Begrepet «arisk» var opprinnelig en språkvitenskapelig betegnelse for en forhistorisk indoeuropeisk kultur som vandret fra Sentral-Asia til Nord-India for 3500 år siden.
India hadde til da vært hjemsted for den høyt utviklede induskulturen, men arkeologiske funn tyder på at den kollapset rundt 1800 f.Kr.
Den ariske kulturen utnyttet maktvakuumet og dominerte de lokale folkeslagene kulturelt og språklig. Det indiske kastesystemet ble trolig innført av arierne i denne perioden for å sikre plassen deres øverst i samfunnet.
Skriftlige kilder nevner ikke mye om arisk kultur. I noen indiske tekster blir «arisk» brukt til bare å beskrive moralsk korrekt oppførsel. En arier var altså en nobel, opphøyet person.
På 1800-tallet gikk «arisk» fra å beskrive en spesifikk forhistorisk kultur til å betegne alle indoeuropeere. Skiftet kom da lingvister oppdaget likheter mellom gammelindiske og europeiske språk, og feilaktig kom frem til at en egen arisk rase fra Nord-Europa måtte ha underlagt seg hele Sentral-Asia.
Hitler gjorde arierne blonde
Et sentralt budskap i Adolf Hitlers nazistiske manifest, Mein Kampf, er den hvite, germanske rasens overlegenhet.
Hitler omtaler flere ganger «den ariske rase» – et begrep han fikk fra 1800-tallets raseforskere, som mente at forhistoriske ariere var de hvite europeeres stamfedre.
Ifølge Hitler var den ariske rase kjennetegnet ved at medlemmene hadde en høy og atletisk kroppsbygning, lys hud, glatt, lyst hår og øyne som ikke var brune.
Hitlers blonde arier ble ofte brukt til å illustrere nazistenes propagandaplakater.