Under 2. verdenskrig ble allierte bombefly skutt ned i stort antall over Tyskland. Flyene måtte pansres bedre – dog ville de bli for tunge hvis hele maskinen ble pansret, så hvilke deler skulle forsterkes?
En gruppe matematikere fikk i oppgave å løse problemet. Til hjelp fikk de diagrammer over plasseringen av skuddhullene på de hjemvendte flyene.
En opptelling viste at tyskerne særlig traff vinger og flykropp. Ingeniørene foreslo derfor å forsterke disse.
Abraham Wald studerte diagrammer over plasseringen av skuddhull (røde prikker). Diagrammet er ikke originalt.
Matematikeren Abraham Wald var uenig. Han påpekte at ingeniørene bare hadde undersøkt skuddhullene i de flyene som hadde vendt tilbake.
Men hvis flyet f.eks. hadde fått vingene gjennomhullet, så betydde jo det at disse skuddhullene ikke var farlige – flyet hadde jo klart hjemreisen.
Ifølge Wald burde man i stedet forsterke de delene av flyet hvor man hadde funnet færrest skader, som i cockpit og motorer, for fly som ble rammet disse stedene vendte øyensynlig aldri tilbake. Så dette måtte være de mest sårbare delene.
Flyvåpenet ga etter, og Abraham Wald reddet dermed tusener.