Allerede flere år før 2. verdenskrig var slutt visste de allierte at nazistene tok livet av jøder.
Våren 1942 fortalte for eksempel amerikanske journalister som hadde vært i Tyskland at tyskerne drev “åpen jakt” på baltiske jøder og sannsynligvis hadde drept ca. 100.000 jøder bare i Baltikum.

Tusenvis av KZ-fanger mistet livet etter at leirene ble befridd fordi de utmagrede kroppene deres ikke klarte det plutselige inntaket av mat. Derfor måtte fangene “lære” å spise igjen over en lengre periode.
Senere samme år utga den polske eksilregjeringen i London en rapport som bekreftet at Hitlers soldater systematisk samlet og drepte polske jøder.
Opplysningene nådde også aviser i bl.a. England og USA. “Massakre på jøder – over 1.000.000 døde siden krigen begynte,” skrev London Times.
Den 13. desember 1942 skar den amerikanske radiojournalisten Edward R. Murrow gjennom: “Millioner av mennesker, de fleste jøder, blir samlet sammen med ubarmhjertig effektivitet og drept. Ordet ‘konsentrasjonsleir’ er ikke lenger nok – nå er det bare mulig å kalle det utryddelsesleirer.”
Storbritannia, USA og Sovjetunionen sendte fire dager senere ut en erklæring som fastslo at Tyskland “nå setter Hitlers hensikt om å utrydde Europas jødiske befolkning ut i livet.”




De fleste KZ-leirene ble befridd da tyskerne trakk seg tilbake fra bl.a. Polen i krigens siste år.
Fangedrakter
var det bare de yngste og sterkeste innsatte som fikk, de som kunne utføre tvangsarbeid. Striper på draktene gjorde det lettere å finne fangene hvis de flyktet.
Lommer
var sjeldne i KZ-leirene og satt ofte bare på drakter til fanger som utførte administrative oppgaver. Lommene gjorde det bl.a. mulig å skjule ekstra matrasjoner.
Amerikanerne
befridde Dachau den 29. april 1945 og brukte KZ-leiren til å gjennomføre en stor rettssak mot tyske krigsforbrytere. Bl.a. ble de fleste av leirens ledere dømt til døden.
Men omfanget av Holocaust ble ikke klart før KZ-leirene ble befridd i 1944-45.
“Soldatene ble møtt av et grusomt syn, lyder og lukter som gikk over all forstand – mishandling så enorm at en normal hjerne ikke kan fatte den,” skrev en amerikansk general.