Den 30. april 1945 åpnet en av 2. verdenskrigs mest forhatte menn for siste gang mikrofonen i det tyske propagandaministeriets radiostudio i Hamburg. I nesten seks år hadde William Joyce – bedre kjent som Lord Haw – vært Hitlers stemme i eteren og ukentlig hånet den britiske regjeringen.
Men nå var det slutt. Ingenting kunne lenger avverge katastrofen, og ute på gaten kollapset Joyces verden i bokstavelig forstand.
Britiske styrker hadde to dager tidligere innledet et storstilt angrep på Hamburg, og utenfor studioet lød de dumpe brak fra artilleri og granater.
Da han begynte å tale, sto det klart at den før så overlegne propagandamakeren var ravende full. Med snøvlende stemme rablet han i vei om skjebnekampen i Berlin og insisterte på at ikke noe tyranni ville kunne knuse Tyskland.
Dere får ikke høre fra meg på noen måneder. William Joyce, 30. april 1945
Deretter tog William Joyce avskjed: “Dere får ikke høre fra meg på noen måneder. Jeg sier 'Lenge leve Tyskland'. Heil Hitler og farvel“.
Da britiske soldater inntok radiostudioet noen dager senere, fant de opptakene av radioprogrammet og den brennevinsflasken som Joyce hadde tømt.
Lord Haw selv var sporløst forsvunnet – i hvert for en stund.
Joyce elsket det britiske imperiet
Mannen som endte med å bli Hitlers mest kjente propagandastemme i eteren, ble født av britiske foreldre i New York i 1906. Faren var av irsk avstamning, og tre år senere vendte familien hjem til Irland, der Joyce vokste opp.
Allerede i ung alder lærte Joyce å elske det britiske imperiet og som tenåring under den irske frihetskrigen i 1921 ble han rekruttert som kurer av den britiske hæren. Få år etter leste han på universitetet i London og begynte å sverme for fascismen.
Under et politisk møte ble Joyce angrepet av en kommunist som skar opp høyre side av ansiktet hans fra øret til munnviken og etterlot ham med et tydelig arr. Hendelsen sementerte hans hat mot kommunismen og iver for dens hovedfiende, fascismen.
Den retorisk begavede Joyce ble i 1932 opptatt i fascistenes parti, British Union, der han viste seg som en fantastisk taler. Den iltre Joyce kom imidlertid snart på kollisjonskurs med unionens leder, Oswald Mosley, som til slutt kastet den unge hissigproppen ut av partiet.
I stedet opprettet Joyce sitt eget, mer radikale fascistparti. Men i 1939, da han fikk nyss om at britiske myndigheter ville arrestere ham, flyktet han til Tyskland.
Og her var det for alvor bruk for talegavene hans..
Goebbels: “Lord Haw-Haw er genial”
propagandaministeriet, som mente at hans tillærte overklasseaksent ville gi ham troverdighet hos britene.
Og radiosendingene vakte da også hurtig oppsikt i England, der britiske presse ga ham økenavnet “Lord Haw-Haw” pga. hans overdrevne overklasseaksent.
I sine propagandasendinger til England dengte Lord Haw-Haw verbalt løs på den britiske regjeringen og overklasse mens han forsøkte å overbevise landets arbeidere om at deres politikere var udugelige og at krigen mot Nazi-Tyskland var en feiltagelse.
Joyces angrep moret mange briter – ikke minst når han fra tid til annen teatralsk imiterte Winston Churchill. Og snart lyttet nesten seks millioner briter til hans radiosendinger.
Under krigen ble William Joyce en av det tyske propagandaministeriets viktigste stemmer. Her ses han under krigen mens han står nonsjalant med en sigarett i sentrum av Berlin.
Den tyske propagandaministeren Goebbels kunne derfor nesten ikke få armene ned av bare begeistring:
“Lord Haw-Haw er genial”, skrev han i dagboken sin i september 1940.
Ifølge Goebbels var sendingene det perfekte instrument til å skape “terror og panikk”
I England lyttet også myndighetene også til sendingene, men med rynkede øyenbryn: “Jeg er ikke sikker på om Lord Haw-Haws konstante gjentagelser ikke har en dårlig innflytelse”, uttalte BBCs generaldirektør, som måtte erkjenne at sendingene var overraskende oppfinnsomme.
Men det var ingen grunn til bekymring. Selv om britene moret seg, så betydde det ikke, at de likte Lord Haw-Haw – tvert imot.
Joyce splittet ikke britene med sine radiosendinger, men ga dem i stedet et felles mål for sitt hat.
Flukten gikk helt galt
Mot slutten av krigen sto det klart for William Joyce at Tyskland ville tape krigen. Da begynte han å forberede flukten. Han visste bare altfor godt at han ville ligge tynt an hvis britene tok ham til fange. Derfor fikk han seg et falsk pass under navnet Wilhelm Hansen.
Kort etter den siste radiosendingen den 30. april 1945 flyktet han fra Hamburg med kurs mot danskegrensen.
Den 28. mai 1945 støtte to britiske soldater som var i gang med å samle brenne i en skog noen kilometer fra danskegrensen på en kontaktsøkende vandringsmann. Mannen pekte med stokken sin på noe brenne, som de hadde oversett og snakket til dem på fransk.
Soldatene kunne ikke fransk og takket derfor i stedet på tysk, men ellers ignorerte de ham. Men plutselig slo mannen over til engelsk: “Her er noe mer”.
“Jeg hørte straks at stemmen tilhørte radioverten William Joyce fra tysk radio,” forklarte soldaten senere.
Han informerte straks kameraten sin om mistanken og spurte så plutselig mannen: “De skulle vel ikke være William Joyce?”
Det fikk straks Joyce - for det var han som ikke hadde kunnet la være å snakke med sine landsmenn – til å gripe etter noe i lommen. Soldatene skjøt ham prompte i baken, og Joyce falt om.
Da soldatene gjennomsøkte lommene hans, fant de både det falske passet og den tyske hærens pass med navnet William Joyce.
Etter rettssaken ble Lord Haw-Haw dømt for forræderi mot den britiske kronen og hengt den 3. januar 1946.