Hvem utgjorde Indias nasjonalhær?
Kjempet indere på japansk side under andre verdenskrig?
Japanerne brukte sine indiske venner i propagandaen, men utrustet dem aldri til reell krig.
Den indiske nasjonalhæren ekspanderer
Japanske løfter om selvstendighet fikk krigsfanger fra den britisk-indiske hæren til å skifte side.
I løpet av krigen kom den indiske nasjonalhæren opp i rundt 40 000 mann som skulle lede an i et stort opprør mot britenes kolonistyre.
Opprustning til geriljakrig
Inderne ble bare utrustet til å føre geriljakrig, og før de kunne løse oppdraget sitt, måtte de mer slagkraftige japanske styrkene bane vei til India.
Det klarte de aldri. I stedet måtte nasjonalhæren kjempe ved fronten i Burma, der lett bevæpning og mangel på forsyninger førte til store tap i 1944-1945.
Anti-britiske plakater ble trykt på engelsk – Indias folkeslag forsto ikke hverandres språk.
Nasjonalhærens soldater hedres
Militært fikk Japans indiske allierte ingen betydning, men likevel var de med på å vinne Indias uavhengighet.
Da britene etter krigen ville dømme og henrette opprørsoffiserer for forræderi, brøt det ut uroligheter i indiske regimenter, som kort tid før hadde kjempet trofast for kolonistyret.
Uten ubetinget lojalitet fra de lokale soldatene kunne ikke herredømmet opprettholdes, og britene trakk seg ut i 1947. Nasjonalhærens soldater regnes som frihetshelter i det selvstendige India.
Opprørsleder beundret Stalin og Hitler
Subhas Chandra Bose var en kjent motstander av britene da han stilte seg i spissen for den indiske nasjonalhæren i 1943.
Han hadde hatt en toppstilling i Selvstendighetspartiet før krigen, og hadde i 1941 flyktet til Moskva for å søke hjelp hos Stalintil å starte et opprør.
Da det ikke lyktes, fortsatte han til Nazi-Tyskland. Her rekrutterte Bose 4500 indiske krigsfanger til å hjelpe tyskerne, og til gjengjeld satte Hitler ham på en ubåt til Japan.
Opprørslederen omkom da et japansk militærfly styrtet i 1945.
Bose møtte Hitler før han dro til Asia for å starte opprøret sitt.