Market Garden: Fiasko bak fiendens linjer

Operation Market Gardens mål var en rask avslutning av annen verdenskrig. Allierte fallskjermstyrker skulle innta broer i Nederland og åpne veien til Tyskland for ameri­kanske og britiske tanks. Men ingen hadde fortalt styrkene som ble landsatt i Arnhem at det sto flere tyske panserdivisjoner der.

En britisk patrulje i Oosterbeek 23. september 1944, etter å ha blitt drevet ut av Arnhem.

© D M smitch/Imperal War Museum/Getty

Søndag 17. september 1944 var en strålende vakker sensommerdag i det tyskokkuperte Nederland. Annen verdenskrig hadde rast i mer enn fem år, men nå trodde alle at det snart ville være slutt.

I byene Arnhem og Nijmegen var himmelen dekket av tunge, svarte brannskyer etter forrige natts britiske bombeangrep, men ellers var det stille. Ved middagstider kom det plutselig en voksende motordur.

"De røde djevlene"

Klokken ti over halv ett kom tolv firemotors britiske fly buldrende inn over byen. Denne gangen hadde de ingen bomber om bord, men massevis av fallskjermer – nesten 200 stykker – foldet seg ut på himmelen. Det var briti-ske fallskjermjegere, elitestyrken «de røde djevlene”, som ble landsatt. Ordrene ble ropt ut, soldatene gikk i stilling, og alt så ut til å gå som planlagt.

Etter alt å dømme ble tyskerne tatt helt på senga. Bare to mann ble såret av tysk ildgivning fra bakken, og de fåtallige tyskerne som de britiske soldatene støtte på ga fort opp.

Største luftlandsettingen

Fallskjermjegerne gikk metodisk til verks med sine oppgaver. De markerte to landingssoner for glidefly på begge sider av jernbanen og en slippsone for enda flere fallskjermjegere litt lenger vest. Slik begynte krigshistoriens største luftlandsettingsoperasjon, og hensikten med den var intet mindre enn å få en rask slutt på krigen.

På tysk side hersket det total forvirring. I forstaden Oosterbeek utenfor Arnhem flyktet den tyske feltmarskalken Walter Model over hals og hode fra hovedkvarteret sitt. Han trodde at operasjonens hensikt var å ta ham til fange.

Fallskjermjegere gjør seierstegn rett før de hopper.

Walter Model

For den britiske elitestyrken så det ut som om det skulle bli en enkel operasjon. De ante ikke hvilket skrekkelig blodbad de sto overfor.

I september 1944 var slaget om Normandie for lengst slutt. De allierte hadde drevet tyskerne ut av både Frankrike og Belgia etter landgangen den 6. juni 1944. Men så kjørte framrykkingen seg fast. Ved sine egne grenser forsvarte tyskerne seg som rasende. Den berømte feltmarskalken Walter Model var kommet fra østfronten og hadde utrettet mirakler med tyskernes slagne armé i vest. Samme hvor de allierte forsøkte å bryte gjennom, ble de slått tilbake.

Montgomerys djerve plan

Det var da den britiske feltmarskalken Bernard Montgomery la fram en dristig plan: Den nye

allierte flybårne armeen skulle landsettes over en rekke broer over elvene Waal og Rhinen i Nederland, og holde disse broene til en konsentrasjon av stridsvogner nådde fram. Slik regnet han med å kunne «låse opp” det tyske forsvaret og gjøre det mulig å rykke fort fram til Ruhrområdet. Ettersom Montgomery tidligere var blitt beskyldt for å gå altfor forsiktig fram, var alle forbløffet over planens dristighet.

Eisenhower var imot

Montgomery var sjef for den britisk-kanadiske armégruppen som hadde pløyd gjennom Nord-Frankrike og Belgia i høyt tempo i august 1944, og det var han som ledet de allierte til seier ved el-Alamein høsten 1942. Men tross hans meritter var general Eisenhower, de alliertes øverstkommanderende, motstander av planen. Eisenhower ville i stedet at den nye flybårne armeen skulle settes inn bak linjene til de tyske avdelingene som sto mot amerikanerne lenger sør.

  1. september 1944 landet 20 000 allierte soldater i Nederland. Planen var å avgjøre krigen fort.
© US National Archives

Rivaliserte med Patton

Rivaliseringen mellom briter og amerikanere hadde preget hele felttoget i vest, og på dette tidspunktet hadde den utviklet seg til et direkte fiendskap mellom Montgomery og den amerikanske generalen George S Patton. Den overlegne Montgomery la aldri skjul på sin forakt for Patton, og ved en anledning ble Patton så rasende at han ropte:

– La meg få fortsette til Falaise, slik at vi kan drive britene på havet i et nytt Dunkerque!

Eisenhower gjorde sitt beste for å balansere mellom disse to kamphanene, men ingen av partene var tilfreds.

Operation Market Garden

Like før lunsj den 8. september 1944 slo den aller første tyske V2-raketten ned i det sørøstre Paris. Sju timer senere slo to andre V2-ere ned i London. Dette førte til bestyrtelse i de allierte stabene. De allierte hadde ikke noe motmiddel mot denne raketten. Siden V2-ene ble skutt ut fra Nederland, gikk Eisenhower med på Montgomerys plan, som fikk kodenavnet Market Garden (handelsgartneri).

Planen gikk ut på at tre flybårne divisjoner – en britisk og to amerikanske – skulle slippes ned langs en ti mil lang trasé-ring som startet ved fronten og strakte seg helt opp til Arnhem i Nederland. Der skulle de ta kontroll over fem broer slik at allierte panserstyrker kunne rykke fram over dem.

– Så gjør jeg et fremstøt rett mot Berlin og setter en sluttstrek for hele krigen, forkynte en optimistisk Montgomery.

Glidefly og fallskjerm

Den vanskeligste oppgaven, å ta broen ved Arnhem, ble overlatt til de britiske fallskjermjegerne, de «røde djevlene”. Tjue minutter etter at fortroppene hadde markert landingsstedene tordnet den 30 mil lange armadaen av fly inn over Midt-Nederland og slapp ut 20 000 mann i fallskjermer og glidefly. Samtid-ig innledet et britisk armékorps offensiven sin ved fronten.

Britisk fallskjerm­jeger under angrepet på Arnhem i 1944.

I førstningen hadde tyskerne lite å svare med. Ved Arnhem var det bare en SS-panserdivisjon med 3000 mann igjen, og mange av dem befant seg et par mil fra byen. Mot det britiske panserkorpset som nærmet seg i sør sto det bare ganske lett utstyrte tyske fallskjerm-jegerstyrker som var omdannet til infanteri.

Bittrichs mottrekk

Mens en liten tysk styrke på noen hundre mann klarte å holde igjen mesteparten av de flybårne landingsstyrkene i Arnhem, sendte SS-general Bittrich ut en ordre som skulle bli skjebnesvanger for de allierte:

– 9. SS-panserdivisjon rensker Arnhem og Nijme-gen, 10. SS-panserdivisjon rykker fram mot Nijmegen.

Stridsvogner mot fallskjermjegere, det kunne bare ende på én måte. En britisk bataljon under oberstløytnant John Frost klarte til å begynne med å innta nordsiden av den viktige broen over Rhinen ved Arnhem. Men storparten av fallskjermstyrkene ble drevet ut av byen og innringet. I tillegg ble de alliertes radiokommunikasjon forstyrret av det skogrike landskapet.

Britene i Arnhem beseiret

Samtidig som en tysk SS-panserdivisjon forsinket det britiske panserkorpsets fremrykning tiltok vanskelig-hetene for den isolerte britiske divisjonen ved Arnhem. De kjempet en fortvilet kamp mot overmakten, men klarte i det minste å hindre tyskerne i å sende forsterkninger sørover slik at de allierte kunne erobre Nijmegen den 20. september. Men brit-ene i Arnhem var like fullt dødsdømt. Samme dag som Nijmegen ble befridd, ble Frosts bataljon ved enden av broen helt utradert. En siste radiomelding kom fra Frosts menn den kvelden:

– Tom for ammunisjon. God Save the King!

Alliert militærkjøretøy beskytes ved Nijmegen. Selv om det bare var en mil til Arnhem, greide de ikke å nå fram til fallskjermjegerne som kjempet der.

© UIG/Getty

Polske fallskjermjegere

Av bataljonens 745 mann var det bare 16 som klarte å ta seg tilbake til egne linjer. Et forsøk på å komme de innringede i Arnhem til unnsetning ved å slippe en polsk fallskjermjegerbrigade sør for Rhinen mislyktes. Av 141 transportfly ble 43 skutt ned, og polakkene klarte ikke å samle sine styrker før etter mørkets frembrudd.

Selv om det britiske panserkorpset som hadde inntatt Nijmegen bare befant seg en mil fra Arnhem, var alle forsøk på å redde «de røde djevlene” mislykket.

Tyske Nebelwerfer

Tyskerne kjørte nå fram store mengder artilleri, særlig det fryktede rakettartillerivåpenet Nebelwerfer.

Den britiske fallskjerm-jegeren Bill Brearley var en av de få som kom levende fra blodbadet i Arnhem. Han sa:

– Hvis du aldri har vært redd før, så skulle du ha hørt disse rakettvåpnene fyre løs, og så sitte der og vente på at de skulle slå ned.

Den tyske SS-panserdivisjonens angrep i Arnhem fortsatte til 26. september. De siste 2000 britene hadde natten før klart å flykte over hals og hode over elven og ta seg fram til egne linjer ved
Nijmegen.

Nijmegen befridd i 1945

Av 10 000 mann i den landsatte britiske divisjonen ble nesten 8000 etterlatt – døde, såret eller tatt som krigsfanger. I ruinene av den en gang så maleriske nederlandske byen sto okkupasjonsmakten igjen som seierherre. Det skulle vare helt til 16. april 1945, bare tre uker før krigens slutt, før de allierte endelig klarte å befri byen.

Krigsfanger føres gjennom Arnhem. 8000 av de 10 000 britiske soldatene døde, ble såret eller tatt til fange.

© DPA/AFP/All over Press

Avlyttet Enigma

Den allierte etterretningstjenesten fikk skylden for nederlaget under Operation Market Garden. Men da britenes arkiver ble åpnet mange år etter krigen, viste det seg at så slett ikke var tilfelle. Under hele krigen sendte tyskerne sine militære meldinger kryptert med Enigma-maskiner. Det de ikke visste, var at britene – blant annet takket være den polske motstandsbevegelsen – hadde kommet over et slikt apparat og dermed kunne avlytte alle de hemmelige radiomeldingene. Dette spilte en avgjørende rolle under mange militære operasjoner – og kunne også ha gjort det ved Arnhem.

For de alliertes øverstkommanderende var det ingen overraskelse at tyskerne hadde to SS-panserdivisjoner i området for luftlandingen. Den britiske etterretningstjenesten hadde allerede 4. september 1944 dekryptert en tysk melding om at to SS-panserdivisjoner ville bli plassert i Arnhem-regionen. Den 15. september fikk britene også greie på at enda et SS-panserkorps hadde opprettet sitt hovedkvarter i Arnhemforstaden Oosterbeek.

Holdt tilbake informasjon

At informasjonen om tyske tanks ved Arnhem virkelig nådde fram til de alliertes militære hovedkvarter går fram av den nedgraderte situasjonsrapporten som ble avlagt i hovedkvarteret 16. september, dagen før Operation Market Garden. Der ble det meldt at «9. SS-panserdivisjon, og antakelig også den 10., var blitt trukket tilbake til Arnhem-området”. Men det fallskjermjegernes offiserer fikk vite, var noe helt annet.
I den siste rapporten de fikk før operasjonen var ikke SS-panserdivi-sjonene nevnt i det hele tatt. Det het seg at de bare ville møte «sterkt demoraliserte soldater, utenlandske SS-soldater, noen fallskjermjegere, avdanket personale fra Luftwaffe og fanatiske ungdommer”