Japanernes verste krigsforbrytelser

Den japanske okkupasjonen av Det fjerne østen utviklet seg til en orgie i vold og undertrykkelse av sivilbefolkninger, krigsfanger og folk fra vesten.

Hongkong, Storbritannias kronkoloni i Kina, falt i løpet av noen uker da Japans styrker i 1941 innledet et raskt felttog gjennom Det fjerne østen.

Okkupasjonen ble et varsel om livet under japansk herredømme, for erobrerne gikk amok i orgier av drap og voldtekt. Med de japanske styrkenes fremmarsj fulgte ekstrem undertrykkelse av lokalbefolkningen, sivile vesterlendinger og allierte krigsfanger over hele Det fjerne østen.

Soldatene ble oppmuntret fra høyeste hold til å glemme alt av menneskelighet og behandle alle i deres makt med nådeløs brutalitet. Terrormetodene skulle skremme alle fra å gjøre motstand.

Les mer om japanernes krigsforbrytelser ved å klikke på lenkene nedenfor.

Kjempebordeller til soldatene

Nærmere 200 000 kvinner holdes som sexslaver av de japanske styrkene. Først lokker og lurer hæren koreanere og kinesere til å bli «komfortkvinner», men siden tvinges jenter fra hele Øst-Asia ut i prostitusjon. Voldtekt er svært vanlig – bare i Hongkong blir 10 000 kvinner utsatt for overgrep på én måned.

I Det fjerne østen tvang den japanske hæren kvinner til prostitusjon. Særlig koreanere fylte bordellene.

Voldtekten av Nanjing

I slutten av 1937 inntar japanske styrker den kinesiske regjeringsbyen Nanjing, og i løpet av seks uker slakter de nærmere 300 000 sivile og krigsfanger. Titusenvis av kvinner blir voldtatt og deretter drept – noen ved at de får bajonetter eller bambusspyd stukket opp i underlivet.

Singapores kinesere renskes ut

200 medlemmer av det fryktede japanske militærpolitiet Kempeitai leder i februar og mars 1942 an i en massakre på etniske kinesere i Singapore. Nesten 100 000 menn mellom 18 og 50 år blir systematisk myrdet, fordi japanerne oppfatter dem som en potensiell sikkerhetsrisiko.

Krigsfangenskap hos japanerne forvandlet allierte soldater til levende skjeletter.

Java blir en slaveleir

På hovedøya i Nederlandsk Ostindia blir mellom 4 og 10 millioner javanesere utskrevet til tvangsarbeid for japanerne. En av oppgavene deres er å demontere hele fabrikkanlegg og jernbanestrekninger, som så skipes av gårde til Japan og Mandsjuria. 270 000 javanesere blir sendt bort til slavearbeid andre steder, og bare 52 000 vender levende hjem.

Dødens jernbane

Japanerne tvinger i 1942-1943 180 000 asiatiske arbeidere og 60 000 allierte krigsfanger til å anlegge 415 kilometer jernbane gjennom jungelen fra Bangkok i Siam til Rangoon i Burma. På ruten bygger de blant annet en bro over elva Kwai. Mishandling og umenneske­lige arbeidsforhold koster annenhver slavearbeider og hver fjerde krigsfange livet.

Manila legges i ruiner

Da amerikanerne i februar 1945 rykker frem mot den filippinske hovedstaden, slakter japanske styrker hver tiende av byens én million innbyggere. Massakren begrunnes med at lokale filippinere ikke må få sjansen til å falle japanerne i ryggen. Massakren og kampene som følger legger store deler av Manila i ruiner.

Manilas gater var fulle av lik da amerikanerne nådde frem.

Dødsmarsjen på Bataan

Rundt 10 000 amerikanske og filippinske krigsfanger dør i april 1942 under en dødsmarsj på Bataan-halvøya på Filippinene. I seks dager driver japanerne de avkreftede fangene mot en leir ti mil unna, uten mat og drikke. Fangevokterne gjør kort prosess med dem som ikke greier å holde tritt eller faller om underveis.

Japanerne drepte alle som ikke kunne holde følge.

Krigsfanger på menyen

På Ny-Guinea bedriver flere japanske enheter kannibalisme. I en leir på Ny-Guinea opplever en indisk krigsfange hvordan de japanske vaktene daglig henretter og fortærer en fange. I noen tilfeller er kannibalismen et utslag av sult, men ofte har det å fortære fiendens kjøtt rituell karakter blant japanske offiserer.

Den australske piloten Leonard Siffleet, få sekunder før Yasuno Chikao avsluttet livet hans med ett hogg.

Helvetesskipene

Allierte krigsfanger ble skipet i store antall til Japan for å arbeide. Om bord i skipene ble de stuet sammen på altfor liten plass, og mange døde av tørst, overoppheting og luftmangel. Fartøyene ble ikke merket som fangeskip, og flere ble senket med fanger i lasterommet av allierte ubåter.