Om bord i halvbeltekjøretøyer kunne tysk infanteri holde følge med stridsvognene.

Hva var ideen bak halvbeltekjøretøy?

Under andre verdenskrig hadde noen kjøretøy både hjul og belter. Ga kombinasjonen noen fordeler?

Halvbeltekjøretøyer oppsto som alternativ til lastebiler

Franskmannen Adolphe Kégresse lagde de første halvbeltekjøretøyene da han i 1911 bygde om noen av bilene til den russiske tsaren. Men de ble først satt i masseproduksjon da andre verdenskrig skapte nye krav til mobilitet. Den tyske hæren hadde bruk for transportmidler som gjorde det mulig for infanteri og kanoner å holde følge med stridsvognene. Med belter bak kunne de kjøre i vanskelig terreng, mens forhjul gjorde dem enkle å styre.

Halvbeltekjøretøyene var lette å styre

Kjøretøy med belter hadde nødvendige terrenggående egenskaper. Men de var også kompliserte å styre, og opplæringen av førere tok lang tid. Halvbeltekjøretøy, derimot, kunne kjøres som vanlige lastebiler. I slake svinger styrte for­hjulene retningen. Men dreide føreren kraftig på rattet, fikk en bremse beltene til å kjøre med forskjellig hastighet slik at de hjalp til med å svinge.

Blitskrigen ble mulig med halvbeltekjøretøyer

Halvbeltekjøretøyene bidro til å gjøre den tyske blitskrigen mulig. De fraktet infanteri, dro kanoner, var mobile kommandosentre og løste mange andre oppgaver. Amerikanerne utviklet sine egne typer og leverte terrenggående arbeidshester til alle de allierte hærene.

I tiårene etter krigen ble halvbeltekjøretøyene erstattet av kjøretøy som bare hadde belter.