Hva er Holocaust?
Holocaust er den vanligste betegnelsen på det systematiske folkemordet som det tyske nazistpartiet NSDAP begikk mot jødene i årene 1941-1945.
Holocaust kostet seks millioner jøder livet, men også fysisk og mentalt utviklingshemmede, romfolk, homoseksuelle og politiske motstandere ble forfulgt og drept av nazistene.
Nazistene brukte ikke selv begrepet Holocaust, men skjulte folkemordet under navnet "Endlösung der Judenfrage" - eller på norsk "den endelige løsningen på jødespørsmålet".
Da Hitler ble Tysklands kansler i 1933, forsøkte han og nazistpartiet å besvare "jødespørsmålet" med en rekke apartheidlignende lover som skilte jødene fra det tyske samfunnet.
Mest kjent var Nürnberglovene, som i 1935 fratok Tysklands mer enn 500.000 jøder (drøyt én prosent av befolkningen) deres tyske statsborgerskap.
Ekteskap og seksuell omgang mellom jøder og "tyskere" ble forbudt, og en lang rekke andre lover fratok jødene deres rettigheter og isolerte dem i samfunnet.
Jødiske borgere står i kø ved en politistasjon i Østerrikes hovedstad Wien. Her skal de søke om et såkalt exit-visum så de kan reise ut av landet og legge det nazistiske redselsregimet bak seg.
Holocaust gikk inn i sin avgjørende fase i januar 1942, da Hitlers indre krets møttes under den såkalte Wannsee-konferansen for å diskutere "jødeproblemet".
Føreren hadde selv tydeliggjort sin holdning til saken noen uker tidligere under et privat møte med en rekke toppnazister som bl.a. talte propagandaminister Joseph Goebbels og SS-leder Heinrich Himmler.
"Hva angår det jødiske spørsmål er Føreren fast bestemt på å gjøre rent bord," skrev Joseph Goebbels dagen etter møtet med Hitler: "Verdenskrigen er her, utryddelsen av jødene må være den nødvendige konsekvens. Dette spørsmål må vi anskue uten sentimentalitet ”.
Kort etter begynte deporteringen av jøder fra de tyske territorier til KZ-leirer som Auschwitz og Treblinka, der tusenvis av jøder daglig ble gasset til døde.
1,5 millioner jøder ble drept på tre måneder
En undersøkelse fra 2019 viser at nazistene gasset eller skjøt i hjel 1,5 millioner polske jøder på bare 100 dager i august, september og oktober 1942.
Det betyr at gjennomsnittlig 15.000 jøder ble drept hver dag, noe som gjør de tre månedene i 1942 til den mest drapsintense perioden av Holocaust - og sannsynligvis i menneskehetens historie.
Den brutale klappjakten på polske jøder gikk under kodenavnet Aktion Reinhard - oppkalt etter toppnazisten Reinhard Heydrich, som var en av hovedarkitektene bak planen om å utrydde de europeiske jødene.
Reinhard Heydrich ble kalt Hitlers blonde bøddel og anses for å være mannen bak detaljplanleggingen av Holocaust.
Aksjonen begynte i mars 1942 og varte i 21 måneder. Målet var å utrydde alle jøder som bodde i generalguvernementet Polen - den delen av Polen som var okkupert av Tyskland, men ikke innlemmet i Det tyske riket.
Til dette formålet oppførte nazistene KZ-leirene Bełźec, Sobibór og Treblinka. I motsetning til for eksempel Auschwitz, som også brukte sine mer enn hundre tusen fanger til tvangsarbeid, fungerte de nye leirene utelukkende som utryddelsesleirer med et enkelt formål: Industrielt massemord i uhørt skala.
Hva betyr Holocaust?
Ordet holocaust stammer fra det greske ordet holókauston, som betyr helt (holós) brent (kaustos).
Holocaust ble første gang brukt av engelske krønikeskrivere rundt år 1190 for å beskrive massakren på jøder under den engelske kongen Rikard Løvehjerte.
Holocaust var dog ikke utelukkende knyttet til jøder og ble fra 1600-tallet brukt som synonym for store massakrer.
I oktober 1941 ble jødenes situasjon for første gang betegnet som holocaust på engelsk av magasinet The American Hebrew. Det var dog først i 1960-årene at nazistenes forsøk på å utrydde jødene ble alminnelig kjent som Holocaust.
Hvorfor ville nazistene utrydde jødene?
Antisemittisme var en av hjørnesteinene i den nazistiske ideologien.
Jødene ble oppfattet som en "antirase" hvis uttalte mål var å se den ariske (les: tyske) rase fornedret og til slutt utslettet.
Nazistene mente at de laverestående rasene forurenset den ariske rasen og sto i veien for nazistenes drøm om å skape et sterkt og overlegent Tyskland med en sunn og levedyktig befolkning.
Kimen til Holocaust ble lagt gjennom mange års antisemittisk propaganda om at det tyske folks overlevelse var avhengig av jødenes endelikt.
Jødene ville overta verden
Jødehatet ble unnfanget, satt ut i livet og spredt til det tyske folket under kyndig overoppsyn av propagandaminister Joseph Goebbels.
Gjennom sitt ministerium kontrollerte Goebbels pressen og kulturlivet fullstendig. Den antisemittiske propagandaen ble trykt i aviser og på plakater og gjengitt på film.
Jødene ble konsekvent fremstilt som laverestående og forbryterske karakterer som snyltet på det tyske samfunnet og sto i ledtog med både kommunismen og kapitalismen med det formål å erobre verdensherredømmet.
Nazistisk propagandaplakat som portretterer jøden som en slags skjult dukkefører som står bak alt fra bolsjevismen og internasjonal kapitalisme til USAs regjering.
Antisemittismen, som i siste ende gjorde Holocaust mulig, var imidlertid ikke en tysk oppfinnelse.
Opp gjennom 1800- og 1900-tallet ble jødiske minoriteter i Russland og Europa forfulgt. Mange hadde en forestilling om at jødene hadde hemmelige globale nettverk der de jobbet for å overta verdensherredømmet.
Som Joseph Goebbels skrev i sin faste leder i den tyske propagandaavisen "Das Reich" i 1943:
"Alle jøder tilhører fra fødselen og i kraft av sin rase en internasjonal konspirasjon mot det nasjonalsosialistiske Tyskland (...) Og hvis vi taper krigen mot dem, vil det harmløst utseende jødiske folket forvandle seg til rasende ulver."
Hvor mange KZ-leirer var det?
Holocaust er mest beryktet for sine konsentrasjonsleirer - KZ-leirer - som fungerte som en slags dødsfabrikker som effektivt og brutalt utslettet et ufattelig antall jødiske menn, kvinner og barn under 2. verdenskrig.
Den mest kjente og også mest beryktede konsentrasjonsleiren er Auschwitz, som ble opprettet i en forlatt kaserne i det sørvestlige Polen i 1940.
I 1942 ble Auschwitz omdannet til en utryddelsesleir der tusenvis av jødiske menn, kvinner og barn daglig ble sendt direkte fra transporttogene til gasskamrene.
Auschwitz var imidlertid langt fra den eneste konsentrasjonsleiren som ble tatt i bruk under Holocaust.
Det amerikanske minnemuseet for Holocaust (U.S. Holocaust Memorial Museum) anslår at nazistene rådde over hele 980 konsentrasjonsleirer.
I tillegg etablerte tyskerne også ca. 30.000 slaveleirer, 1150 jødiske ghettoer og 500 bordeller med sexslaver for de tyske soldatene.
Hva skjedde etter Holocaust?
Holocaust var det 20. århundrets klart største og mest intense folkemord, og nazistenes utryddelse av seks millioner jøder står i dag tilbake som et absolutt lavpunkt i Europas historie.
Umiddelbart etter 2. verdenskrig begynte straffeforfølgelsen av de verste tyske krigsforbryterne.
Rettssakene fant sted i den tyske byen Nürnberg og fikk navnet Nürnbergprosessen.
Hermann Göring ble dømt til døden ved hengning men begikk selvmord med cyanid i fengselscellen før henrettelsen kunne finne sted.
I alt 24 toppnazister - inkludert Luftwaffe-sjef Hermann Göring, riksminister Martin Bormann og utenriksminister Joachim von Ribbentrop - sto tiltalt for forbrytelser begått under Holocaust.
Av de anklagede ble tre frifunnet og 12 dømt til døden, mens resten fikk lange fengselsstraffer. To saker ble ikke avsluttet på grunn av sykdom og selvmord.
TV-serie førte til selvransakelse
I kjølvannet av 2. verdenskrig satte store flyktningstrømmer kursen mot Israel, som i mai 1948 ble opprettet som en selvstendig jødisk stat.
Jødene hadde kjempet for å få etablert sin egen stat i det bibelske hjemlandet siden slutten av 1800-tallet, men det var først etter Holocaust at FN besluttet å dele Palestina i to og gi jødene halvparten av territoriet.
Det tok lang tid før Holocaust og det tyske folks medvirkning til krigsforbrytelsene begynte å synke inn i Tyskland, som fra 1949 og frem til Berlinmurens fall var delt i to separate tyske stater - det kommunistiske Øst-Tyskland og Vest-Tyskland, som ble etablert av de allierte landene USA, Storbritannia og Frankrike.
I de følgende tiårene betalte den vesttyske regjeringen erstatning til ofrene for Holocaust og til staten Israel, og på midten av 1960-tallet ble Holocaust fast pensum i folkeskolene i Vest-Tyskland.
Det var imidlertid først da den amerikanske TV-serien "Holocaust" traff de tyske TV-skjermene i 1979 at Holocaust for alvor fikk en plass i befolkningens bevissthet.
For første gang ble den vanlige tysker stilt overfor jødeutryddelsene og ble tvunget til å ta stilling til den passiviteten som hadde preget flertallet av tyskerne under krigen.
Viktigst av alt fikk serien nye generasjoner til å stille foreldre og besteforeldre spørsmål om deres rolle i jødeforfølgelsene.