Foto av fanger fra KZ-lejr og dr. Josef Mengele

Josef Mengele - dødsengelen fra Auschwitz

KZ-fanger ble forsøksdyr når nazileger som Josef Mengele eksperimenterte med giftige innsprøytninger i øynene og operasjoner uten bedøvelse. Men krigens seierherrer glemte ikke de grusomme forbrytelsene.

KZ-fanger ble forsøksdyr når nazileger som Josef Mengele eksperimenterte med giftige innsprøytninger i øynene og operasjoner uten bedøvelse. Men krigens seierherrer glemte ikke de grusomme forbrytelsene.

Polfoto/Topfoto & Scanpix

Mannen i SS-uniformen står i skinnende, blankpolerte ridestøvler med beina lett fra hverandre. Den ene hånden hviler på beltet, mens den andre holder en ridepisk.

Hver gang de skrekkslagne fangene blir ført frem for ham, peker han nonsjalant med pisken: de sterke, arbeidsdyktige til høyre – de svake til venstre.

Med ett brer det seg et smil over SS-offiserens ansikt. Han kaster sigaretten fra seg og knuser den under støvelen.

Offiseren går inn blant fangene og setter seg på huk foran to små tvillingjenter. Han klapper dem på kinnene og snakker blidt til dem.

Vil de kanskje ha en drops? De to jentene nikker forsiktig. Offiseren knipser med fingrene, og en vaktsoldat fører tvillingene bort.

Foto av leger anklaget for forbrytelser mot menneskeheten under Nürnberg-prosessen

Dødsengelen fra Auschwitz var ikke å finne på benken sammen med de andre legene som ble anklaget for forbrytelser mot menneskeheten under Nürnberg-prosessen.

© Hedwig Wachenheimer Epstein/United States Holocaust Memorial Museum

25. oktober 1946: 20 leger anklages i Nürnberg

De høyest rangerte legene i nazihierarkiet slapp ikke unna lovens lange arm. 20 av dem ble arrestert og siktet for forbrytelser mot menneskeheten, deriblant menneskeforsøk.

Tiltalen ble reist ved krigsforbryterdomstolen i Nürnbergden 25. oktober 1946, og dommen falt 20. august 1947.

Josef Mengele var ikke på anklagebenken. Han flyktet fra Auschwitz i begynnelsen av 1945 og holdt seg skjult i Tyskland under falskt navn til 1949. Så flyktet han til Sør-Amerika.

Av de 20 legene på anklagebenken i Nürnberg ble fire dømt til døden, ni fikk lange fengselsstraffer og syv ble frikjent.

Josef Mengele druknet etter et hjerneslag i Brasil i 1979.

Auschwitz' leirlege vender tilbake til sorteringsarbeidet. Venstre, venstre, høyre, venstre... En time senere er de fleste fangene døde. De få som ble sendt til høyre får leve noen uker eller måneder til som slavearbeidere.

I leirlegens private laboratorium ligger de små jentene fastspent på operasjonsbordet. Foran dem står dr. Josef Mengele.

Nå har han på seg legefrakk over SS-uniformen. Smilet er borte. I hånden holder han en skalpell. Eksperimentet kan begynne.

En drøm om storhet

Allerede som barn drømte Josef Mengele om en plass i historiebøkene.

Barndommen i Bayern – som eldste barn av velstående katolske foreldre – var preget av konkurranse og kamp om foreldrenes anerkjennelse.

Han ønsket ikke bare å lykkes, men å skille seg ut fra mengden. Han hungret etter berømmelse. Julius Diesback om sin ungdomsvenn Josef Mengele

I dagbøkene beskrev Mengele både faren og moren som følelseskalde, og forholdet til de to brødrene var preget av bitter sjalusi.

Josef følte at han konstant måtte bevise sin verdi, og ungdomsvennen Julius Diesbach beskrev ham som en voldsomt ambisiøs ung mann:

“Han ønsket ikke bare å lykkes, men å skille seg ut fra mengden. Han hungret etter berømmelse. En gang sa han til meg at jeg kom til å lese om ham i oppslagsverkene.”

Anerkjennelsen skulle komme via en fin utdannelse og en godt betalt jobb som vitenskapsmann, mente Josef. Etter studenteksamen i 1930 bestemte han seg derfor for å flytte til München for å studere medisin ved universitetet.

“Familien min blir mektig imponert når jeg blir Mengele-familiens første vitenskapsmann,” skrev Josef til en venn.

Dødsengelen fra Auschwitz skifter navn flere gange

Josef Mengele skifter navn flere ganger under den lange flukten. Han bruker blant annet navnene “Helmut Gregor” og “Ludwig Gregor”.

© Scanpix/Reuters/Getty Images

I begynnelsen av 1930-årene sydet München av politisk uro. Nazistene var på fremmarsj, og Mengele selv valgte snart side:

“Det var umulig å stå på sidelinjen i disse politisk turbulente tidene hvis man ville unngå at fedrelandet vårt falt for bolsjevik-marxistenes angrep,” skrev han i dagboken.

Innmelding i nazipartiet

I studietiden ble Mengele snart mer opptatt av rasemessig utvikling enn av å kurere sykdommer.

Teorier om den ariske rases renhet og overlegenhet var sentrale i nazistenes ideologi, og Mengele studerte selv under flere av de fremste autoritetene på området.

En av dem var Theodor Mollinson, som hevdet å kunne avgjøre om en person hadde jødiske aner bare ved å se på et fotografi.

I 1935 oppfylte han Mengeles drøm om en akademisk karriere ved å tildele ham en doktorgrad for en avhandling om “underkjeven hos fire rasegrupper”.

Foto av måling som skal vise en manns rase

Nazistiske forskere utviklet en rekke metoder i arbeidet sitt for et raserent Tyskland – som for eksempel målinger som skulle avsløre brednesede jøder.

© Getty Images

Mengele nektet æresbevisning

Josef Mengele arbeidet for å fremme den ariske rase, men ble
felt av sin kones amerikanske – og kanskje jødiske – oldefar.

Selv om han var besatt av å styrke den ariske rase fikk ikke Josef Mengele lov til å bli tatt opp i den såkalte Slektskapsboken.

Boken – en liste over alle tyske par som kunne bevise at begge ektefeller var av ren arisk avstamning tilbake til 1750 – var en av de høyeste æresbevisninger en nazist kunne oppnå.

Hver gang et raserent par fødte et barn, mottok de blant annet en sølvskje fra SS-fører Heinrich Himmler.

Som en ivrig forkjemper for rase-renhet var det ytterst viktig for Mengele å få en plass i Slektskapsboken. Men da hans kone Irenes bakgrunn ble undersøkt, dukket det opp problemer.

Det var umulig å få tak i sikre opplysninger om hennes amerikanske oldefar, og usikkerheten førte til mistanke om at han var jødisk.

Og bare mistanken var nok til at Josef Mengele ble utestengt fra det gode, raserene selskap.

Nå lå veien til en respektabel jobb åpen. I 1937 ble Mengele ansatt ved “Institutt for arvebiologi og rasehygiene” ved universitetet i Frankfurt.

Her kom han i lære hos en av Tysklands fremste raseteoretikere, professor Otmar von Verschuer, som hyllet Adolf Hitler som “den første statslederen som har innsett betydningen av biologisk arv og rasehygiene”.

På samme tid meldte Josef Mengele seg inn i nazistpartiet NSDAP, og ble snart også tatt opp i SS. Med Verschuers støtte steg han raskt i gradene og ble SS-offiser.

Verschuer beskrev Mengele som en mann med “en sterk interesse for medisinsk forskning og kirurgi. Han var også intelligent og kultivert”.

Men den tyske historikeren Andreas Hillgruber brukte helt andre ord for å beskrive Mengele, som sto på terskelen til sin karriere:

“Han var overbevist om at han tjente en stor sak: Hitlers forsøk på å forhindre menneskehetens undergang. Mengele var blitt personifiseringen av nazismen i sin mest ekstreme form."

Ekspederte dem ivrig videre til gasskammeret

Mengele ble overflyttet til konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau høsten 1943. Før det hadde han kjempet ved østfronten og var blitt tildelt Jernkorset for sin tapperhet.

Krigshelten Mengele ble møtt med respekt i Auschwitz, men de andre offiserene merket seg snart at den nye legen var annerledes.

Mengele var påfallende ivrig i tjenesten, og alltid opptatt av et eller annet hemmelighetsfullt prosjekt. Dessuten drakk han nesten aldri alkohol – selv ikke når det var hans tur til å foreta “die Selektion” – utvelgelsen.

Foto av dødsengelens ofre

Ifølge noen historikere ble ca. 3000 tvillinger utsatt for Josef Mengeles forsøk.

© Scanpix

Hver gang det kom nok et overfylt tog med fanger, måtte leirlegene vurdere hvilke fanger som skulle leve, og hvilke som skulle til gasskammeret.

Oppgaven var svært upopulær, og rollen som herre over liv og død slet så mye på legene at de bedøvet seg med morfin, eter og sprit for å takle oppgaven de var pålagt. Mange var så påvirket at de knapt kunne stå på beina på jernbanerampen.

Men ikke Mengele. Han meldte seg ofte frivillig, og utførte “die Selektion” med entusiasme, gjerne mens han plystret et stykke klassisk musikk.

Han hoppet ofte – ivrig som et barn – ned blant fangene og plukket ut en eller flere som ble sendt til laboratoriet hans. For å sikre seg at han fikk tak i de absolutt mest nyttige fangene, dukket han også opp når han hadde fri.

Kart over dødsengelen Josef Mengeles fluktvei

Dødsengelen fra Auschwitz, dr. Mengele, måtte flykte til flere land for å unngå å bli stilt til ansvar for sine handlinger under 2. verdenskrig.

© Shutterstock

30 års flukt endte i paranoia

I 1949 flyktet Josef Mengele til Argentina. I de neste 30 årene var han på konstant flukt fra søramerikansk politi, tyske domstoler og israelske agenter.

Mannen som var herre over liv og død i Auschwitz, tilbrakte sine siste dager i ensomhet.

1945

Mengele unnslipper amerikanske soldater og lever i skjul under forskjellige falske navn. De neste tre årene arbeider han på en bondegård, blant annet med å plante poteter.

1949

I likhet med mange andre tyske krigsfor­brytere flykter Mengele til Argentina og slår seg ned som forretningsmann. Han skifter navn til “Helmut Gregor”.

1956

Mengele blir skilt fra sin kone og reiser til Tyskland via Sveits for å gifte seg med enken etter sin avdøde bror. Den nye konen, Marta, og sønnen hennes blir med tilbake til Argentina.

Vielsesattest for Josef Mengele og Marta i 1956
© Scanpix/AFP

1959

En tidligere konsentrasjonsleirfange sporer Mengele til Argentina. En tysk politimann forteller Mengele at Tyskland samarbeider med Argentina for å få ham utlevert. Mengele flykter til Paraguay – et land styrt av diktatoren Alfredo Stroessner, som er av tysk avstamning.

1960

Nazi-toppen Adolf Eichmann blir kidnappet av israelske agenter i Argentina. Av frykt for israelerne flykter Mengele til Brasil, der han får jobb på en farm. Mengele blir stadig mer paranoid av frykt for jødene. Han blir syk og deprimert og vurderer selvmord.

1975

Mengele flytter inn i en liten hytte i en fattig forstad til Sao Paulo, der han synker ned i en ensom, stakkarslig tilværelse som “Don Pedro”.

1979

Mengele er på besøk hos noen bekjente sør for Sao Paulo. Mens han stirrer utover havet sier han sørgmodig: “Der borte ligger hjemlandet mitt...”. Kort etter dør han av hjerteinfarkt under en svømmetur.

1985

Brasiliansk politi holder en pressekonferanse og viser frem et skjelett. Det er funnet i Eldorado-forstaden ved Sao Paulo og antas å tilhøre Josef Mengele. I 1992 bekrefter DNA-prøver at det er Mengeles levninger.

Mengele var stadig drevet av et brennende ønske om å bli en anerkjent vitenskapsmann.

“De er en middelmådig akademiker, herr Mengele, men flittig og arbeidsom. Jeg kan se for meg at De om en 20 års tid kan bli professor ved et av Tysklands mindre universiteter,” hadde en av Mengeles universitetsprofessorer uttalt.

Men Mengele kunne ikke vente; han ville vise foreldrene og resten av Mengele-familien at han hadde nådd målet. Han arbeidet nå for rasen sin.

Alt han hadde av fritid i Auschwitz tilbrakte Mengele i laboratoriet, der han “undersøkte” sine nøye utvalgte fanger.

Leiren fungerte som et enormt laboratorium med ubegrenset tilgang til forskningsmateriale, og ofte satt Mengele til langt på natt – opptatt av å skrive rapporter eller stirre ned i mikroskopet sitt.

Tvillinger var Mengeles yndlingsobjekter

Blant de nye fangene plukket Mengele ut de som var halte, pukkelryggede eller hadde andre misdannelser til forsøkene.

Målet var å undersøke hvordan disse deformitetene oppsto, og hvordan de kunne fjernes fra samfunnet, slik at den ariske rase ble holdt ren og sterk.

Mengele var aller mest begeistret når de nyankomne kuvognene inneholdt tvillinger. Mengele mente at svaret på hvordan den germanske rasen kunne overta verden lå hos tvillingene.

Foto av Verschuer med tvillinger som inspirerte dødsengelen Mengele

Verschuer var en av Nazi-Tysklands ledende raseideologer og inspirerte Mengele til forsøkene med tvillinger.

© Ullstein Bild

Ved å studere og eksperimentere med dem håpet han å utvikle en metode som kunne fremkalle tvillingfødsler hos germanske kvinner, slik at den ariske rasen vokste raskere enn andre raser.

Han var særlig fascinert av at én tvilling kunne være sterk og velproporsjonert, mens den andre kunne være svak og misdannet.

I forsøket på å finne svaret på denne gåten ga han tvillinger felles blodomløp ved å spleise den enes blodårer til den andres. Andre ganger gikk Mengele enda lengre, slik fangen Vera Alexander bevitnet:

“SS-mennene kom og tok to av barna, Tito og Nino, med seg. En av dem hadde pukkelrygg. To-tre dager senere kom en SS-mann tilbake med dem, og de var i en forferdelig tilstand. De var blitt operert. Barnet med pukkelrygg var sydd fast til det andre barnet, rygg mot rygg, og også håndleddene var sydd sammen. De luktet forferdelig av koldbrann.”

“Mengele var blitt personifiseringen av nazismen i sin mest ekstreme form”. Andreas Hillgruber, tysk historiker

Mengele var også fascinert av tanken om å skape blå øyne, og utførte utallige eksperimenter for å endre fargen på forsøkspersonenes iris.

En gang sendte han bud etter 36 småbarn fra en av fangebrakkene. De fikk sprøytet inn farge i de brune øynene sine. Mange mistet synet med det samme, men blå øyne fikk de ikke. Dermed ga Josef Mengele ordre om at de skulle gasses.

Andre ganger lyktes han tilsynelatende med fargeendringen: “I juni 1943 gikk jeg inn i et rom i sigøynerleiren i Birkenau,” fortalte legen Vexler Jancu.

Dødsengelen fra Auschwitz blir ettersøkt i avisen

Mengeles skjulested blir avslørt da en argentinsk avis setter ham på forsiden.

© Polfoto/Topfoto

“Der sto et bord fullt av øyne. Alle var merket med et tall og en bokstav. Øynene var lysegule, knallblå, grønne og fiolette”.

Fangen Vera Kringel hadde en lignende opplevelse da hun en dag fant en hel vegg dekket av øyne i Mengeles private laboratorium.

“De var alle festet med nåler som sommerfugler. Jeg trodde jeg hadde dødd og havnet i helvete.”

Kokte far og sønn

I Auschwitz fikk Mengele anledning til å gjennomføre alle eksperimenter han kunne forestille seg – så lenge de var begrunnet i nazismens raselære.

Og Mengele holdt gjerne lange forelesninger om de siste resultatene sine for kollegene i Auschwitz.

En dag oppdaget Mengele en pukkelrygget far og hans misdannede sønn blant fangene. Mengele følte at han var nødt til å undersøke disse “eksemplarene” nærmere, og beordret at far og sønn straks skulle henrettes.

Kroppene deres ble ført til laboratoriet hans, der de først ble kokt, slik at hud og kjøtt lettere kunne fjernes. Deretter ble de lagt i et bad av petroleum, slik at knoklene ble hvite og luktfrie.

Da dette var gjort, sendte Mengele bud etter kollegene sine. Ledet av Mengele kretset de svartkledde SS-offiserene rundt skjelettene, mens Mengele i høytidelige vendinger forklarte betydningen av dette eksperimentet.

Han pekte og beskrev, mens de andre SS-offiserene lyttet ærbødig og nikket anerkjennende til Mengeles “vitenskapelige” utredning.

Foto av SS-offiserer i Auschwitz

Mellom de daglige rutinene hadde Mengele og de andre SS-offiserene tid til sosialt samvær. I nærheten av Auschwitz lå en idyllisk feriehytte som ofte ble brukt av SS.

© Polfoto/AP

Fangen Alex Dekel, en rumensk jøde, var vitne til hvordan Mengele i vitenskapens navn opererte “pasientene” sine blant annet i magen og hjertet uten bedøvelse.

“Ingen stilte noensinne spørsmål som ‘hvorfor døde denne fangen? Hvorfor gikk denne til spille?’ Pasientene betydde ingenting. Så han fortsatte med å ture frem i vitenskapens navn, men i virkeligheten handlet det om stormannsgalskap,” skrev Dekel senere i sine memoarer.

Brente barnefanger levende

Mens han var i Auschwitz forsøkte Mengele å opprettholde et inntrykk av kjølig distanse til de uhyrlige eksperimentene han foretok – han var ingen simpel bøddel, men en forsker.

Dette inntrykket ble understreket av at han alltid var ulastelig kledd og gjerne holdt seg i bakgrunnen ved sosiale begivenheter.

Men enkelte ganger sprakk masken til Mengele, og villdyret som lå skjult under overflaten kom til syne.

Foto av Josef Mengeles dødsattest

Josef Mengele blir registrert som død i Tyskland før han flykter til Argentina.

© Scanpix/AFP

Leirlegen Gisella Perl var vitne til hvordan Mengeles raseri gikk ut over en kvinnelig fange som hadde forsøkt å flykte:

“Han grep henne rundt nakken og fortsatte å slå henne i ansiktet helt til det var en blodig masse. Han banket henne hele tiden i hodet mens han skrek:

‘Du vil flykte, vil du? Du kan ikke flykte nå. Du skal brenne som alle de andre. Du skal dø, din skitne jøde!’ Mens jeg så på, forsvant de vakre, intelligente øynene hennes under et lag av blod. Ørene hennes var der ikke lenger – kanskje hadde han revet dem av. Og i løpet av noen sekunder var den rette, smale nesen hennes en knust, blødende masse”.

Annani Silovitj Petko, en russisk fange, beskrev hvordan en gruppe SS-offiserer med Mengele i spissen fikk gravd et stort hull som ble fylt med bensin.

Den brennbare væsken ble tent på, og omtrent ti lastebiler fylt med barnefanger rygget og helte dem ned i hullet. “Barna begynte å skrike; noen klarte å klatre opp av det brennende hullet.

En offiser gikk rundt hullet med en stokk og skubbet de flyktende ned igjen. Höss (øverstkommanderende i Auschwitz, red.) og Mengele var til stede og ga ordrene.”

Eksperimenterte til det siste

Høsten 1944 lød luftvernsirenene stadig oftere over Auschwitz. Enkelte ganger falt det også bomber.

Etter hvert som det ble klart at nederlaget var uunngåelig, ble Mengele stadig mer deprimert.

Øyenvitner forteller at han gikk frem og tilbake på kontoret sitt i taushet, med ansiktet begravd i hendene. Men eksperimentene fortsatte til det siste.

I desember 1944 hentet han 16 kortvokste kvinner fra leirsykehuset og utførte forskjellige eksperimenter på dem. Bare fem av dem overlevde.

Foto av dødsengelen fra Auschwitz’ kranium

I 1985 blir Josef Mengeles skjelett funnet på en brasiliansk kirkegård. Mengele tilbrakte sine siste dager i en liten, skitten hytte.

© Getty Images

For hver dag som gikk, rykket den russiske hæren nærmere, og nå forsto Mengele at det var på tide å komme seg unna.

Den siste personen i Auschwitz som så ham, var fangelegen Martina Puzyna. Hun hadde hatt ansvaret for å skrive ned alle detaljer om tvillingene som ble utsatt for Mengeles eksperimenter.

Den 17. januar 1945 så hun Josef Mengele for siste gang:

“Han kom inn på kontoret mitt uten et ord. Han tok alle papirene mine, la dem i to esker og fikk dem båret ut i en ventende bil.” Deretter forsvant Dødsengelen fra Auschwitz.

Doktor Mengele ble selv brukt til medisinske studier

Mer enn 70 år etter sine grusomme forbrytelser og over tre tiår etter sin død ble Mengele plassert under en skarp legelampe på universitetet i den brasilianske byen Sao Paolo.

Mengeles knokler blir brukt til å utdanne fremtidens leger i Brasil, og du kan lese hele historien her.