Joseph Goebbels' drifter truet det nazistiske glansbildet

Hitler er forlover i bryllupet

Joseph Goebbels har hatt en umettelig appetitt på kvinner helt fra han var ung. «Alle kvinner pirrer meg. De går rett i blodet på meg», betror 29-åringen dagboken sin i 1926.

I sin ungdom smelter Hitlers trofaste væpner kvinnehjerter i stor stil, til tross for sin sky natur og et knusktørt ytre.

Men da han som nazistpartiets propagandaleder i 1930 møter den fraskilte Magda Quandt, er det som om alt faller på plass for ham.

Han blir stormende forelsket i den lyshårede, elegante overklassekvinnen som arbeider som sekretær i staben i Berlin.

Goebbels føler på seg at han omsider har funnet sitt livs kjærlighet. De neste ukene og månedene gjør Goebbels intenst kur til Magda, og anstrengelsene blir kronet med suksess.

15. februar 1931 kan han triumferende betro dagboken at Magda har vært på besøk hos ham hjemme.

«Hun foldet seg ut med fortryllende, blond sødme. Hvor er du dog min dronning», skriver han og legger til et ett-tall etter notatet – et symbol som betyr at han og Magda har vært til sengs for første gang.

Siden følger flere tall i dagboken og flere lovprisninger av den «fabelaktige kvinnen som jeg elsker overmåte», og 19. desember 1931 er dagen kommet da Magda gir Goebbels sitt ja. Adolf Hitler er forlover og vitne da ekteskapet besegles på rådhuset.

I likhet med Goebbels er Hitler dypt betatt av den vakre og intelligente Magda, og han forsømmer aldri en anledning til å være nær kvinnen som han etter hvert betrakter som sin muse – en germansk mønsterkvinne, en fortrolig venninne og mer enn det.

«Han elsker henne. Stakkars Hitler. Jeg skammer meg nesten over å være så lykkelig. Og Magda elsker ham, men han unner meg denne lykken», skriver Goebbels i dagboken om det spesielle forholdet mellom Magda og Hitler.

Hitler har pålagt seg selv å forbli ugift – hans ektefelle skal være nasjonen – men det forhindrer ham ikke i å oppsøke kvinnelig selskap.

Hver gang nazistpartiets leder oppholder seg i Berlin, avlegger han et besøk hos Goebbels, også hvis Joseph er bortreist.

Han og Magda sitter i plysjmøblene og fører dype samtaler om politikk og Tysklands fremtid.

Magda elsker disse stundene når hun har Hitler for seg selv. Som glødende nazist streber hun etter en mektig posisjon innenfor partiet, og gjennom ekteskapet med Goebbels har hun nå fått adgang til maktens sentrum.

Goebbels på kvinnejakt

Magda og Joseph blir raskt familien Goebbels. Rundt ti måneder etter bryllupet nedkommer Magda med en liten jente, den første i en raskt voksende barneflokk, og fremtiden ser lys og lovende ut for det unge ekteparet.

Nazistene stormer frem, og da Hitler i januar 1933 kommer til makten som rikskansler, utnevner han sin nære kampfelle og venn Joseph Goebbels til minister for folkeopplysning og propaganda.

Jobben er som skapt for den veltalende Goebbels. Fra talerstoler over hele landet tordner han mot utysk kultur og mot jødene, og med stort talent utnytter han mediene til å bygge opp en førerkult rundt Hitler.

Goebbels er nå enerådig hersker over kunst og kultur, og den nazistiske strategen styrer mediene med fast hånd.

Fremfor alt involverer han seg i filmindustrien, som han har tiltenkt en fremtredende rolle i propagandamaskinen sin.

Ifølge Goebbels appellerer film direkte til følelsene og kan bedre enn noe annet medium erobre folkets hjerter.

Derfor sørger han straks for å få den tyske filmverdenen under kontroll. Han bestemmer hvilke filmer som skal produseres, hvem som skal lage dem, og hvilke skuespillere som skal medvirke.

Som filmens øverste sensor er han en hyppig gjest i studioene i Babelsberg, som er Tysklands svar på Hollywood.

Filmstudioene like sør for Berlin er et paradis for Goebbels. Selv om han er gift med Magda, legger det ingen demper på hans appetitt på kvinner, og i Babelsberg vrimler det av vakre skuespillerinner.

Skjønnhetene er i tillegg helt prisgitt ministerens velvilje hvis de skal gjøre seg noe håp om en fremtid på det hvite lerretet, og den situasjonen vet Goebbels å utnytte.

Han fråtser lystig i unge og vakre filmstjerner. De færreste har mot til å avslå ministerens tilnærmelser, for konsekvensene kan bli alvorlige for dem.

Da 24 år gamle Anneliese Uhlig, en av tysk films mest lovende skuespillere, avviser Goebbels’ tilnærmelser, blir innspillingen av den neste filmen hennes stanset, og filmteamet får sparken.

Et slikt press kan de færreste skuespillere stå imot. Uhlig må til slutt forlate landet for å søke arbeid i Mussolinis Italia.

Et hvitt lommetørkle blender Lida

Både i og utenfor filmverdenen får Goebbels raskt ord på seg for å være en uforbederlig casanova.

Overalt blir det snakket om «bukken fra Babelsberg» og hans utallige amorøse eventyr.

Som alle andre i bransjen kjenner den tsjekkiske skuespilleren Lida Baarova godt til propagandaministerens rykte som skjørtejeger.

Derfor er hun først avmålt da Goebbels etter besøket hjemme hos henne i Schwanenwerder i juli 1936 begynner å gjøre kur til henne. Hun har ikke tenkt å bli enda en i rekken av
Goebbels' erobringer.

Selv om hun har lyst til å si ja, avslår hun høflig flere invitasjoner til middager, seilturer i solnedgangen og besøk i sommerhuset.

Men da Goebbels etter en filmpremiere i september 1936 inntrengende ber henne om å komme og høre ham tale i riksdagen i Berlin, vakler hun:

«Er det tillatt for utlendinger å være til stede?» spør Lida.

«Ja, alle er velkomne, og det vil være meg en utsøkt fornøyelse hvis De vil være min gjest. Jeg har ofte hatt anledning til å beundre Dem på lerretet, og nå har De sjansen til i det minste en gang å høre meg tale», insisterer Goebbels.

«La oss avtale det. Jeg kommer», lover filmstjernen og får et strålende smil til svar.

«Lov meg at De vil betrakte meg nøye mens jeg holder tale», ber Goebbels og fisker frem et hvitt lommetørkle.

«Hver gang jeg tar dette lommetørkleet opp av lommen og fører det opp foran munnen, er det et tegn på at jeg tenker på Dem», forklarer han.

Goebbels enetale varer to timer, og Lida er fullstendig fortapt. Ministeren taler melodiøst og klart, han appellerer til tilhørernes følelser og høster stormende bifall og Sieg Heil-rop.

Hver gang han tar en kunstpause, løfter han det hvite lommetørkleet til leppene.

«Det er vårt hemmelige signal», tenker en overveldet Lida, som like etter talen forlater bygningen og skynder seg til jernbanestasjonen for å nå toget sitt.

Hun føler seg som i transe mens hun står på perrongen, og blir først kalt tilbake til virkeligheten da en mann med en overdådig bukett røde roser i favnen dukker opp bak henne.

«Ærede frue, blomstene er fra ministeren, som ønsker et snarlig gjensyn», meddeler Goebbels' sendebud.

Forvirret tar Lida imot den duftende buketten og stotrer frem: «Vennligst hils ham og si takk».

Lida spilte i flere filmer på sin erotiske utstråling. Se lettkledde Lida danse

Kona tar hevn

Utad fremstår herr og fru Goebbels som det perfekte ektepar. I glansede ukeblader smiler de bredt til leserne og viser stolt frem sine yndige barn og et stilsikkert hjem, men bak den harmoniske fasaden knaker ekteskapet i sammenføyningene.

Magda og Goebbels deler ikke lenger soverom, de går hverandre på nervene, og bare parets nå tre barn holder ektefellene sammen.

Hovedårsaken til det kjølige forholdet er Goebbels' evinnelige sidesprang.

Magda har av opplagte grunner ikke tall på hvor mange kvinner ektemannen har nedlagt siden de ble gift, men hun gjetter på 30, og lenge før Goebbels' møte med Lida har hun ved flere anledninger konfrontert ham med at hun vet om affærene.

Det resulterer i krangler hver gang.

Etter en ekteskapelig feide skriver Goebbels i dagboken:

«Magda knuser meg. Jeg angrer på at jeg overhodet innlater meg på å snakke om det ubehagelige temaet. Vi forstår ikke hverandre».

Selv om han ofte har to-tre affærer på gang samtidig, er Goebbels glødende sjalu hvis Magda så mye som kaster et blikk på andre menn. Eneste unntak er Hitler, som han tilber og betrakter som en del av familien.

Så da Goebbels sommeren 1936 – samtidig med at han legger iherdig an på Lida – hører rykter om at Magda har noe på gang med en tidligere kjæreste, nazisten Kurt Lüdecke, blir han fra seg av raseri.

Magda benekter forholdet, men en dag i slutten av juli kommer Goebbels hjem og finner sin kone og Lüdecke sittende tett sammen i sofaen, hånd i hånd.

Sjokkert blir Goebbels stående i døråpningen og stirre storøyd på Magda og den fremmede.

I den pinlige stillheten reiser Lüdecke seg raskt, unnskylder seg og forlater huset i full fart.

Samme dag skriver Goebbels i dagboken:

«Først krangling med Magda. Over gjesten. Hun gråter, og jeg får vondt av henne. Det er bare elendighet. Saken med Lüdecke er ikke helt klar. Forteller hun meg sannheten? Jeg vet ikke».

I løpet av natten får Goebbels visshet, da Magda hulkende vedgår at hun har vært utro. Goebbels er både rasende, trist og rystet over konas sidesprang, og i dagboken noterer han:

«Jeg er meget deprimert. Hun har løyet for meg hele tiden. Stort tap av tillit. Det er helt forferdelig. Man kommer aldri gjennom livet uten kompromisser. Det er det fryktelige. Det kommer til å ta lang tid før jeg kommer meg over det».

Goebbels erklærer Lida sin kjærlighet

Goebbels er imidlertid ikke mer påvirket av situasjonen enn at han ufortrødent fortsetter å gjøre tilnærmelser til Lida.

I dagboken beklager han seg over at Magda mer og mer fremtrer som «en typisk husmor», og i hans øyne fremstår Lida som konens diametrale motsetning.

Den tsjekkiske stjernen er 13 år yngre enn Magda, hun er mørk, levende og lidenskapelig, og det beste er at det virker som om hun gjengjelder de varme følelsene hans.

Goebbels kontakter Lida igjen og igjen. Uansett om han er hjemme eller på jobb, ringer han og foreslår et stevnemøte.

Han presenterer seg alltid som herr Müller, og selv om hans utkårede nøler med å si ja, gir han seg ikke. «Bli med ut til landstedet mitt og få en kopp te», maser han.

Da Lida tidlig på høsten 1936 omsider gir etter for presset og blir med til landstedet i Lanke ved Bogensee nordøst for Berlin, setter Goebbels alt inn på å vinne hennes gunst.

Han spiller romantiske sonater på flygelet, tar Lida med på rotur på innsjøen, lærer henne å skyte med pil og bue og lager morsomme parodier på sine ministerkolleger – særlig Göring.

Mens ilden buldrer i vedovnen, stjeler han et kyss og erklærer henne sin uforbeholdne kjærlighet:

«Liduschka, du har sikkert hørt alt mulig om meg og gjort deg en masse forestillinger. Men jeg sverger at jeg aldri i mitt liv har vært så forelsket som jeg er i deg».

Aviser avslører ministerens elskerinne

De neste månedene møtes Lida og Goebbels på landstedet så ofte som mulig.

Lida har det travelt med filminnspillinger, takket være Goebbels har hun flere roller enn noen gang å velge mellom – og Goebbels har mer enn nok å ta seg av i ministeriet.

Likevel finner de forelskede tid til å møtes minst en gang i uken, og ofte overnatter de begge i Lanke.

Mens Goebbels ikke later til å ha skrupler over forholdet, er Lida plaget av samvittighetskvaler, og hun forsøker ved flere anledninger å påpeke det umulige i romansen. «Du har jo barn. Og jeg har Gustav», sukker hun.

«Nei, det har du ikke», innvender Goebbels og utdyper: «Det er en illusjon. Det må du innse. En vakker kvinne er som et seilskip på åpent hav. Vinden fører henne hit og dit. Hun er ikke selv herre over hvor hun ender.»

Mens de elskende alltid møtes hemmelig og diskret de første månedene av forholdet, bryr de seg med tiden stadig mindre om hva omgivelsene måtte tenke.

Lida bryter med Gustav Fröhlich og flytter tilbake til sin egen leilighet, og hun og Goebbels går usjenert – arm i arm – til mottagelser, filmpremierer og i teateret.

I sladrebladene kan Lida og alle andre lese at hun er ministerens elskerinne. Ekteskapet med Magda slår nå sprekker for alvor, og mens Goebbels i 1937 tilbringer det meste av sin tid utenfor hjemmet, er Magda på sammenbruddets rand.

Flere ganger søker hun tilflukt på et kursted for å komme til hektene, bare for å vende tilbake til en ektemann som er ør av forelskelse og knapt har merket at hun har vært borte.

Overfor Lida lufter Goebbels flere ganger tanken om å ofre både familien og sin politiske karriere. Han leker med tanken på å flytte til Japan sammen med sin elskede.

Dersom hun noen gang skulle ha tvilt på følelsene hans, blir hun overbevist da Goebbels en dag erklærer at han vil begå selvmord hvis forholdet deres noen gang går i stykker.

Han orker ikke lenger å oppholde seg hjemme hos den ulykkelige Magda og alle barna. For å kunne være i fred flytter Goebbels ut av villaen i Schwanenwerder og inn i et anneks han har fått bygd på nabotomten.

«Meine Burg» – min borg – kaller han stedet, og her forskanser han seg med Lida så snart anledningen byr seg.

Magda vil snakke med Lida

For det forelskede paret er 1937 og en god del av det neste året en lykkens tid, men i juli 1938 trekker mørke skyer opp i horisonten.

En telefonoppringning fra Goebbels gir Lida bange anelser og en følelse av at forholdet er i ferd med å gå under.

«Liduschka, det har skjedd noe viktig – jeg har fortalt min kone alt. Nå vet hun at jeg elsker deg og at jeg ikke kan leve uten deg», roper Goebbels inn i røret.

Han forsikrer henne om at Magda har mottatt budskapet med rak rygg, men at hun insisterer på å snakke med sin rival under fire øyne.

«Vær så snill, snakk med henne, gjør det for min skyld», bønnfaller Goebbels.

Nølende går Lida med på dette, og da hun neste dag avlegger et besøk i familien Goebbels' hus, blir hun tatt imot av en forgrått, men likevel fattet Magda.

«Elsker De min mann?», forhører Magda seg, før Lida har rukket å sette seg.

«Ja», svarer Lida.

«Jeg elsker også min mann – men han elsker Dem. Han vil ha meg som mor til sine barn, men Dem som sin elskerinne», slår hun fast og fortsetter:

«Vi må begge tjene ham. Han er en betydningsfull mann, og han har en stor oppgave å løse. Han trenger oss begge. Vi må begge stå til rådighet for ham. Hva som skjer her i mitt hus, det bestemmer jeg. Men hva som skjer andre steder, bryr jeg meg ikke om. Det vil jeg ikke blande meg opp i. Bare én ting må De love meg: De må ikke få barn med ham».

Magdas håp er at hun kan holde på sin mann ved å være storsinnet og avfinne seg med situasjonen, og i to timer diskuterer rivalene hvordan de begge skal forholde seg. Men så, plutselig, dukker sakens hovedperson opp med et stort smil om munnen.

«Har dere kommet til en forståelse, er alt i orden?» spør han og lar blikket vandre frem og tilbake mellom elskerinnen og ektefellen.

I stedet for å vente på svar, gir han Lida en diamantbrosje mens Magda får en ring besatt med en ametyst.

«Jeg må virkelig gå nå, jeg tror dette er umulig», unnskylder Lida seg. Hun er ikke bekvem med situasjonen.

«Kom tilbake på lørdag og bli til søndag. Så ser vi om vi kan finne ut av det sammen», ber Magda da Lida er på vei ut døren.

Magda vil skilles

De neste ukene innlosjerer Lida seg ofte hos familien Goebbels og opptrer ved flere selskapelige sammenkomster som husets frue.

Også utenfor hjemmets fire vegger oppfører Goebbels og Lida seg som et etablert par – de drar på seilturer og på kino, og på en kabaret setter ministeren seg i samme losje som sin elskerinne, mens Magda må ta til takke med en plass i nabo­losjen.

Selv om hun har de beste intensjoner, holder ikke Magda ut opplegget i lengden. Hun føler seg ydmyket og bestemmer seg for å gå fra sin mann.

For å samle juridisk holdbart skyts til en skilsmissesak ber hun en god venn og hemmelig beundrer, Karl Hanke, om å holde seg orientert om alt ektemannen og hans elskerinne foretar seg.

Hanke er Goebbels' fortrolige, og som hans departementssjef har han adgang til ministerens personlige papirer og brev.

Da han dessuten i årevis har hatt særdeles varme følelser for Magda, sørger han for å holde henne underrettet om Goebbels' og Lidas gjøren og laden.

Samtidig forsøker Hanke etter beste evne å trøste og oppvarte den forsmådde hustruen, som sliter med dårlig helse og tynnslitte nerver.

Hitler blander seg inn

Sensommeren 1938 er den ekteskapelige krisen på sitt verste, og nå har Magda omsider fått nok.

Om kvelden 16. august oppsøker hun Adolf Hitler og forteller ham hele historien om sin svikefulle ektemann. Som forventet reagerer Hitler med like deler raseri og skuffelse.

Han erklærer at skilsmisse er utelukket, men forsikrer Magda om at han nok skal snakke et alvorsord med Goebbels, og det løftet holder han.

Noen minutter senere kaller han propagandaministeren inn til en alvorlig samtale der han gjør det klart for ham at han øyeblikkelig må gi elskerinnen på båten.

«Gi meg ditt æresord på at du aldri mer vil møte fru Baarova – forholdet må ta slutt, ugjenkallelig slutt», krever Hitler. Like før midnatt samme kveld ringer telefonen hjemme hos Lida, og hun får en sønderknust Goebbels på tråden.

«Min kone er en djevel! Hun har snakket med føreren», sier han, og forteller at han nettopp har måttet stå skolerett for Hitler.

«Det var en skrekkelig scene. Føreren brølte og holdt en lang moralpreken for meg. Han krevde at jeg skulle gi ham mitt ord på at jeg aldri skal se deg igjen. Nå kan vi aldri mer møtes, det er forferdelig. Det er en tragedie», hulker Goebbels fortvilet.

Samme kveld noterer han imidlertid i dagboken sin: «Føreren er som en far for meg. Det er jeg takknemlig for. Jeg fremførte ivrig mine argumenter, helt til føreren appellerte til min solidaritet og vår store felles sak. Denne appellen verken kan eller vil jeg overhøre».

Goebbels klager sin nød til føreren

Selv om Goebbels har lovet Hitler å bryte med Lida, klarer han ikke å slutte å tenke på henne.

Magda kommer heller ikke over affæren, og hele høsten 1938 er parets samliv på frysepunktet. Magda kaster til og med mannen ut av hjemmet og forbyr ham å se barna.

«Hun er så hard og grusom», skriver Goebbels trist i dagboken, mens Magda selv flytter inn hos Hanke, som hun nå innleder et kort, men intenst forhold til.

Goebbels tar igjen med å sladre om Hanke til Hitler. Hanke blir fjernet fra propagandaministeriet, og føreren avviser blankt den inntrengende anmodningen hans om tillatelse til å gifte seg med Magda.

I sine mørkeste stunder vurderer Goebbels seriøst om han skal ofre sin politiske karriere og ekteskapet til fordel for Lida, men i virkeligheten er den muligheten utelukket.

Prisen vil være for høy for erke-nazisten Goebbels.

Hitler har ikke lagt skjul på at han ikke under noen omstendigheter vil akseptere en skilsmisse – føreren tåler ikke en ekteskapsskandale i partiledelsen, og slett ikke i det tredje rikets mønsterfamilie – en familie som har plikt til å gå foran med et godt eksempel.

Flere ganger diskuterer en sønderknust Goebbels saken med Hitler, og insisterer på at kjærlighetslivet hans er en privatsak.

Men han taler for døve ører: «Den som skaper historie, kan ikke ha et privatliv. Det er din plikt å tjene det tyske folk», roper Hitler og slår neven i bordet.

Som alltid får Hitler siste ord, og 24. oktober 1938 kaller han de stridende parter inn til et forsoningsmøte og dikterer våpenhvile i ekteskapskrigen.

Magda går med på en tre måneder lang prøveperiode der Goebbels må holde seg på matten. Gjør han det, vil hun ikke forlange skilsmisse.

Ved samme anledning beordrer Hitler at Goebbels, Magda og parets barn skal stille opp til fotografering, og dagen etter trykker landsdekkende aviser et portrett av en tilsynelatende lykkelig familie som poserer i selskap med føreren.

Nazistene kan igjen vise frem sin idealfamilie.

Blant de millioner av avislesere som ser det idylliske bildet er en gråtkvalt Lida. Hun syns Goebbels ser bitter ut og mest av alt ligner en voksdukke.

Noen uker før har Lida hatt en kort telefonsamtale med sin elskede for aller siste gang, og hans avsluttende ord til henne var:

«Jeg elsker deg».

Lida elsker også fremdeles Goebbels, men det er ingen vei tilbake. Forholdet er slutt, og hjertesorgen en sørgelig realitet.

Mens Lida er på sammenbruddets rand og isolerer seg fra omverden, føler Goebbels det som om livet hans har mistet all mening.

Søvn og glemsel er hans eneste venner, og på sin 42-årsdag 29. oktober 1939 skriver han i dagboken:

«Over alt ligger et slør av sorg og vemod. Jeg føler vemmelse over mennesker og ting. Ikke se, ikke høre og ikke vite noe mer, det ville vært mitt eneste og inderligste ønske nå».

Joseph Goebbels gjenoppretter gradvis sitt nære forhold til Hitler og er med ham helt til siste stund. Sammen med Magda begår Goebbels selvmord i førerbunkeren 1. mai 1945, etter at hun har forgiftet parets seks barn.