Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Seiglivet jødehat banet vei for Holocaust

Ifølge Hitler var jødene ute etter å erobre verdensherredømmet. Han bygget sin konspirasjonsteori på referatet fra en hemmelig jødisk verdenskongress, og Hitler trodde fullt og fast på det.

Alamy/Imageselect

Hitler marsjerer målrettet gjennom det tettpakkede rommet, trer opp på podiet og avfyrer pistolen sin mot taket. Det er den 8. november 1923, og det er kveld.

"Den nasjonale revolusjonen har brutt ut," roper han. Sammen med Hermann Göring og en rekke andre toppnazister, samt flere hundre bevæpnede SA-tropper, befinner Hitler seg i ølkjelleren Bürgerbräukeller i München.

Her er mange av Bayerns mest prominente politikere samlet denne kvelden.

Østerrikeren med den lille, mørke barten har bare ett mål for øye: å kuppe delstatsregjeringen og føre nazistpartiet til den endelige seier.

Inspirasjonskilden er den italienske fascistlederen Benito Mussolini, som året før har erobret makten i Italia på bare noen få dager.

Hitler og hans tilhengere har imidlertid gjort regning uten vert. Kuppmakerne klarer ikke å få kontroll over verken politiet eller hæren, og de sikrer seg heller ikke befolkningens støtte.

Utpå morgenkvisten den 9. november står det klart at det såkalte ølkjellerkuppet har falt i bakken med et brak.

Prisen har vært høy: Under en skuddveksling med politiet har 16 nazister og tre politimenn blitt drept. Nazistpartiet er nå forbudt, og etter en rettssak blir Hitler dømt til fem års fengsel for høyforræderi.

Hitler tilbringer tiden i fengselet med å formulere manifestet Mein Kampf – halvt selvbiografi og halvt politisk-ideologisk kampskrift som tydelig beskriver den nazistiske dagsorden: Jødene skal tvinges ut av Tyskland.

Boken Mein Kampf ble en bestselger. Salget rundet 5,2 mill. eksemplarer før 2. verdenskrig brøt ut i 1939.

© Alamy/Imageselect

“Den svarthårede, jødiske ynglingen ligger og venter i timevis, med et djevelsk blikk i øynene, gloende og spionerende på den uforberedte jenta han planlegger å forføre, hvorved han besudler hennes blod og røver henne fra hennes eget folk,” skriver Hitler.

Ifølge nazilederen jobber jødene i det skjulte for å ta over verdensherredømmet. Han gir dem også ansvaret for det smertefulle tyske nederlaget i første verdenskrig.

I manifestet slår Hitler fast at arierne – den reneste, mest intelligente og sterkeste rasen – risikerer å bli utslettet hvis de blandes med den laverestående jødiske rasen som i hans øyne er roten til alt ondt.

Med verket håper Hitler å tilrive seg posisjonen som den naturlige lederen av høyrefløyen når han atter er på frifot. Strategien fungerer: Den bayerske regjeringen benåder ham allerede i desember 1924, og i februar 1925 får nazistpartiet NSDAP lov til å gjenoppstå med Hitler ved roret – under forutsetning av at partimedlemmene legger bøllemetodene bak seg og slår inn på en lovlig kurs.

Hitler var inspirert av falskneri

Nazistenes hat mot jøder var ikke noe enestående fenomen: både i Russland og i Vest-Europa hadde jødene blitt forfulgt og undertrykt opp gjennom 1800- og 1900-tallet.

Jødene var for fremtredende og satt på de viktigste postene i finans- og kulturlivet, lød beskyldningene.

En konspirasjonsteori om at jødene var et fiendtlig og lumsk folk som pønsket på verdensherredømme florerte blant kristne nasjonalister i mange land.

Teorien hadde bl.a. sitt utgangspunkt i Sions vises protokoller, en antisemittisk forfalskning som ble publisert i 1903 og sirkulerte i store deler av verden. Protokollene ble utlagt å være referater fra en internasjonal jødisk konferanse, men i virkeligheten sto det russiske sikkerhetspolitiet bak.

Politiet ønsket at tsar Nikolaj 2 skulle intensivere kampen mot radikale jøder i Russland.

Ifølge protokollene strebet jødene etter verdensherredømme og hadde derfor til hensikt å styrte den kristne sivilisasjonen ved hjelp av liberalisme og sosialisme. Forfalskningen ble riktignok avslørt i 1921, men Hitler insisterte på at protokollene var ekte.

Nazilederen brukte ivrig de falske skriftene i propagandaen som endte med å bane veien for Holocaust.

Feiret maktovertakelse med drap

Etter det mislykkede kuppet i München endret Hitler og nazistpartiet taktikk og forsøkte nå å ta makten via parlamentarisk vei.

Men det var først da Tyskland ble kastet inn i en økonomisk krise og ekstrem arbeidsløshet etter krakket på børsen i New York i oktober 1929 at nazistene fikk medvind for alvor.

Velgerne strømmet til, og i januar 1933 tok nazistene makten med Hitler i spissen.

Landets ca. en halv million jøder var nå henvist til å leve under et regime som offisielt var antisemittisk. Allerede i de første månedene etter nazistpartiets maktovertakelse myrdet medlemmer av partiets stormtropp-avdeling SA rundt 40 jøder i terroraksjoner i provinsbyene Niederstetten og Creglingen i det sør-vestlige Tyskland.

Angrepene utløste skarp kritikk fra utlandet, blant annet fra USA og Storbritannia, der politikere, forretningsmenn, kirkeledere og jødiske organisasjoner diskuterte muligheten for en felles boikott av tyske varer.

Nazistene betraktet reaksjonen som rendyrket hets.

Rasende tok Hitler til motmæle ved den 1. april 1933 å sette den første kollektive aksjonen mot Tysklands jøder i verk – jødeboikotten – som skulle avskrekke andre land fra å ytre seg negativt om tyske forhold.

Hvis kritikken fortsatte, ville Tyskland bare trappe opp antisemittismen, lød trusselen.

Nazistene malte slagord som "Tyskere handler ikke hos jøder" og"Jødene er vår ulykke" på butikkvinduer og plakater utenfor samtlige jødiske butikker såvel som advokatfirmaer og legeklinikker.

SA-vakter iført brune uniformer stilte seg truende opp foran jødiske forretninger.

Nazister klistret skilt i jødiske butikkvinduer: “Kjøp ikke hos jøder”.

© Hulton Archive/Getty Images

Aksjonen var bare et forvarsel om de hatefulle aksjonene som jødene hadde i vente.

Uke for uke og måned for måned strammet Hitler og hans regime grepet om jødene og innførte en rekke nye lover og tiltak.

Den 10. mai 1933 stormet studenter inn på Berlins universitet og byens biblioteker og bokhandlere, der de rev bøker ned fra hyllene.

Lastebiler fraktet de mange tusen verkene av jødiske og såkalte degenererte forfattere som Sigmund Freud, Karl Marx og Ernest Hemingway til Opernplatz i sentrum av Berlin. Da mørket falt på, tente SA-folk et gigantisk bål der ca. 25.000 bøker gikk opp i flammer.

Bøker av jødiske og “degenererte” forfattere ble brent på store bål i Tyskland så tidlig som i 1933. En forfatter var degenerert hvis han kritiserte nazistenes ideologi.

© United States Holocaust Memorial Museum

I tiden som fulgte innførte regimet nye lisenskrav for leger og tannleger.

Jøder kunne ikke lenger få lisens, og de kunne heller ikke arbeide innenfor kulturområdet i yrker som f.eks. skuespillere eller kunstmalere.

I løpet av 1934 ble det også forbudt for jøder å ta eksamen som jurist eller apoteker.

Jødehat ble til lov

Etter to år ved makten hadde Tysklands diktator og hans nazistparti oppnådd ubegrenset makt.

På partiets årlige landsmøte i Nürnberg i september 1935 la Hitler fram to nye raselover som skulle beskytte det tyske riket mot den "jødiske trussel" og bane vei for det raserene, ariske Stor-Tyskland som Føreren drømte om.

"Den eneste måten å løse problemet på er gjennom lovgivning", raste Hitler fra talerstolen.

Da talen var over, brøt salen ut i jubel. "Heil Hitler, heil Hitler, heil Hitler", lød bruset fra forsamlingen, som den 15. september 1935 vedtok de nye lovene som senere skulle bli kjent som Nürnberg-lovene.

Fra nå av skulle en tysk statsborger være av enten tysk eller "artsbeslektet" blod. Alle jødene i Tyskland mistet derfor sitt statsborgerskap, og samtidig forbød lovene ekteskap og seksuelle relasjoner mellom jøder og tyskere for å sikre "det tyske blods renhet."

Med henvisning til "folkets sunne rettsfølelse" ble jødene nå nektet adgang til utdanning, teatre, kinoer, biblioteker, offentlige transportmidler og parker. Samtidig ble jødiske barn utvist fra alle offentlige skoler.

Jødene var alle tiders syndebukker

Hatet mot jødene var ikke et nazistisk påfunn. Gjennom historien har Europas jøder gang på gang blitt beskyldt for å stå bak ulykker som finanskriser og pest.

  • Jødene minnes hvert år redningen fra Haman på festdagen purim.

    © Google Art Project

    400-tallet f.Kr.

    Dronning avverget massakre på jøder

    Esters Bok i Bibelen forteller om en planlagt massakre på jødene i Persia på 400-tallet f.Kr.

    Perserkongen Xerxes var gift med den jødiske Ester, men hans minister Haman hadde bygget opp et hat mot Esters onkel Mordekai.

    Haman befalte sine embetsmenn å utrydde jødene og konfiskere deres eiendeler.

    Men Ester avslørte Hamans grusomme planer, og kong Xerxes reagerte ved å la Haman og hans sønner henrette.

  • Under hanukka feirer man gjen­innvielsen av tempelet.

    © Shutterstock

    168 f.Kr.

    Syrisk konge forbød jødedommen

    Kong Antiokos 4 av Selevkideriket (Syria) forbød jødedommen og skjendet tempelet i Jerusalem i historiens første alvorlige konflikt med antisemittiske undertoner.

    Kongens hensikt var å knuse den jødiske religionen og med makt innføre gresk kultur i området. Men jødene svarte tilbake: Etter tre års kamp lyktes det dem å gjenerobe tempelet i Jerusalem.

  • Caligula hersket fra år 37 til 41 e.Kr.

    © Wikimedia Commons

    38 e.Kr.

    Keiserstatue utløste massakre

    Under den romerske keiseren Caligula fant blodige jøde­forfølgelser sted i Alexandria i Egypt, som på det tidspunktet talte nesten 200.000 jødiske innbyggere.

    Jødene ville ikke hylle Caligula som en gud, og derfor satte han i verk en omfattende massakre: Synagoger og jødiske hjem ble brent og et ukjent antall jøder ble drept.

  • Hadrian var romersk keiser fra 117 til 138 e.Kr.

    © Shutterstock

    132-135 e.Kr.

    Romerne knuste jødisk oppstand

    Den romerske keiseren Hadrians forbud mot jødiske skikker som omskjæring av guttebarn resulterte i et opprør.

    Med hærføreren Simon Bar Kokhba i spissen gikk jødene til krig mot romerne og erobret i en kort periode Jerusalem.

    Den romerske overmakten knuste til slutt oppstanden som kostet rundt en halv million jødiske liv.

  • Det såkalte Folkekorstoget herjet gjennom Mainz.

    © Leemage/Corbis/Getty Images

    1096

    Kristne korsfarere angrep jøder

    Etter at pave Urban 2 i 1095 hadde kalt til korstog mot muslimene, bega opp mot 100.000 europeiske korsfarere seg mot Det hellige land.

    Men korsfarerne vendte ikke bare våpnene mot muslimene i Midtøsten – på sin vei gjennom Vest-Europa gikk de blodtørstig til angrep på en rekke jødiske samfunn i Tyskland og Frankrike. B

    are i byen Mainz kostet massakrene 1100 liv på én dag.

  • Ifølge middelalderens fordommer tappet jøder kristne barn for blod.

    © Wikimedia Commons

    1171

    Jøder endte på bålet etter falske anklager

    I den nordfranske byen Blois berettet en stallgutt at han hadde sett byens rabbiner kaste et kristent barn i elven.

    Som hevn for den påståtte forbrytelsen ble 32 jøder brent på bålet.

    Fantasifulle forestillinger om at jøder myrdet kristne barn for å bruke blodet i ritualer og seremonier var utbredt i det 12. århundre.

  • Jøder skulle bære en gul sirkel på klærne.

    © Reuter/Schäfer

    1215

    Konsil tvang jøder til å bære merke

    Under det 4. Laterankonsil, et kirkemøte avholdt i Roma, bestemte katolske biskoper at jøder bare kunne bo i spesielle kvarterer og at de måtte bære et jødemerke.

    Formen på merket var ikke standardisert og varierte lokalt. Flere steder ble det supplert med bjeller slik at jøder kunne høres på lang avstand.

  • Jøder ble kastet på bålet.

    © Getty Images

    1348-1349

    Jødene fikk skylden for svartedauden

    Da pesten veltet inn over Europa og drepte opp mot halv­parten av kontinentets befolkning, hevdet flere kristne at jødene var de skyldige.

    De hadde forgiftet vannet i brønner, elver og kilder, fortalte ryktene, som ikke tok høyde for at jøder i likhet med alle andre bukket under for epidemien.

    Som en konsekvens av anklagene ble 350 jødiske menigheter over hele Europa rensket ut – bare i Strasbourg ble 2000 jøder drept på én dag.

  • Martin Luther tordnet mot paven og jøder.

    © Shutterstock

    1543

    Luther kalte jøder for giftslanger

    Den tyske teologen Martin Luther beskrev i sin avhandling Om jødene og deres løgner jødene som giftslanger og parasitter som næret et hat til alle kristne.

    Han oppfordret til å sette jødenes hus i brann og også brenne deres synagoger.

    Jødene selv skulle ifølge Luther settes til tvangsarbeid eller tvinges til å utvandre.

  • Kosakker forfulgte jødene i Ukraina.

    © Wikimedia Commons

    1648

    Kosakker drepte 100.000 jøder

    Anført av opprørslederen Bogdan Khmelnitskij massakrerte kosakker rundt 100.000 jødiske menn, kvinner og barn. Kosakkene hadde reist seg i en oppstand mot det polske styret og mente at jødene representerte de polske undertrykkerne.

    Noen jøder fikk tarmene trukket ut, andre ble partert og halshugget, og noen sågar stekt over ilden og spist.

  • En samling tora-ruller ble skadd under forfølgelsene.

    © Jewish Chronicle Archive Heritage

    1881

    Attentat på tsar utløste forfølgelse

    Et bombeattentat på tsar Aleksander 2 i St. Petersburg i Russland ble i mars 1881 startskuddet på voldsomme angrep på jødene i landet.

    Drapet ble begått av en revolusjonær sosialist, men mange russere mente at jødene sto bak attentatet og gikk ut på gatene i en rus av hat og blodtørst.

    Drap, plyndringer og voldtekter ble snart hverdagskost for imperiets jøder. Især i Kiev og andre ukrainske byer var antall dødsofre høyt.

  • Selv jødiske småbarn ble drept i Kisjinjov.

    © Unknown

    1903

    Jøder myrdet etter rykter om barnedrap

    En antijødisk pogrom i Kisjinjov, som dengang var hovedstad i den russiske provinsen Bessarabia, vakte forferdelse verden over.

    Pogromen var utløst av rykter om at byens jøder hadde drept et barn for å bruke blodet under et ritual.

    I løpet av tre dager slo byens innbyggere i hjel 49 jøder mens 92 ble alvorlig såret. Rundt 500 jøder slapp med lettere skader.

Attentat utløste voldsorgie

Med raselovene frøs nazistene jødene ut av samfunnet, selv om jødene fremdeles kunne leve et ganske tålelig liv.

Men høsten 1938 ble det innført nye innstrammingstiltak.

Gestapo begynte nå å deportere tusenvis av jøder til et ingenmannsland mellom Tyskland og Polen.

Blant de forviste var familien til den 17 år gamle Herschel Grynszpan.

Foreldrene hans var blitt tvangsflyttet fra hjemmet i Hannover i Tyskland til et fattig område nær grensen til Polen.

Den 17 år gamle jøden Herschel Grynszpan skjøt en tysk diplomat fem ganger i magen med en pistol.

© Scherl/Süddeutsche Zeitung Photo/Ritzau Scanpix

Selv bodde Herschel illegalt hos en onkel i Paris, og tankene hans kretset uopphørlig om familiens ulykkelige skjebne.

Til slutt fikk en cocktail av sinne, sorg og hevntørst ham til å handle: Den 7. november 1938 skjøt han en tysk diplomat ved den tyske ambassaden i Paris.

Den 29 år gamle ambassaderåden Ernst vom Rath overlevde attentatet, men hans tilstand var kritisk.

Dagen etter brøt helvetet løs. De tyske morgenavisene utropte hele den jødiske befolkningen som mordere som planla å bekjempe nazistene på blodig vis.

Senere samme dag oppsto det spontane demonstrasjoner og hevnaksjoner rundt om i Tyskland.

I Bad Hersfeld i delstaten Hessen brente nazistene ned en synagoge, og i mange andre byer knuste rasende folkemasser vinduene i jødisk-eide butikker og overmalte fasadene med slagord som "Raus mit den Juden" – "ut med jødene".

“Trenger jeg fortelle dere rasen på det skitne svinet som står bak denne ugjerningen? En jøde!"
Joseph Goebbels’ tale få timer før krystalnatten.

To dager etter, onsdag den 9. november 1938, døde vom Rath.

Da meldingen nådde Hitler samme kveld – han befant seg i München sammen med resten av partilederne for å feire 15-årsjubileet for ølkjellerkuppet – hvisket han til Joseph Goebbels:

“For én gangs skyld skal jødene få føle folkets vrede. La partimedlemmene slå seg løs”.

Begravelsesfølge for Ernst vom Rath i Düsseldorf. Nazistene brukte drapet på diplomaten som unnskyldning for Krystallnatten og jødeforfølgelsene.

© Everett Historical/Shutterstock

Med den replikken forlot Føreren selskapet uten å holde talen han hadde planlagt. I stedet tok Goebbels ordet:

“Ernst vom Rath var en god tysker, en lojal tjener av riket, han arbeidet for folkets beste på vår ambassade i Frankrike. Skal jeg fortelle hva som har skjedd med ham? Han ble skutt ned. Han er død nå”.

Goebbels lot budskapet sive inn i noen minutter før han slo i bordet og hevet stemmen:

“Trenger jeg fortelle dere rasen på det skitne svinet som står bak denne ugjerningen? En jøde! I kveld ligger han i lenker i Paris og hevder at han handlet på egen hånd og at han ikke har noen medsammensvorne. Men vi vet bedre, ikke sant?" tordnet Goebbels.

Propagandaministerens ord traff møtedeltakerne som et knyttneveslag. Partimedlemmene skrek på hevn. Goebbels stilnet dem og fortsatte:

"Kamerater, vi kan ikke se bort fra dette morderiske attentatet. Det må fordømmes. Vi må fortelle vårt folk om det, og deres reaksjon må være skånselløs, direkte, sunn”.

Hevngjerrig appellerte Goebbels til partiveteranene om øyeblikkelig å arrangere demonstrasjoner rundt om i landet.

Møtedeltakerne trengte seg ut av salen for å ringe partiforeningene sine.

Over hele Tyskland glødet telefonlinjene, og fra München ble lederne av lokale naziavdelinger instruert om at de denne kvelden og natten skulle angripe synagoger, jødiske butikker og hjem.

Demonstrasjonene og volden måtte virke så spontan som mulig.

Hitlers propagandasjef Joseph Goebbels pisket opp hatet mot jødene.

© Getty Images

Hevnaksjoner fra massene

Ett minutt før midnatt den 9. november mottok brannstasjonen i München det første alarmanropet.

Demonstranter hadde smadret vinduene i en jødiskeid tekstilbutikk i Augustenstrasse og satt fyr på varene i utstillingsvinduet.

Tre minutter senere kom det et nytt anrop: En av byens synagoger sto omgitt av flammer.

Fem brannbiler rykket ut for å slukke brannen. Da SA-folk oppdaget slukkingsforsøket, kuttet de brannslangene og pøste litervis av bensin på bålet.

Krystallnatten hadde begynt. Nazistene ga hatet frie tøyler og herjet hele natten i en orgie av vold, brannstiftelse og drap i over 1000 tyske byer.

SA-tropper angrep jøder på gaten, plyndret butikker, smadret jødiske hjem og kastet i ekstreme tilfeller beboerne ut av vinduene.

I det nordlige Bayern ble en jødisk familie vekket midt på natten.

To menn grep fatt i faren og likviderte ham uten et ord.

Et annet familiemedlem ble kidnappet og ført til en nærliggende skog. Her ble han bundet til et tre og brukt som skyteskive.

Forfølgelsene i hovedstaden Berlin var de mest velorganiserte: politiet satte opp veisperringer for å lede trafikken utenom de områdene der pøbelen skulle slippes løs.

Deretter sperret de av jødiske bygninger, klippet over telefonledningene og kuttet strømmen.

Ved daggry brant 9 av byens 12 synagoger – i en av dem omkom vaktmesteren og hans familie i flammene.

Raselover skulle beskytte tyskerne mot jødisk blod

Nürnberglovene fra 1935 delte inn befolkningen i rasekategorier etter hvor mye tysk blod den enkelte borger hadde i sine årer.

Strenge regler skulle sørge for at tysk blod ikke ble forurenset av jødisk blod. Lovene ble fundamentet for den systematiske forfølgelsen av jøder som senere førte til Krystallnatten og Holocaust.

  • © Shutterstock

    Fullblodstyskere

    Fire tyske besteforeldre betydde at en person ble betraktet som såkalt fullblodstysker.

    Ekteskap og seksuelt samkvem med jøder eller halvjøder var forbudt.

    Ekteskap mellom fullblods­tyskere og kvartjøder var dog tillatt, da deres barn bare ville være 1/8 jøder.

    Fullblodstyskere kunne være borgere i det tyske riket.

  • © Shutterstock

    Kvartjøder

    En kvartjøde hadde kun én jødisk besteforelder og én halvjødisk forelder.

    Kvartjøder kunne gifte seg med tyskere, for deres barn ville bli 1/8 jøder, som ble regnet som tyskere.

    Ekteskap med andre kvartjøder var forbudt, for deres barn ville ifølge den nazistiske raseteorien også bli kvartjøder slik at det jødiske blod ikke ble fortynnet.

  • © Shutterstock

    Halvjøder

    En halvjøde – også kalt “blanding av 1. grad” (Mischling 1. Grades) – var en person med to fullblodsjødiske besteforeldre.

    Halvjøder måtte søke om spesiell tillatelse til å inngå ekteskap og fikk ofte bare lov til å gifte seg med jøder eller andre halvjøder eller trekvartjøder.

  • © Shutterstock

    Fullblodsjøder

    Personer med tre eller fire jødiske besteforeldre ble regnet som fullblodsjøder uansett religiøs overbevisning.

    Fullblodsjøder kunne verken gifte seg eller ha seksuelt samkvem med ikke-jøder.

    Jøder kunne ikke være borgere i Det tyske rike, de mistet sin stemmerett og kunne ikke lenger jobbe på statlige eller kommunale arbeidsplasser.

I kurbyen Baden-Baden arresterte politiet byens jødiske menn – i alt rundt 80 – og førte dem til politistasjonen, der de ble utstyrt med store davidstjerner og tvunget gjennom gatene der de ble overøst med hatefulle tilrop fra tilskuerne.

Da flokken nådde kurbyens synagoge, drev SS-vakter dem innenfor med slag og spark. Deretter ble jødene beordret til å synge nazistiske kampsanger og resitere utdrag om jødenes lumske natur fra Hitlers Mein Kampf.

Senere drev nazistene jødene ut og satte synagogen i brann.

Mens flammene herjet, tvang tyskerne fangene sine inn i en ventende buss som skulle transportere jødene til den fryktede konsentrasjonsleiren Dachau.

Samme skjebne rammet ca. 30.000 andre jødiske menn i disse november-dagene.

De ble alle fraktet til nærmeste konsentrasjonsleir.

Et barn blir tatt fra sin mor i en britisk KZ-leir i Transvaal-provinsen.

© Ann Ronan Picture Library/ Heritage Images/Imageselect

Britene var først med KZ-leirer

Under Boerkrigen i Sør-Afrika opprettet den britiske okkupasjonsmakten i 1901 en rekke konsentrasjonsleirer som mottrekk til fiendens geriljasoldater.

Britene brente ned gårdene til boerne, slaktet husdyrene deres og sperret kvinner og barn inne slik at de ikke kunne hjelpe soldatene.

Forholdene i de til sammen 45 interneringsleirene var umenneskelige.

Fangene var stuet tett sammen i telt eller hytter, og som et resultat av de elendige hygieniske forholdene herjet sykdommer som tyfus, meslinger og skarlagensfeber.

Vogner kjørte ned gjennom rekkene av telt for å hente likene. Detvar begravelser hver dag ”, erindret Hester Uys, som i en alder av bare 8 år ble internert i en av leirene.

I krigens siste år satt over 100.000 kvinner og barn som fanger i leirene. Rundt 20.000 av dem døde.

Det som seinere skulle bli omtalt som Krystallnatten fikk et fryktelig regnskap: Rundt 7500 jødiskeide forretninger og boliger ble ødelagt, og 267 synagoger ble destruert eller brent – mange av dem til grunnen.

Ifølge offisielle tall mistet 91 jøder livet som følge av volden, men reelt døde flere tusen, hvorav en hel del døde de neste månedene i fangeleirene.

Opp mot 300 jødiske kvinner begikk selvmord etter å ha mistet hjemmet sitt eller ektefellen sin.

Jøder flyktet i panikk

Etter Krystallnatten måtte jødene selv betale for å få glasskårene fjernet fra gatene. De måtte også rydde branntomtene der synagogene hadde stått.

På toppen av alt dette påla den tyske nazistregjeringen de jødiske samfunnene å betale bøter på til sammen en milliard riksmark.

De eneste nazistene som ble dømt for Krystallnattens orgier var de mennene som hadde voldtatt jødiske kvinner.

Med voldtektene hadde de nemlig brutt Nürnberg-lovene som forbød seksuell omgang mellom tyske statsborgere og ikke-ariske innbyggere.

For jødene i Tyskland markerte voldsorgiene denne november-natten et avgjørende vendepunkt: Knappe seks år med hets og diskriminering var nå avløst av en ny fase med brutale overgrep og drap.

I kjølvannet av Krystallnatten flyktet titusener av jøder landet i panikk, og dermed var Hitlers drøm om et "raserent" Tyskland i ferd med å gå i oppfyllelse: Da krigen brøt ut i september 1939, hadde ca. 282.000 av Tysklands opprinnelige ca. 500.000 jøder allerede emigrert.

Les også:

Holocaust

Jøde kjempet seg ut av nazistenes dødsfabrikk

22 minutter
Holocaust

De allierte kjente til Holocaust allerede i 1942

3 minutter
Holocaust

Hva betyr ordet holocaust?

1 minutt

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul