Fornekterne har medvind på nettet

Trass i at holocaust er bekreftet av tusenvis av vitneutsagn og offisielle dokumenter, nekter mange for at jødeutryddelsene fant sted.

17. januar 2011 av Else Christensen

Helt til han tok sitt eget liv i 1945, hevdet SS-sjef Heinrich Himmler at Europas jøder døde en naturlig død i konsentrasjonsleirene, som følge av smittsomme sykdommer.

Himmlers utsagn ble fundamentet som de tidligste holocaustfornekterne baserte teoriene sine på. Franskmannen Paul Rassinier, som er en av fornektelsens opphavsmenn, hevder i sin bok La Passage de la Ligne (Å gå over streken) fra 1948, at det nok forekom enkelte tilfeller av drap og gassing, men at de var ekstremisters verk og ikke nazistisk politikk.

«Aldri på noe tidspunkt hadde Det tredje rikets ansvarlige myndigheter til hensikt å gi ordre om – og de ga heller ikke ordre om – utryddelse av jøder», påsto Rassinier.

Siden Rassiniers bok har konspirasjonsteoriene bare vokst seg større og større. Internett flommer over av myter som skal bevise at nazistenes folkemord aldri fant sted. Konspirasjonsteoriene kan tilsynelatende se ut til å ha noe for seg, men motsier i praksis alle vitenskapelige og historiske fakta.

Holocaust er bekreftet av vitnesbyrd fra de mange tusen overlevende, av utsagn fra SS-vakter, og ikke minst i de hundretusenvis av offisielle dokumenter som nazistene ikke rakk å destruere før krigen var erklært over.

Myte bygger på foreldet fakta

En av de mest utbredte fornektermytene er at Birkenau-krematoriets kjeller ikke kunne ha vært brukt som gasskammer fordi dørene svingte innover, og ikke ville kunne åpnes hvis rommet var fullt av døde. Gasskamrene var derfor i virkeligheten bare vanlige likkjellere, hevder de. Argumentasjonen bygger imidlertid på de eldste arkitekttegningene av Krematorium II i Auschwitz-Birkenau, der det var tegnet inn en dør som åpnet innover.

Senere byggetegninger viser imidlertid tydelig at døren ble forandret slik at den ble åpnet utover da beslutningen om å bygge gasskammer i krematoriet ble tatt i 1943. De mange nyere arkitekttegningene velger holocaustfornekterne å ignorere, akkurat som at de ser bort fra for eksempel bestillingen av gasstette dører til krematoriet.

I begynnelsen var det bare de mest ekstremistiske – eller godtroende – som lyttet til holocaustfornekterne, men midt på 1970-tallet endret tilhengerne karakter. Fornekterne gikk over til en mer akademisk skrivestil, med fotnoter og henvisninger til anerkjente forskere og institusjoner. Mange av dem smykket seg også med akademiske titler. Noen av dem – men ikke alle – var falske. Bevisførselen besto nå av innviklede kjemiske og tekniske tekster og sammenhenger bygd på blant annet falske dokumenter. Alt sammen med det formål å overbevise leseren om at jødeutryddelsen aldri hadde funnet sted.

Med utbredelsen av Internett har fornekterne fått mulighet til å spre teoriene sine til et enda bredere publikum. Men alltid med fornekternes spesielle kjennetegn: detaljer tatt ut av sin sammenheng, som dermed tilsynelatende klart understøtter påstandene deres.

Kanskje du er interessert i