Jernbanestasjonen i den litauiske byen Kaunas var full av desperate jøde den 4. september 1940. De hadde flyktet fra det tyskokkuperte Polen, og nå forsøkte alle å komme seg til et tog som sto klart til avgang.
Inne i toget arbeidet den japanske visekonsulen Chiune Sugihara på høytrykk. Konsulatet i Kaunas hadde blitt stengt kort tid før og Sugihara kaldt hjem, men inne i kupeen sin fortsatte han å stemple transittvisa som ville gi innehaveren rett til å reise med den transsibirske jernbanen til Japan.
Jødene drømte om USA
Sugihara var utstasjonert i Kaunas da Litauen ble okkupert av Den røde armé i juni 1940. Visekonsulen ble på sin post og begynte å utstede transittvisa til jødiske flyktninger.
Med transittvisaene hans kunne jødene nå det japanskokkuperte Shanghai i Kina. Herfra kunne de seile til Japan og videre til USA.
Besøkende på Sugihara House-museet i Kaunas kan i dag se en rekonstruksjon av Sugiharas skrivebord fra 1940.
For å komme i betraktning til et japansk transittvisum måtte jødene fremvise visum til sin endelige destinasjon og ha en viss formue. Flertallet av jødene hadde verken visum eller penger – og Sugihara valgte å ignorere reglene.
Historikerne anslår at Sugihara klarte å utstede 6000 transittvisa sommeren 1940. Hans siste hilsen til jødene på stasjonen lød:
«Tilgi meg. Jeg kan ikke skrive flere. Jeg ønsker dere det beste.»
Sugiharas gjerning ble glemt
I flere tiår fikk Sugihara ingen anerkjennelse for sin innsats under andre verdenskrig. Det endret seg i 1984, da det israelske holocaustmuseet Yad Vashem ga den 84 år gamle japaneren en medalje og den ærefulle tittelen «Rettferdig blant nasjonene». Prisen hedrer ikke-jøder for deres innsats under Holocaust.
Det er anslått at etterkommerne etter jødene Sugihara reddet, teller over 100 000 mennesker.