Løgnene om holocaust lever

Siden Rassiniers bok har konspirasjonsteoriene bare vokst seg større og større. Internett flommer over av myter som skal bevise at nazistenes folkemord aldri fant sted.

Konspirasjonsteoriene kan tilsynelatende se ut til å ha noe for seg, men motsier i praksis alle vitenskapelige og historiske fakta.

Holocaust er bekreftet av vitnesbyrd fra de mange tusen overlevende, av utsagn fra SS-vakter, og ikke minst i de hundretusenvis av offisielle dokumenter som nazistene ikke rakk å destruere før krigen var erklært over.

Myte bygger på foreldet faktum

En av de mest utbredte fornektermytene er at Birkenau-krematoriets kjeller ikke kunne ha vært brukt som gasskammer fordi dørene svingte innover, og ikke ville kunne åpnes hvis rommet var fullt av døde.

Gasskamrene var derfor i virkeligheten bare vanlige likkjellere, hevder de.

Argumentasjonen bygger imidlertid på de eldste arkitekt-tegningene av Krematorium II i Auschwitz-Birkenau, der det var tegnet inn en dør som åpnet innover.

Senere byggetegninger viser imidlertid tydelig at døren ble forandret slik at den ble åpnet utover da beslutningen om å bygge gasskammer i krematoriet ble tatt i 1943.

De mange nyere arkitekttegningene velger holocaustfornekterne å ignorere, akkurat som at de ser bort fra for eksempel bestillingen av gasstette dører til krematoriet.

I begynnelsen var det bare de mest ekstremistiske – eller godtroende – som lyttet til holocaustfornekterne, men midt på 1970-tallet endret tilhengerne karakter.

Fornekterne gikk over til en mer akademisk skrivestil, med fotnoter og henvisninger til anerkjente forskere og institusjoner. Mange av dem smykket seg også med akademiske titler.

Noen av dem – men ikke alle – var falske. Bevisførselen besto nå av innviklede kjemiske og tekniske tekster og sammenhenger bygd på blant annet falske dokumenter.

Alt sammen med det formål å overbevise leseren om at jødeutryddelsen aldri hadde funnet sted.Med utbredelsen av Internett har fornekterne fått mulighet til å spre teoriene sine til et enda bredere publikum.

Men alltid med fornekternes spesielle kjennetegn: detaljer tatt ut av sin sammenheng, som dermed tilsynelatende klart understøtter påstandene deres.

FAKTA:

Mange konsentrasjonsleir-fanger døde av tyfus og andre smittsomme sykdommer, men ikke så mange at det rettferdiggjør det antallet krematorieovner nazistene fikk installert i for eksempel Auschwitz.

Rommene som fornekterne påstår er likkjellere, kunne dessuten varmes opp. Det ville vært helt uhensiktsmessig hvis det var snakk om rom til oppbevaring av lik.

Oppvarmingsinstallasjonene sikret gasskamrene en konstant temperatur på 26-27 grader. Da virker Zyklon B mest effektivt.

FAKTA:

Påstanden er en klassiker blant fornektere, som konsekvent sammenligner nazistenes brenning av fanger med vanlig kremering. Her er formålet å gi de etterlatte en fin og jevn aske med hjem.

Ovnen må derfor stenges av mellom hver kremering, slik at asken fra forskjellige lik ikke blir blandet. Nazistene brukte i stedet metoder som best kan sammenlignes med industriell massebrenning.

Fylles ovnen konstant med nye lik, får den en langt høyere gjennomsnittstemperatur. Dessuten går litt under halvparten av tiden i krematorier i dag reelt med til å brenne selve overkroppen.

Enda så uhyggelig det virker, så var dette noe nazistene kjente godt til. Derfor ble medlemmer av Sonderkommando beordret til å denge løs med jernstenger på overkroppen til de brennende likene.

Ifølge overlevende ble dette kalt «å røre i likene». Praksisen gjorde kremeringstiden i ovnene betydelig kortere.

FAKTA:

Den uhyggelige kjennsgjerningen er at Zyklon B faktisk virker bedre på mennesker enn på lusene middelet opprinnelig var beregnet på å utrydde.

Mennesker dør 5-10 minutter etter at de er gasset ved en konsentrasjon på bare 300 ppm (parts per million).

Lus, derimot, er kaldblodige vesen med et mye lavere stoffskifte. De dør først mange timer etter en eksponering på opptil 16 000 ppm.

En annen fordel med å bruke Zyklon B-gassen var at den allerede var i bruk i konsentrasjonsleirene, og derfor var forholdsvis enkel å få tak i uten å vekke mistenksomhet.

FAKTA:

I teorien stemmer det at store mengder Zyklon B i luften sammen med varmen fra ovnene ville ha forårsaket en kraftig eksplosjon i krematoriene.

Men vitenskapelige under-søkelser har vist at den svært konsentrerte gassmengden som var påkrevd for å utrydde mennesker i gasskamrene, var 200 ganger lavere enn mengden som skal til for å frembringe en eksplosjon.

Så selv om nazistene hadde dosert gassen svært rundhåndet, ville mengden fremdeles ha vært altfor liten til å forårsake en eksplosjon.

FAKTA:

Selv om teorien bak er riktig, er utsagnet feil av flere grunner. Først og fremst fordi konsentrasjonene og mengden gass som ble brukt var altfor liten, og eksponeringstiden for kort.

Normalt var gassen maksimalt 20-30 minutter i gasskamrene – ikke nok til å danne avleiringer, ifølge eksperter.

Dessuten vet historikere fra medlemmer av Sonderkommando – jøder som ble tvunget til å arbeide i krematoriene – at både vegger og gulv i gasskamrene ble vasket grundig etter hver henrettelse.

Vaskingen var nødvendig, for ifølge SS-folk og Sonderkommando var kamrene tilsølt med blant annet blod, urin og ekskrementer. I 1944 sprengte nazistene gasskamrene i luften da de rømte Auschwitz.

Ruinene har derfor stått delvis under vann i en årrekke – og gassrestene har blitt vasket bort i langt høyere grad enn i for eksempel avlusingsrommene, som fornekterne ofte sammenligner med.

Likevel har vitenskapelige undersøkelser flere ganger faktisk bekreftet eksistensen av Zyklon B-gass i murruinene etter gasskamrene.

FAKTA:

Forskere anslår at mellom 5,5 og 6 millioner jøder ble drept under jødeutryddelsen. Myten om at «bare» 200 000 døde stammer fra boken «General Psychologus» skrevet av den ukjente forfatteren Alexander Scronn.

Navnet er trolig et pseudonym, og boken ble utgitt i 1965 i Brasil, som tok imot mange tyske nazister etter krigen. Scronn hevder at han baserer utsagnet sitt på opplysninger fra Det internasjonale Røde Kors.

Røde Kors har flere ganger gått ut med kraftige dementier av Scronns tese, men det har ikke hindret fornekterne i å fortsette å føre Alexander Scronn som sannhetsvitne.

FAKTA:

Påstanden om Hitlers uskyld i holocaust er sist fremført av den britiske selvlærte historikeren David Irving. Jødehatet var imidlertid selve fundamentet for Hitlers politikk:

«Når jeg en gang får makten for alvor, vil utryddelsen av jødene være min første og viktigste oppgave», fastslo Hitler allerede i 1919 til journalisten Josef Hell.

Etter hvert som krigen skred frem, ble skytingen og senere gassingen nøye overvåket og kontrollert av såvel Hitler som Himmler.

Føreren ga som regel alle sine ordrer muntlig til få mennesker om gangen, og derfor eksisterer det ingen skriftlig ordre underskrevet av Hitler.

Men blant annet har Rudolf Höss, kommandant i Auschwitz, i et vitneutsagn erklært at han i forkant av utryddelsene ble kalt inn til et møte med Himmler i Berlin. Himmler sa følgende:

«Føreren har gitt ordre om den endelige løsningen på jødespørsmålet. Vi, SS, må utføre denne ordren. De eksisterende utryddelsessentrene østpå er ikke i stand til å gjennomføre de planlagte store aksjonene. Jeg har derfor sett meg ut Auschwitz til dette formålet».