Etter at krigshandlingene i Europa var over, møttes seierherrene fra USA, Storbritannia og Sovjetunionen i den tyske byen Potsdam for å avgjøre Tysklands skjebne i kjølvannet av andre verdenskrig.
Lederne for de tre landene bestemte at Øst- og Vest-Tyskland skulle betale en samlet krigsskadeerstatning som tilsvarte 3,5 billioner kroner i dag (3 500 000 000 000 kroner) til de allierte.
Erstatningen skulle imidlertid ikke utbetales som penger, men i form av for eksempel maskiner, fabrikkanlegg, skip, utenlandske aksjer, patenter og naturressurser som bl.a. stål og kull. I tillegg ble millioner av tyskere satt til å utføre tvangsarbeid for de allierte i gruver, jordbruk eller industri.
Winston Churchill, Harry S. Truman og Josef Stalin møttes sommeren 1945 for å besegle Tysklands skjebne.
Ofrene fører fortsatt rettssaker
De fleste sakene om krigsskadeerstatning ble avsluttet på 1950-tallet, men i enkelte områder fortsetter den juridiske dragkampen fortsatt.
Tyskland har senest anlagt sak mot Italia ved FNs internasjonale domstol i en sak som går tilbake til 2012. Her fastslo den samme domstolen at Tyskland ikke kan rettsforfølges av land hvis borgere har vært ofre for Det tredje rikets forbrytelser. Likevel har italienske domstoler innledet 25 nye rettssaker mot Tyskland.
Ifølge den tyske regjeringen er målet med den nye rettssaken for den internasjonale domstolen å sikre at italienske domstoler «ikke lenger kan føre sivile saker mot Tyskland basert på overtredelser av den internasjonale humanitære folkerett begått av det tyske riket».
