Kannibalisme herjet i Nazi-Tysklands kz-leire

Gamle dokumenter fra det britiske nasjonalarkivet viser at sult drev de desperate fangene i Hitlers konsentrasjonsleire til å spise hverandre for å overleve. I slutten av mars 2016 offentliggjorde arkivet en rekke, fram til nå fortrolige, øyenvitneskildringer fra 2. verdenskrig.

Gamle dokumenter fra det britiske nasjonalarkivet viser at sult drev de desperate fangene i Hitlers konsentrasjonsleire til å spise hverandre for å overleve. I slutten av mars 2016 offentliggjorde arkivet en rekke, fram til nå fortrolige, øyenvitneskildringer fra 2. verdenskrig.

Lt. Arnold E. Samuelson

"Blant fangene var det jungeloven som styrte – om natten drepte man, eller ble drept, og mange tydde i desperasjon til kannibalisme," fortalte briten Harold Le Druillenec. Han tilbrakte 10 grusomme måneder i Nazi-Tysklands leirsystem.

I juni 1944 arresterte tyskerne ham for å ha hjulpet en russisk krigsfange med å flykte. Le Druillenec bodde på Jersey. Under krigen var den lille øya i Den engelske kanal okkupert av tyske tropper, og som straff for sin 'forbrytelse' ble Le Druillenec sent rett til kz-leir i Tyskland.

Briten dumpet lik i kz-leirens massegrav

"Det var flaks som gjorde at jeg overlevde tre konsentrasjonsleire," forklarte Harold Le Druillenec da han etter krigen søkte om erstatning for de livslange skader som oppholdet i Bergen-Belsen og to andre kz-leirer hadde påført ham.

”Mitt arbeid i leiren besto av å dumpe lik i åpne massegraver – graver som arbeidere utenfra hadde gravd fordi vi kz-fanger var for svake til å utføre det tunge arbeidet," fortalte Le Druillenec de engelske embetsmennene som etter krigen behandlet hans og andre britiske kz-overlevendes erstatningssaker.

Det er akter fra disse sakene som Storbritannias nasjonalarkiv nå har frigitt.

De døde ble renset for innvoller og kjøtt

I 1945 var Le Druillenec i Bergen-Belsen som – i motsetning til mange andre konsentrasjonsleire – ikke var en desidert utryddelsesleir.

Her satt krigsfanger fra Sovjetunionen, Belgia og Nederland, samt en mindre gruppe velhavende jøder. Nazistene spekulerte i at familiemedlemmer i utlandet ville være villige til å betale en stor løsesum for å redde dem fra folkemordet.

Mot slutten av krigen stoppet det tyske naziregimet forsyningene til leiren, noe som førte til massedød blant de utsultede fangene. De desperate fangene tydde til kannibalisme for å overleve.

Som en britisk offiser forklarte etter krigen: "Legene i leiren fortalte at mange av likene hadde fått innvollene skåret ut og knoklene renset for kjøtt."

Totalt 70.000 fanger døde i Bergen-Belsen mellom 1941 og 1945.