Ordet holocaust stammer fra det greske ordet holókauston som betyr helt (holós) brent (kaustos).
Holókauston er en spesiell form for dyreofring hvor offerdyret blir fullstendig brent til aske. I gresk og romersk mytologi ville gudene bare ha denne typen offer.
Ordet ble første gang brukt av engelske krønikeskrivere cirka 1190 til å beskrive massakren på jøder under den engelske kongen Rikard Løvehjerte.
Men ordet var ikke spesielt forbundet med jødene, og fra 1600-tallet ble det brukt som synonym for store massakrer.
I 1895 beskrev avisen The New York Times f.eks. osmanenes mord på de kristne armenerne som holocaust.
I oktober 1941 ble jødenes situasjon for første gang betegnet som Holocaust (med stor H) på engelsk i bladet The American Hebrew.
Men det var først i 1960-årene at nazistenes forsøk på å utrydde jødene ble kalt Holocaust i brede kretser.