, ble det lagd en gedigen vinkjeller med plass til cirka 40 000 flasker. Slottets forskningsbibliotek rommet bortimot 30 000 bøker, mens det private museet huset blant annet et tre meter langt komplett fossil av en ichthyosaurus, en utdødd fiskeøgle.

Utbyggingen av Wewelsburg ble imidlertid aldri ferdigstilt. I mars 1945 ga Himmler ordre om å sprenge slottet i luften så det ikke skulle falle i hendene på fienden.

Den svarte orden får en høyborg

Himmler blir utnevnt til riksfører for SS i 1929, og siden kjemper han med suksess for å gjøre organisasjonen til nazipartiets stolthet og rasemessige elite. Med Hitlers velsignelse utformer han spesielle kriterier for hvilke medlemmer som kan opptas i korpset, som også kalles Den svarte orden.

Et eget kontor innenfor SS, Rasse- und Siedlungshauptamt (Rase- og Bosettingskontoret), har fra 1931 fått i oppgave å vurdere avstamning, evner og vandel til samtlige av de mange søkerne, og på kontorene i München gransker evaluatorer ansiktet og kroppen til de håpefulle søkerne.

Evaluatorene leter etter trekk som nazistene betrakter som nordiske – et langt kranium, et smalt ansikt, tynne lepper, en høy og slank kroppsbygning, blå øyne og lyst hår. Det er bare menn som oppfyller disse strenge kravene og ellers kan legge frem en arierattest, som slipper igjennom nåløyet til Himmlers eliteorganisasjon.

De utvalgte kan se frem til å kunne trekke i svart uniform med sølvstriper på kragen, designet av Hugo Boss, og til å bære en militærlue med et dødninghode i sølv. Himmlers visjon er at SS en dag skal komme til å danne grunnstammen i en ny mennesketype, en ubesmittet nordisk rase.

SS-soldater marcherer med bannere

SS-bannerførere marsjerte med nazistiske standarter med ordene “Deutschland erwache!” (Tyskland, våkn opp!) – et av nazipartiets mest populære slagord.

© Imageselect

Ikke lenge etter at nazistene kom til makten i 1933, begynner riksføreren å leke med tanken om å grunnlegge et SS-akademi, et spirituelt kult- og samlingssted – kun med adgang for SS-medlemmer. Der skal Himmlers rasemessige elite lære å tenke som de gamle mestre og bli stimulert intellektuelt, slik at de nye ariske herrene er forberedt når de inntar sin plass i historien.

Til akademiet sitt drømmer Himmler om et kjempeslott på et magisk sted, og et slikt sted finner han i Westfalen nær Paderborn. Der ligger slottet Wewelsburg, som stammer fra det 17. århundre, midt i et idyllisk område med skog og små daler.

I begynnelsen av november 1933 besøker Himmler slottet for første gang – og han er solgt. Slottet har tykke murer som reiser seg truende over bakkelandskapet, en perfekt ramme for en høyborg for Den svarte orden.

SS-kasket

Kraniet med to korslagte knokler prydet SS-soldatenes kasketter. Symbolet stammet opprinnelig fra et prøyssisk husarregiment grunnlagt på 1700-tallet.

© Shutterstock

Det riksføreren først og fremst legger merke til, er imidlertid den særegne arkitekturen: Grunnplanet er ganske enestående utformet som en trekant der den ene spissen peker mot det høye nord. Sett med Himmlers øyne i retning mot stedet der Atlantis lå og som innbyggerne i sin tid flyktet fra til Tibet.

Himmler leier straks stedet av de lokale myndighetene og setter SS-arkitekten Hermann Bartels på oppgaven med å om- og utbygge slottet i overensstemmelse med Himmlers egne ønsker. Planene endrer seg konstant og blir stadig mer høytflyvende og prangende: Det skal innredes et kultsted der man kan dyrke den nordiske guden Odin, og et av rommene skal renoveres og vies den hellige gral.

Et privat museum, en vinkjeller, en kuppelsal med et gigantisk hakekors i taket, et skattkammer der Himmler kan oppbevare blant annet dødninghoderingene tatt fra falne SS-folk, et gedigent bibliotek, en krypt som er viet Henrik 1. – riksførerens ønskeliste vokser konstant.

For at planene skal kunne realiseres, oppretter Himmler i 1939 en KZ-leir (konsentrasjonsleir) i nærheten, slik at han ikke risikerer å slippe opp for arbeidskraft til det monumentale byggeprosjektet.

Himmler førte dagbok under alle sine år som SS-leder.

© Ullstein bild/Getty images, Warrelics

Blekket beviser at Himmlers dagbøker er ekte

I et russisk militærarkiv i byen Podolsk sør for Moskva fant historikere i 2013 Heinrich Himmlers dagbøker, som ble beslaglagt av Den røde armé i 1945. Dagbøkene dekker årene 1937–1938 og 1944–1945 og inneholder en ubegripelig blanding av familiehygge og massemord – blant annet en telefonsamtale med datteren Gudrun om formiddagen, overværelse av massemord på jødiske kvinner og barn om ettermiddagen og middag med SS-offiserer om kvelden.

I motsetning til Hitlers dagbøker, som ble publisert av den tyske avisen Bild i 1983, regnes Himmlers opptegnelser som ekte. Analysen av bøkene konsentrerte seg spesielt om blekket. Med en egen teknikk kalt kromatografi kunne forskerne analysere fargesammensetningen i blekket og med stor nøyaktighet fastslå om det var det samme som det som ble fremstilt på 1930- og 1940-tallet. Også papiret, håndskriften og omslaget ble underkastet grundige undersøkelser, og konklusjonen var entydig: Dagbøkene har tilhørt Heinrich Himmler.

Forskere gransker helleristninger

For at Wewelsburg skal bli en suksess som ledelsesakademi og ideologisk utdanningssenter for SS, setter riksføreren fortgang i forskningen på forhistorisk tid. Ariernes tapte historie og religion skal rekonstrueres – først når vitenskapsfolkene hans har lyktes med å kaste lys over arierne, er det ifølge Himmler mulig for SS å gjenskape den gylne æra fra den nordiske fortiden i all sin prakt.

Fra forskningsinstituttet Ahnenerbes hovedkontor i Berlin dirigerer Heinrich Himmler ekspedisjoner ut i alle verdenshjørner i jakten på spor etter ariernes ærefulle fortid. Det er i særlig grad legender og myter som er drivkraften bak de utallige ekspedisjonene. Den slags er Himmler dypt fascinert av ettersom han anser mytene for å være så mye mer enn fortellinger – de inneholder arisk visdom, mener han.

I 1936 sender han for eksempel vitenskapsmennene sine til Danmark, Sverige, Norge og Finland for å finne spor etter tidlige ariere. I de nordiske landene studerer forskerne helleristninger, det vil si forhistoriske symboler og tegn som er risset i fjell og steinblokker. De tyske forskerne er overbeviste om at helleristningene er verdens eldste skriftsystem – et nå utdødd arisk skriftspråk som har dannet grunnlaget for kileskriften, hieroglyfene og alfabetet. Nå gjelder det bare å dekode symbolene, en oppgave som forskerne under ledelse av den nederlandske professoren Herman Wirth kjemper forgjeves for å fullføre.

“Professor Wirth bør vite at hvis ikke SS hadde beskyttet ham, ville han i dag sittet i fengsel eller i en arbeidsleir”. Heinrich Himmler.

En av Wirths kongstanker er at den nordiske rasen stammer fra Thule på Grønland, som en gang var en vidunderlig, magisk hage. I nederlenderens øyne er Thule synonymt med det forsvunne Atlantis. Men selv om Wirth gransker all verdens geologiske og arkeologiske studier, klarer han ikke å finne beviser for en tidlig nordisk sivilisasjon.

Føreren rister på hodet av Wirth og betegner forskningen hans som «en samling løse rykter og sagn» og «vage nordiske forestillinger», og heller ikke Himmler er fornøyd. Etter som tiden går, mister han tilliten til professoren som var med på å grunnlegge Ahnenerbe og som viser seg å være en viktigper som overskrider budsjettene og ikke leverer varen.

«Professor Wirth bør vite at hvis ikke SS hadde beskyttet ham, ville han i dag sittet i fengsel eller i en arbeidsleir», slår Himmler fast da Wirth etter oppholdet sitt i de nordiske landene kommer hjem til Berlin – og til en kald skulder. Som en direkte konsekvens av Hitlers sviende kritikk fratar Himmler i 1937 Wirth posten som direktør for Ahnenerbe og forbyr ham å publisere bøker og holde forelesninger.

SS-soldater, Heinrich Himmler

Under sin jakt på den germanske urstammen besøkte Himmler Norge i 1941.

© www.szukajwarchiwach.gov.pl/jednostka

Dette vet historikerne med sikkerhet:

Himmler jaktet på ariernes opphav

  • Riksføreren trodde at den hellige gral eksisterte og var skjult i Frankrike.
  • Himmler sendte ekspedisjoner på jakt etter ariernes biologiske opphav.
  • Slottet Wewelsburg ble leid av SS og innrettet som senter for en kult der de bl.a. kunne dyrke nordisk mytologi.
  • SS-kultens medlemmer mente at Atlantis var mer enn en myte – et virkelig sted som hadde eksistert for tusenvis av år siden.
  • 5000 medlemmer var det i Himmlers “gamle garde” – de aller første SS-medlemmene som nøt spesielle privilegier og bl.a. var mottakere av den spesielle dødninghoderingen.

Tors hammer skal gjenoppstå

Mangelen på vitenskapelige gjennombrudd i Ahnenerbe ser allikevel ikke ut til å plage Himmler. Han svermer fortsatt for alt som smaker av mystisisme og okkultisme. Det som fascinerer spesielt, er den islandske eddadiktningen, som han anser som en av de rikeste kildene til ariernes intellektuelle historie. Særlig fortellingene om Tor og hammeren hans Mjølner, som beskrives som det sterkeste og mest presise våpenet i verden, er noe som opptar riksføreren.

Sett med Himmlers øyne er hammeren utvilsomt et forhistorisk elektrisk våpen, utviklet av arierne naturligvis.

Himmler håper at vitenskapsfolkene ved Ahnenerbe skal klare å skape et lignende våpen til de tyske soldatene, slik at de kan knuse fiendene av det tredje rike. I et brev til forskerne skriver han:

«Undersøk følgende: Finn alle de stedene i den nordiske, germanske, ariske kulturkrets der det foreligger en tradisjon for lyn, tordenskrall, Tors hammer, hammere som flyr i luften eller blir kastet, samt alle skulpturer av guden der han er avbildet med en liten håndøks som sender ut lyn.

Jeg er overbevist om at det ikke er snakk om naturlig lyn og torden, men at det snarere dreier seg om en tidlig, høyt utviklet form for krigføring blant forfedrene våre.»

Reinhard Heydrich, SS

Reinhard Heydrich (i midten) var Himmlers protesjé og mannen som tenkte ut detaljene i Holocaust.

© Shutterstock

Slik Himmler ser det, avhenger fremtiden til SS av en inngående forståelse av fortiden og studier av sagaer og myter, og derfor har han et godt øye til middelalderforskeren og arkeologen Otto Rahn, som har viet livet sitt til å finne den hellige gral.

Ifølge skrifter fra middelalderen er den hellige gral det begeret som Jesus drakk av under den siste nattverden og som siden sto under Jesu kors og samlet opp blodet hans.

På 1100-tallet startet jakten på relikvien, som er blitt et symbol på den ypperste innsikt. Ifølge Rahn er legenden om gralen av arisk opprinnelse, og han hevder at alle som kaster et blikk på den, vil leve evig. Så ettertraktet er gralen at generasjoner av forskere og håpefulle amatører har strevd og lett overalt, fra Kypros i øst til Nord-Amerika i vest. Otto Rahn, derimot, mener å vite nøyaktig hvor gralen skjuler seg: i ruinene av borgen Montségur, som ligger på en lett tilgjengelig fjelltopp i den franske Languedoc-regionen.

Borgen var den siste bastionen til den religiøse sekten katarene, og der voktet de angivelig over sin mest dyrebare skatt. Da en hær på flere tusen katolske biskoper og kongelige soldater i 1244 stormet borgen – som de hadde døpt Satans synagoge – og brente katarene på bålet, klarte en liten flokk katarmunker ifølge overleveringen å flykte med gralen gjennom hemmelige ganger.

Gral-bok blir bestselger

Otto Rahn er overbevist om at gralen fortsatt befinner seg et eller annet sted ved ruinene av festningen i Montségur, og i 1931 var han på stedet for å lete, men forgjeves. I 1933 skriver han boken «Kreuzzug gegen den Gral», «Korstog mot gralen», og det er nettopp dette spesielle verket som vekker Heinrich Himmlers interesse.

SS-sjefen sender i 1933 Rahn et telegram der han tilbyr ham 1000 riksmark for å skrive en oppfølger til boken om jakten på gralen – og som en del av avtalen gir han Otto Rahn den mest utakknemlige oppgaven en forsker kan bli pålagt: å finne den sagnomsuste gralen.

Som det forventes av ham, slutter Rahn seg til SS og trekker i ordenens svarte uniform. Nok en gang reiser Rahn til Frankrike, og denne gangen legger han også turen innom Italia og Island for å lete etter gralen, men igjen kommer han hjem tomhendt. For å kjøpe seg tid utgir han i 1937 enda en bok der han forteller om ekspedisjonen. Verket flommer over av pseudovitenskapelige påstander og mystiske referanser, men Himmler sluker den rått og bestiller 5000 eksemplarer, innbundet i det fineste lær, som han deler ut til nazilederne, deriblant Hitler.

Dolk, æresdolk

Hvert år sverget nye SS-medlemmer troskap til Hitler under en storslått seremoni den 9. november. Her mottok mennene æresdolken, som var en del av uniformen. SS-mottoet “Min ære heter troskap” var inngravert i dolkens blad.

© History Archive

Da Rahn leser i den ferdigtrykte boken, ser han til sin forskrekkelse at det er blitt føyd til et antisemittisk avsnitt som han – som selv har jødisk blod i årene – ikke har hatt noe som helst med å gjøre.
Ikke lenge etter at boken har kommet ut, blir Rahn dømt til tre måneder som vakt i konsentrasjonsleiren i Dachau fordi han ble tatt på fersk gjerning med å ha sex med en annen mann under et drikkegilde. Opplevelsene i leiren sjokkerer og skremmer ham, og skamfull over naziregimets sanne natur skriver han til en venn: «Det er umulig for en tolerant, liberal mann som meg å bo på et slikt sted som fødelandet mitt har utviklet seg til.»

Dypt resignert forsøker han i 1939 å trekke seg fra SS, og selv om Himmler tilsynelatende aksepterer anmodingen hans, har SS-sjefen ingen intensjon om å la ham slippe så lett. SS er ikke en organisasjon man uten videre kan melde seg ut av. Da Otto Rahn opplever at Himmlers snikmordere puster ham i nakken, klatrer han opp på en snøkledd fjelltopp i Tyrol i Østerrike der han 13. mars 1939 – til alles forundring – blir funnet død, frosset i hjel i en alder av bare 35 år.

Himmler hadde så stor tro på at Rahn skulle klare å finne gralen at han viet et helt rom til den på slottet Wewelsburg. Men i løpet av 1939 inntreffer det hendelser som fortrenger Himmlers ergrelse over troféet som mangler.

I september samme år invaderer Tyskland Polen, verdenskrigen bryter ut og SS-riksføreren får det travelt som aldri før. Hans betrodde oppgave blir nå å organisere utryddelsen av jødene, og snart går han over i historien som arkitekten bak Holocaust, nazistenes folkemord på seks millioner jøder under 2. verdenskrig.

Historiens, største, Troja
© HISTORIE

Historiens største gåter

Denne artikkelen er fra bokserien “Historiens største gåter”. Hvert bind går i dybden på mysterier om alt fra tempelridderne til nazistenes okkulte verden.

Se mer på: www.historienet.no/gåter