Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

Interaktiv tidslinje. Følg Nazi-Tysklands fall

Andre verdenskrig

Velkommen til HISTORIEs interaktive tidslinje over Nazi-Tysklands fall! Her får du det fulle overblikk over begivenhetene som førte til Det tredje rikets kollaps og avslutningen på 2. verdenskrig i Europa.

8. mai 1945

Fornærmet tysk general kapitulerer

Alt er klar til den endelige tyske kapitulasjonen.

Den tyske delegasjonen lander på Tempelhof-flyplassen med feltmarskalk Wilhelm Keitel, sjef for den tyske overkommandoen.

Biler fra Den røde hær kjører tyskerne gjennom det sønderbombede Berlin og forbi Rikskanselliet, som ligger i ruiner.

Ikke et menneske er å se på gaten.

"Jeg måtte rystet konstatere hvor ødelagt denne byen er," sa Keitel senere.

Bilene stopper ved den militære ingeniørskolens kantine. Bygningen er én av Berlins ganske få intakte hus.

Klokken er nesten 12, men seremonien må utsettes flere ganger.

Først rundt midnatt blir Keitel og resten av tyskerne lukket inn i salen.

Keitel beveger seg med prøyssisk arroganse, ansiktet er en uttrykksløs maske, og han smeller hælene sammen idet han løfter marskalkstaven til hilsen.

"Ach, franskmennene er her også," mumler tyskeren da han ser den franske trikoloren.

«Som om det ikke var nok allerede."

Det plager ham å skulle kapitulere til et land som den tyske hæren rullet over ende i 1940.

Den arrogante Keitel kommer til Berlin for å underskrive den endelige kapitulasjonen:

Den tyske feltmarskalken Keitel har kommet til det russisk-besatte Berlin for å underskrive den endelige kapitulasjonen. “Det er overstått. Krigen i Europa er slutt,” sier den amerikanske nyhetsoppleseren.

Keitel får spørsmålet: "Har De lest dette dokumentet nøye, og er De parat til å skrive under på det?"

Tyskeren forlanger mer tid til å sende beskjed om kapitulasjonen til alle tyske enheter, men kravet blir avvist.

Så tar han sin grå hanske av høyre hånd, griper pennen og ser med forakt i retning av de fremmøtte journalistene før han setter sitt navn på dokumentet.

Forut venter krigsforbryterdomstolen i Nürnberg, der nazistenes toppfolk og krigsforbrytere skal stå til regnskap for sine handlinger.

Blant dem er også generalene.

De har mistet sine hærer, og nå sitter de for første gang sammen og gjør opp status over krigen – mens vestlige efterretningsfolk hører på.

Regnskapets time: Hitlers toppfolk snakker ut – få forklaringene deres her:

Les også:

Andre verdenskrig

Hitlers generaler snakker ut: Få forklaringene her

16 minutter

Soldatene aner ikke noe om freden

Klokken har passert midnatt, og kalenderen viser den 9. mai.

Freden kan endelig senke seg over Europa – men ikke alle har fått beskjed.

15 år gamle Hans Müncheberg, som brøt ut fra Berlins radiohus sammen med en gruppe soldater natten til den 2. mai, er ennå på vei mot vest for å overgi seg til britene.

Denne natten sniker Hans Müncheberg seg ut for å rekognosere området.

15 år og allerede krigsveteran. Som voksen ble Hans Müncheberg forfatter og radiomann. Bildet er vennligst stilt til rådighet av Hans Müncheberg.

© Hans Müncheberg
"Vi kom til landsbyen Päwesin. En lenkehund gjødde, og en kvinne kom ut. 'Herregud, hvor kommer du fra, gutten min' spurte hun. Og jeg forklarte om gruppen min som søkte mat og et sted å sove."
Päwesin lå mellom to innsjøer. På den andre siden var et stort skogsområde som nådde helt til det britiske territoriet. ‘Det går ikke', sa kvinnen. 'Russerne har vært her. De fortalte at Tyskland har kapitulert'."
"Jeg gikk tilbake til kaptein Herbst og forklarte situasjonen. 'Det kan da ikke stemme at Tyskland har overgitt seg,' sa jeg. 'Sannheten krever noen ganger mer mot enn løgnen,' svarte Herbst. I det øyeblikket forsto jeg at alt var forbi, og med min nasjonalsosialistiske oppdragelse gråt jeg som en slottshund."
Hans Müncheberg

Som en av de siste i Tyskland opplever Hans Müncheberg nazismens sammenbrudd.

Han har gått på en nazistisk eliteskole og vært medlem av Hitlerjugend. Nå er det borte, alt det han hadde trodd på.

Utmattet faller Hans i søvn.

Hans Müncheberg kjemper for å slippe ut av Berlin – følg hans innbitte kamp her:

Les også:

Slag under andre verdenskrig

April 1945: Øyenvitner til Berlins fall

31 minutter

De voksne soldatene har forsvunnet da han våkner.

Hans stavrer tilbake til bondekonen. Lenkehunden hopper på ham, og han besvimer av frykt.

Da han slår øynene opp, ligger han i en sofa på stuen.

Russiske soldater kommer inn og ser granskende på ham. Han er redd at hans siste time er kommet, men så sier soldatene:

"Hitler kaputt, fascismen kaputt. Du skal hjem til mor!"

7. mai 1945

Tysk general ber om nåde

Kartrommet i amerikanernes hovedkvarter i den franske byen Reims fylles med fotografer, og krigskorrespondentene gjør seg klar til å overvære avslutningen på 2. verdenskrig i Europa.

De har måttet vente i over et døgn på begivenheten, for tyskerne har tross den umulige situasjonen forsøkt å trekke ut tiden, så redningsaksjonen i Østersjøen kan fortsette.

Mange tusen sivile og soldater venter ennå ved kysten på å bli reddet av den tyske marinen så de ikke faller i hendene på Den røde hær.

Men nå – kl. 02.41 – underskriver sjefen for den tyske hærens overkommando, Alfred Jodl, kapitulasjonen. Øyenvitner beskriver ansiktet hans som en "dødsmaske".

Etter over en dags nervekrig underskrev Alfred Jodl, sjef for den tyske hærens overkommando, endelig den betingelsesløse kapitulasjonen hos Eisenhower.

© Photoquest/Getty Images

Jodls adjutant løper rundt ham "som hovmester i en restaurant," og mot forventning er stemningen ikke euforisk under seremonien: "Det var snarere et øyeblikk med høytidelig takknemlighet," sier et øyenvitne.

Da Jodl har lagt fra seg pennen, tar han ordet: "Jeg vil gjerne si et par ord," og fortsetter på tysk:

"Med denne underskriften er det tyske folk og de tyske væpnede styrker overgitt i seierherrens hender, hva enn som nå skjer. I denne krigen, som har vart i over fem år, har begge parter prestert, og litt mer enn noe annet folk i verden. På dette tidspunktet kan jeg bare gi uttrykk for et håp om at seierherren vil behandle dem med storsinn."
Alfred Jodl

Her underskriver Alfred Jodl kapitulasjonen

“Dette er nyheten som oppildner verden - betingelsesløs kapitulasjon," forteller den amerikanske filmavisen. "Det så ut til å være tungt for nazi-Jodl å innrømme sitt lands skyld og tigge om nåde."

Under drøftingene har den amerikanske øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower holdt seg ute av syne – i den betente konkurransen med Sovjetunionen vil han ikke beskyldes for å stjele rampelyset.

Men da alt er overstått, mottar han tyskerne for å spørre dem om de vil overholde betingelsene? "Ja," svarer de.

Tyskerne har akseptert å legge ned våpnene den 9. mai kl. 0.00. Men Stalin er ikke tilfreds.

Han krever at seremonien skal gjentas i nazistenes knuste hovedstad Berlin – byen som hans Røde hær egenhendig har erobret.

Samme dag begir Hermann Göring seg fra sin ferieresidens i Berchtesgaden i Bayern for å snakke med Eisenhower "marskalk til marskalk," som han sier.

Den tykke tyskeren kommer ikke langt. Amerikanske soldater tar ham til fange på en fjellvei.

Etter krigen ble Göring anklaget for massedrap – under rettssaken forbløffet han verden en siste gang

Les også:

Nazisme

Hitlers arvtaker sjokkerte alle under Nürnberg-prosessen

19 minutter

5. mai 1945

Freden kommer

Minuttet etter at frihetsbudskapet er lest opp på BBC, bryter folkefesten ut i Danmark. De forhatte mørkleggingsgardinene blir revet ned, og danskene setter stearinlys i alle vinduer.

For danskene er fem mørke år forbi. Men i Norge lever folk fortsatt i det uvisse.

Så vill var jubelen da Montgomery besøkte København i dag

Tyskerne har gitt opp, og om morgenen 5. mai kommer de første britiske soldatene til København. De blir møtt med takknemlighet. Uken etter kan Montgomery kjøre gjennom et jublende menneskehav.

Danmark ble besatt av Tysland 9. april 1940 og fikk et ultimatum om ikke å yte motstand. Til gjengjeld skulle landet få politisk uavhengighet.

Konge og regjering bøyde seg for kravet, men samarbeidspolitikken medførte store utfordringer, og høsten 1943 ble Danmarks Frihedsråd dannet for å koordinere motstandsbevegelsen.

Da freden kom 5. mai 1945, hadde krigen kostet cirka 7000 dansker livet.

Offisielt overgir tyskerne seg først kl. åtte om morgenen 5. mai. Begivenheten markeres av kirkeklokker som kimer en hel time. Men enkelte tyske offiserer nekter å gi opp.

I Fredericia truer byens kommandant med å sprenge Lillebæltsbroen i luften, men han blir passivisert av en sovepille. Kommandanten i Holstebro vil bare overgi seg til en uniformert person – og tropper opp hos byens postmester.

Kong Christian 10. kaller sammen politikerne, og allerede på frigjøringsdagen har landet en ny regjering bestående av 14 ministre – syv av dem kommer fra Frihedsrådet, det hemmelige organet som har koordinert motstanden mot okkupasjonsmakten siden 1943.

Snarest mulig skal den nye regjeringen ha styr på det danske riket som har falt fra hverandre under krigen. Island har forlatt riksfellesskapet mens Grønland, og Færøyene har fungert som gigantiske militærbaser for de allierte.

Tross all gleden blir frigjøringsdøgnet også okkupasjonens blodigste.

Cirka 400 mennesker omkommer – noen få dør i ildkamper med tyskernes danske håndlangere, andre fordi motstandsgrupper slåss innbyrdes. De fleste dør som følge av vådeskudd.

Ekspeditrisene på varehuset Magasin du Nord stilte på arbeid den 5. mai og fikk fri med det samme. Mange butikker holdt lukket denne dagen – en skrev "lukket på grunn av glede" i vinduet.

© Nationalmuseet

Freden trer i kraft

Det blir ingen folkefest i Norge 5. mai. Men landet har likevel flaks og unngår et blodig oppgjør med en fullt væpnet tysk okkupasjonshær på 350.000 mann.

Vendepunktet kommer i løpet av en dramatisk natt til 8. mai, da den knapt 30 år gamle Jens Chr. Hauge – leder for Milorg, de militære hjemmestyrkene – klarer å forhandle frem en fredelig tysk nedleggelse av nesten alle våpen.

Men ennå er mye uavklart, og den helt store folkejubelen bryter først løs 7. juni da kong Haakon 7 og London-regjeringen med statsminister Johan Nygårdsvold vender tilbake til Oslo og overtar styringen av Norge skritt for skritt.

Den Danske Brigade vender hjem fra Sverige. Siden 1943 har de 5000 soldatene forberedt seg på den dagen da de med våpen i hånd skulle befri fedrelandet. Når de endelig kommer over Øresund med ferjen fra Helsingborg, er det meste overstått.

Også de 18.200 danske flyktningene som Sverige har tatt seg av under krigen, kan omsider pakke kofferten og reise hjem. De 43.000 nordmennene i landet må vente enda et par dager.

Tyske ubåter har vært en stor trussel for allierte skip under hele krigen – nå er den tiden endelig forbi

Tyskerne har gitt opp, og om morgenen 5. mai kommer de første britiske soldatene til København. De blir møtt med takknemlighet. Uken etter kan Montgomery kjøre gjennom et jublende menneskehav.

4. mai 1945

Freden er i sikte

Dönitz og staben hans har trådt sammen for å drøfte Montgomerys forslag om tysk kapitulasjon i Nederland, Danmark og Nordvest-Tyskland.

De er langt fra enige om å si ja, for den britiske feltmarskalken har stilt vidtrekkende betingelser – bl.a. at den tyske flåten skal overgi seg.

Men skipene er livsnødvendige for tyskerne, for de gjør en desperat innsats i Østersjøen for å evakuere flyktninger unna Den røde hær.

Friedeburg, som leder forhandlingene med britene, beroliger med at de muntlig har akseptert at seilasen kan fortsette.

Men Montgomery krever også alle tyske våpen overdratt.

Dönitz' stabsoffiserer foreslår å ignorere kravet og ødelegge våpnene før kapitulasjonen trer i kraft.

Det kan være farlig, lyder motargumentet, for da bryter Montgomery kanskje også løftene sine.

For å redde Tyskland vil Hitlers arvtagere gjøre en spesiell handel av med Montgomery:

Les også:

Admiral Friedeburg Signs German Surrender Document
Andre verdenskrig

Hitlers arvinger innleder dristig dobbeltspill

27 minutter

Til slutt får Friedeburg tillatelse til å skrive under på kapitulasjonen, og kort etter gir Dönitz sine ubåtkommandører ordre om å innstille kamphandlingene:

"Mine ubåtmenn! Seks års ubåtkrig ligger bak oss. Dere har kjempet som løver. En knusende overmakt har presset oss inn i meget trangt farvann. Det er umulig å fortsette kampen fra resten av basene."
"Mine ubåtmenn. Deres krigsmot er ubrutt, og dere legger ned våpnene etter en makeløst heltemodig kamp. Vi minnes ærbødig våre kamerater som har beseglet sin troskap mot Føreren og fedrelandet med sin død."
Karl Dönitz

Kapitulasjonen betyr også at mannskapene skal avstå fra å ødelegge fartøyene sine:

Meldingen spres fort og vekker harme blant ubåtbesetningene. De forstår ikke at fartøyene skal avleveres til fienden.

Et par av dem stikker til sjøs for å seile til en nøytral havn i Sør-Amerika.

Lys- og kamerafolk var på plass da den britiske feltmarskalken Montgomery (tv.) mottok tyskernes kapitulasjon i Danmark, Nederland og Nordvest-Tyskland.

© Historical / Getty Images

Freden trer i kraft

I hovedkvarteret ved Lüneburg står den britiske feltmarskalken Montgomery klar til å motta tyskerne.

For å vise sine oppriktige hensikter har tyskerne tatt med kart som bl.a. viser hvor de tyske minefeltene er plassert.

Tilfreds fører Montgomery sine gjester inn i det teltet hvor kameraer og mikrofoner står klar til å forevige det historiske øyeblikket.

Feltmarskalken setter seg for enden av bordet, og så kan de tyske utsendingene ta plass.

"Vi er forsamlet her i dag for å...", innleder briten til ære for kameraet før han leser kapitulasjondokumentet høyt.

Montgomery leser høyt for verdenspressen:

Verdenspressen er på plass i Montgomerys telt, da den tyske delegasjonen møter opp for å kapitulere. De besatte landene Holland og Danmark er fri. “En etter en underskriver representantene for en slagen bande gangstere,” heter det i den canadiske filmavisen.

Én for én blir tyskerne bedt om å skrive under med admiral Friedeburg som den første.

Til rådighet har tyskerne den billigste og mest elendige pennen som britiske stabsfolk har klart å oppdrive.

Endelig har alle satt navnet sitt på papiret. Kapitulasjonen er en realitet:

De tyske styrkene i Danmark, Nederland og Nordvest-Tyskland vil overgi seg den 5. mai kl. 08.00 britisk sommertid.

Deretter fortsetter tyskerne til den amerikanske øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower i den franske by Reims for å drøfte den endelige kapitulasjonen.

Samme kveld kan BBCs danske sending fortelle danskene at de tyske styrkene i landet har overgitt seg.

Hør frihetsbudskapet fra London:

Under hele krigen lyttet danskene til nyheter fra BBC i London. Den 4. mai begynte programmet som vanlig, men etter 6 min. slukket oppleser Johannes G. Sørensen mikrofonen et kort øyeblikk. Han hadde nettopp fått en viktig nyhet.: “I dette øyeblikk meldes det at Montgomery har opplyst at de tyske styrkene i Nederland, Nordvest-Tyskland og Danmark har overgitt seg."

I Flensburg trenger to ubåtkapteiner ut på kvelden frem til Dönitz' gemakker og forlanger å få høre den uakseptable ordren om å ødelegge skipene fra hans egen munn.

Men Dönitz har lagt seg, og hans adjutant vil ikke la kapteinene få foretrede.

Adjutanten gjentar Dönitz' ordre og tilføyer: "Hvis jeg var kaptein, ville jeg vite hva jeg skulle gjøre."

De to kapteinene nikker og forsvinner. I løpet av natten ødelegges flere ubåter.

3. mai 1945

Forhandlinger om fred begynner

Den nye tyske rikspresidenten Karl Dönitz har innledet et dristig dobbeltspill: Han vil snarest mulig slutte fred med vestmaktene og samtidig fortsette krigen mot Den røde hær.

Bare slik kan han vinne tid til evakueringsaksjonen "Operasjon Hannibal" – alle disponible skip er i disse timer ute i Østersjøen for å redde omringede soldater og sivile unna russerne.

Derfor er det også en strek i regningen at Hamburgs nazistiske leder har besluttet å overgi byen til britene uten kamp – byen har opplevd 213 luftangrep under krigen, 80 pst. av alle boliger er ødelagt eller skadet, og 40.000 innbyggere har omkommet.

Hamburg har blitt en spøkelsesby etter massive bombardementer:

“Disse første bildene viser de ubeskrivelige ødeleggelsene som gjentatte luftangrep har påført nazirikets nest største by. Nå er Hamburg en spøkelsesby. Bombene rev ut hjertet av riket, og begravde tyranniet i asken," forteller den amerikanske filmavisen.

Dönitz ergrer seg, for et slag om Hamburg ville ha gitt ham mer tid.

Men byens kapitulasjon åpner muligheten for å få kontakt med fienden:

Da Hamburgs fredsdelegasjon møter opp ved de britiske linjene denne morgenen, har den følge av enda en tysk delegasjon som ber om å få snakke med Montgomery.

Den tyske fredsforhandleren Hans-Georg von Friedeburg slapp gjennom de britiske linjene og kjørte til feltmarskalk Montgomerys hovedkvarter.

© Imperial War Museums

Delegasjonen blir anført av admiral Hans-Georg von Friedeburg, som skal prøve å slå en kile mellom de allierte ved å holde Sovjetunionen utenfor:

Friedeburg tilbyr at alle tyske styrker som kjemper mot Den røde hær, vil overgi seg til britene.

"Absolutt nei! Disse tyske armeene kjemper mot russerne," svarer Montgomery og kommer med et uventet forslag:

"Vil De overgi alle tyske styrker i nord og vest i mitt område, deriblant Nederland, Schleswig-Holstein og Danmark?"

Som en selvfølgelighet tilføyer han at hvis tyskerne sier nei, vil han med største fornøyelse fortsette kampen.

Friedeburg må tilbake til Dönitz for å drøfte Montgomerys krav.

På veien gjennom det britisk-erobrede området ledsages tyskeren av et par britiske jeeper med store hvite flagg påmontert.

Ved landsbyen Quickborn ca. 20 kilometer nord for Hamburg når den lille kortesjen frem til frontlinjen.

En av de ledsagende britene forteller om turen:

"Vi dreide om et hjørne og kjørte rett inn i munningene på to tyske kampvognkanoner. En ung offiser med bare én arm sto i veikanten og hadde kommandoen. Da han så det tyske kjøretøyet, gjorde han hitlerhilsen. Major Friedl sto ut og sa noe til ham på tysk. Jeg sto igjen overfor denne offiseren og sa høyt til mine menn: Se å komme opp i jeepene deres og vend om, og la oss for helvete se å komme oss vekk så fort som mulig."

General foreslår: Fortsett krigen i Danmark

Mens Friedeburg er hos Montgomery forsøker Dönitz å få et overblikk over tyskernes kampkraft.

Hos seg har han representanter for den tyske okkupasjonsmakten i Nederland, Norge og Danmark.

Rikskommissær Seyss-Inquart for Nederland kontrollerer bare en isolert stripe ute ved nordsjøkysten, avskåret fra resten av de tyskkontrollerte områdene.

Rikskommissæren har vært nødt til å seile i en hurtiggående Schnellboot utenom de britiske styrkene for å nå frem.

Hos Dönitz erklærer han seg villig til å kapitulere.

Nederlenderne jubler over seieren, men tyskerne er ennå ikke helt nedkjempet:

“I Tyskland er vi seierherrer, i Holland er vi befriere og venner”, kan den canadiske filmavisen fortelle. Men ennå er ikke tyskerne helt nedkjempet - okkupasjonsmakten har forskanset seg ute ved kysten og holder stadig storbyer som Amsterdam.

De tyske toppfolkene fra nord er langt mer krigerske:

"I Norge kan vi klare ethvert angrep," forsikrer rikskommissær Terboven og støttes av den øverstbefalende generalen i landet.

De råder over 380.000 godt utrustede soldater og ser ingen grunn til avslutte krigen uten kamp.

General Lindemann, som har kommet fra Danmark, er enig.

Hans 230.000 mann er ganske visst et elendig sammensurium av motvillige ungarer, utrente tenåringer og halvgamle karer.

Men Lindemann har et personlig motiv: Han fikk posten i Danmark fordi Hitler avskrev ham som for gammel til aktiv krigstjeneste.

Generalen er ivrig etter å redde ettermælet:

"I Danmark kan vi utkjempe et siste hederlig slag – til siste patron," lover Lindemann.

Dönitz velger å godta Montgomerys krav.

Nå er freden bare noen få dager unna – og likevel kommer den for seint.

I bukta utenfor Lübeck angriper britiske fly et passasjerskip som de ved en feil tror er fullt av nazister på flukt.

I virkeligheten er damperen Cap Arcona omdannet til en flytende kz-leir.

5000 kz-fanger er på vei ut i friheten da britene begår en skjebnesvanger feil:

Les også:

Andre verdenskrig

Britene bombet konsentrasjonsleirfanger ved en feil

25 minutter

2. mai 1945

Flukten fra Førerbunkeren

Etter Joseph Goebbels selvmord er den 27-årige livvakten og telefonoperatøren Rochus Misch endelig løst fra sine plikter i Førerbunkeren.

Som en symbolsk gestus river han alle stikkene ut av sentralbordet. Nå er han endelig fri!

Rochus Misch har kone og barn i Berlin. Dem vil han prøve å komme seg hjem til.

Før dagen gryr haster han gjennom ganger og kjellere under Rikskanselliet og nabobygningene.

I et lagerrom sitter generalene Krebs og Burgdorf lent opp mot hverandre. De har drukket konjakk hele natten og skutt seg med sine Luger-pistoler.

Rochus Misch avslører detaljer fra tiden som Hitlers livvakt:

Les også:

Hitler

Hitlers undergang: Øyenvitner forteller alle detaljer

24 minutter

Rochus løper over Wilhelmplatz og styrter ned i en T-banestasjon.

Trappen flyter med lik, han fortsetter videre til perrongen:

"Stasjonen var full av mennesker, alle var sivilister. Scenen lar seg nesten ikke beskrive. Det hersket de villeste rykter om hva russerne angivelig foretok seg i de inntatte bydelene. Det mest kuriøse her nede var to unge menn som spilte gitar – høye, glade Hawaii-rytmer. Jeg kunne ikke tro det. Berlin gikk under, ikke med piper og trommer, men med gitarmusikk. Det var komplett surrealistisk".
Rochus Misch

Rochus Misch kom til Førerens korps av livvakter i 1940 og tjente her til Hitlers død den 30. april 1945.

Flukten fortsetter gjennom de mørke tunnelene – men alt er forgjeves. Rochus blir fanget kort tid etter.

Som medlem av Hitlers innerste krets er han en viktig fange, og i årene som følger må han gjennom utallige forhør under tortur – spørsmålene kretser alltid om det samme emnet:

"Hvor er Hitler?!".

Russerne vil ikke tro på at Føreren er død.

Rochus tilbringer åtte år som fange i Sovjetunionen før han ser familien sin igjen.

Berlin overgir seg

Samme morgen har sjefen for Berlins forsvar, general Weidling, gått over frontlinjen til den russiske hærledelsen.

Han vil kapitulere byen.

Hans siste oppgave før krigsfangenskapet blir å forfatte en tekst som høyttalerbiler skal spille av i byens gater så alle tyske soldater forstår at kampen er forbi:

"Den 30. april 1945 begikk Føreren selvmord og lot alle som hadde sverget ham troskap, i stikken. Tro mot Førerens befaling var dere, tyske soldater, klar til å fortsette kampen om Berlin, selv om dere gikk tørr for ammunisjon og situasjonen gjorde motstanden meningsløs."
"Jeg gir ordre til at all motstand skal opphøre. For hver time dere kjemper videre forlenges sivilbefolkningens og våre såredes forferdelige lidelser. I enighet med overkommandoen for de sovjetiske troppene oppfordrer jeg dere til øyeblikkelig å innstille kampen."

Nølende kommer de tyske soldatene frem fra sine skjulesteder, skytingen ebber først ut i løpet av ettermiddagen.

Da dagen er omme, har Den røde hær tatt over 70.000 krigsfanger.

Halvannen ukes kamper i byens gater kostet 92.000 tyske soldater livet.

Russerne mistet 78.000.

Berlin er falt:

Sovjetiske tropper stormer opp trappen til Riksdagen. På taket av Tysklands maktsentrum heiser de Sovjetunionens flagg.

1. mai 1945

Soldatene prøver å flykte fra Berlin

Hitler er død, og Den røde hærs soldater feirer en løssluppen 1. mai i Berlin.

Størstedelen av byen er inntatt, men noen motstandslommer holder ennå ut – f.eks. ved Radiohuset i vestenden av byen.

Her står en broket gruppe av soldater, SS-folk og noen få sivile klar til å bryte ut av byen og kjempe seg frem til britenes linjer.

Blant dem er den 15-årige Hans Müncheberg, som kom til SS for noen uker siden:

"Det var blitt klart at Berlin snart måtte kapitulere, og de som ikke ville overgi seg, samlet seg bak Radiohuset. Flere hundre mennesker. Natten til den 2. mai begynte utbruddsforsøket. Det var mest soldater fra Wehrmacht og SS. Mine venner og jeg fikk i oppgave å gå ved siden av kolonnen og beskytte den."
"Kolonnen dreide av mot nordvest for å komme over Charlottenbrücke, som ennå var intakt og førte til Spandau."
"Jeg kom uskadd over broen, men i bydelen Spandau løp jeg ved siden av en flammekastervogn som fikk en fulltreffer. Den eksploderte, og jeg ble slynget gjennom en dør, gjennom huset og ut i bakgården. Jeg kom bort fra gruppen min, men en offiser fant meg."
"Du tilhører min gruppe nå. Tre inn i geleddet, sa han."
15-årige Hans Müncheberg

Få de dramatiske øyenvitneskildringene fra Hans Müncheberg og fire andre tyske tenåringer som opplevde Berlins fall på nært hold:

Les også:

Slag under andre verdenskrig

April 1945: Øyenvitner til Berlins fall

31 minutter

Samtidig med at kolonnen beveger seg ut av Berlin tar propagandaminister Joseph Goebbels og hans kone Magda livet av seg i Førerbunkeren.

Tidligere har de sammen med Hitlers lege drept de seks sovende barna sine med giftampuller.

I Moskva holder Stalin 1. mai-parade på Den røde plass. Det er første gang siden krigen mot Tyskland brøt ut i 1941.

Han har med seg diplomatiske representanter fra de allierte i vest og gjester fra keiserriket Japan.

Japanerne ser nervøst på de endeløse rekkene av soldater som marsjerer over plassen.

Sovjetunionens diktator Josef Stalin er glad. Han er vert for 1. mai-paraden på Den røde plass. Blant de offisielle gjestene er en gruppe japanere som beklemt betrakter de endeløse rekkene av soldater og militært utstyr. Ennå er ikke de to landene i krig.

Tyskland får ny fører

I sitt testament har Hitler utpekt storadmiral Karl Dönitz som sin etterfølger.

Den hengslete storadmiralen med det alvorlige blikket er en kjent og kjær skikkelse i hele Tyskland fordi han har stått i spissen for ubåtene siden krigen begynte.

Dönitz tog gerne personligt imod ubådsmandskaberne, når de vendte hjem fra et togt.

© Polfoto/Topfoto

Hvert senket alliert skip har blitt feiret som en seier i avisene, og Dönitz har sågar medvirket i en kinofilm.

Karl Dönitz har en rolle i krigsfilmen "Ubåter mot vest":

“Å kjempe er å ofre seg - og å seire. Kampen fortsetter," sier storadmiral Dönitz til sine menn i krigsfilmen "Ubåter mot vest" (1941). Dönitz deler ut en tapperhetsmedalje til et besetningsmedlem fra ubåten, og filmen ender med sangen "Når vi drar ut for fedrelandet."

Men selv om Hitler begikk selvmord i går, får Dönitz først beskjed fra Berlin ved lunsjtider i dag: Nå er han landets nye rikspresident.

Dönitz begynner å verve ministre til sin regjering, og ved 22.30-tiden setter han seg ved mikrofonen for å orientere Tyskland om Førerens død:

"Tyske menn og kvinner, Wehrmachts soldater. Vår fører Adolf Hitler er falt. I dypeste sorg og ærefrykt kneler det tyske folk. Føreren har utpekt meg til sin etterfølger. I bevisstheten om ansvaret overtar jeg ledelsen av det tyske folk i denne skjebnetimen."
"Min første oppgave blir å redde folket fra den fremtrengende, bolsjevistiske fienden. Hvis vi gjør det vi kan, vil Gud ikke svikte oss etter alle våre lidelser og alle våre ofre."
Karl Dönitz

Det står klart for den nye lederen at kampene på vestfronten må avsluttes snarest mulig mens hæren på østfronten skal kjempe videre for å vinne tid til å redde de tyske soldatene og sivile vekk fra Den røde hær.

Det tredje rike bryter sammen, og Karl Dönitz' regjeringstid blir en kaotisk affære – slik gikk det med ham:

Les også:

Det tredje riket

Det tredje rikets siste krampetrekninger

24 minutter

30. april 1945:

Hitler begår selvmord

Beslutningen er truffet: Hitler vil begå selvmord – og Eva Braun følger ham i døden.

De to nygifte kaller sammen bunkerens personale for å si farvel. Så trekker de seg tilbake til Hitlers lille dagligstue.

Minuttene går – inntil noen mener at ha hørt et pistolskudd.

"Hitlers kammertjener Heinz Linge og adjutanten Otto Günsche lytter ved døren til arbeidsrommet. Langsomt går de frem til døren til dagligstuen. Ingen våger å trekke pusten."
"Blikket mitt faller først på Eva. Hun sitter i sofaen med beina trukket opp og hodet vendt mot Hitler. Under sofaen står skoene hennes. Ved siden av den døde Hitler. Øynene hans er åpne, stirrer inn i tomheten."
Telefonpasseren Rochus Misch

Få flere øyenvitneskildringer fra Hitlers død:

Les også:

Hitler

Hitlers undergang: Øyenvitner forteller alle detaljer

24 minutter

Hitler har gjort det klart at han ikke under noen omstendigheter vil falle i fiendens hender – hverken levende eller død.

Klokken er ca. 14 da Førerbunkerens stab svøper de to likene i militærtepper og bærer dem opp i Rikskanselliets hage der 200 liter bensin står klar.

Med i den lille gruppen av betrodde menn er Hitlers sjåfør Erich Kempka:

"Günche og jeg la Eva ved siden av mannen hennes. Rundt oss eksploderte granatene så heftig at en skulle tro russerne hadde fordoblet beskytningen."
"Jeg styrtet tilbake til bunkeren og hev etter pusten. Så grep jeg en bensindunk og stilte den ved likene. Jeg rev av lokket. Granatene regnet ned og pepret oss med jord, granatsplinter føk over oss. Vi styrtet tilbake til bunkerinngangen for å finne ly."
Erich Kempka

Beskytningen er så kraftig at mennene overveier å kaste en håndgranat for å starte likbrenningen.

Så finner Kempka en bit avrevet stoff som blir fuktet i bensin.

Propagandaminister Goebbels hiver en eske fyrstikker frem, og i en bue flyr det brennende stoffet over til de døde, som er dynket i bensin.

Likbrenningen er avsluttet ved 19.30-tiden.

Etter erobringen av Berlin verserte dette bildet av en død Adolf Hitler, men tross likheten var det en forveksling. Mannen er aldri blitt identifisert.

© Keystone Press / Imageselect

Intrigemakeren Bormann vil ha makten

Med Hitlers død kan de som er i Førerbunkeren, begynne å tenke på sin egen fremtid.

Blant dem er Martin Bormann, som har tittelen partisekretær, men i virkeligheten har vært Hitlers nærmeste medarbeider.

Helt siden ansettelse har han forsøkt å bli Førerens yndling, og nå vil han gjøre alt for å innta maktens sentrum.

Slik ville Bormann vinne makten:

Les også:

Nazisme

Etter Hitler: Nazitopper slåss om Tysklands ruiner

25 minutter

Bormanns plan er ganske enkel:

Hitler har utpekt Storadmiral Karl Dönitz til sin etterfølger, men Bormann unnlater i første omgang å orientere Dönitz om Førerens død.

Lord Haw-Haw var Hitlers engelske stemme

Britiske krigsfanger i Tyskland kunne sende hilsener til familien i radioprogrammet "Germany calling". Mellom hilsenene spredte verten, Lord Haw-Haw, nazistisk propaganda. Som en her kan høre, var han tydelig beruset under sin siste sending den 1. mai 1945.

I et radiostudio i Hamburg sitter en motløs ire ved navn William Joyce.

Siden 1939 har han hatt økenavnet "Lord Haw-Haw" og vært en kjent stemme i propagandasendingene som tysk radio sender til Storbritannia.

Les om den vanvittige radioverten her:

Les også:

Lord Haw Haw William Joyce
Andre verdenskrig

Hitlers propagandastjerne ble jaget vilt

6 minutter

29. april 1945

Bryllup i Førerbunkeren

Gårsdagens nyhet om henrettelsen av Mussolini har skremt Hitler så grundig at han treffer en overraskende beslutning: Den evige ungkaren vil gifte seg.

Natten til den 29. april tropper en fremmed opp i Førerbunkeren.

Fra sentralbordet legger telefonpasseren Rochus Misch merke til ham:

"Kort etter midnatt oppdaget jeg en mann i bunkeren som jeg aldri hadde sett før.

Hannes Henschel, der sto for driften av diesel-generatoren, virket mindre overrasket.

"Hvem er det?" spurte jeg.

"Det er byfogden."

"Hvem?"

Jeg måtte ha hørt feil, men Henschel gjentok:

"Byfogden. Sjefen skal gifte seg."

Slik fikk jeg høre om Hitlers forestående bryllup med Eva Braun.

Bare noen få gratulanter kom og skålte for ekteparet. Jeg ble ved sentralbordet og overveide hvordan jeg skulle tiltale Eva Braun når jeg møtte henne.

"Fru Hitler" lød helt feil."

Hitlers brud vek ikke fra Førerens side – slik var forholdet:

Les også:

Kjente krigspersonligheter

Eva Braun: Kall meg bare Frau Hitler

16 minutter

Hitler skriver testament

Denne dagen har Hitler enda to viktige oppgaver: Hans elskede sjæferhund Blondi får en giftampulle, og utpå kvelden sender han bud på sekretæren Traudl Junge.

"Jeg setter meg ved det store bordet og venter. Så kaster Føreren plutselig de første ordene ut i rommet: 'Mitt politiske testament.' "
"Et øyeblikk ryster jeg på hånden. Nå kommer endelig det vi har ventet på i dagevis. Forklaringen på alt det som har skjedd. En innrømmelse av skyld, eller kanskje en rettferdiggjørelse."
"I dette siste dokumentet vil han som ikke lenger har noe å miste, endelig fortelle sannheten om Tusenårsriket."
"Men forventningen blir ikke oppfylt."
Traudl Junge

Hitler ville dø i Berlin, men først hadde han en melding til det tyske folk: Fortsett kampen – nazismen vil seire.

© Shutterstock

Hitler overdrar posten som rikspresident til Storadmiral Karl Dönitz mens propagandaminister Joseph Goebbels forfremmes til rikskansler.

Tittelen som Fører tar Hitler med seg i graven.

Les, hva Hitler skrev i sitt testament:

Les også:

Hitler

De arvet Hitler: Les testamentet her

12 minutter

28. april 1945

Himmlers hemmelige forhandlinger

Den røde hær har nådd Potsdamer Platz og står bare 500 meter fra Førerbunkeren.

Beboerne i bunkeren er nesten avskåret fra omverdenen. For å høre nytt om krigens gang er de ofte nødt til å høre på utenlandsk radio.

Denne ettermiddagen hører Hitler at SS-lederen Heinrich Himmler har forsøkt å forhandle med vestmaktene om fred.

"Fra svensk radio fikk vi vite at Himmler hadde tilbudt engelskmennene og amerikanerne å kapitulere. Dette var blitt avvist med den begrunnelsen at de allierte bare aksepterte en betingelsesløs kapitulasjon med russerne."
"Hitler mistet øyeblikkelig besinnelsen. Han ropte høyt. Mellom de forskjellige telefonsamtalene hørte jeg den opphissede stemmen: 'Og nettopp Himmler, nettopp Himmler!' Alt minnet om reaksjonen på Hess' flyreise til England i 1941".
Telefonpasseren Rochus Misch

Les alt om Himmlers hemmelige forhandlinger her:

Les også:

Andre verdenskrig

Nazistene ville skjule mishandling av KZ-fanger

29 minutter

Hitler mister en gammel venn

Himmlers forræderi er ille nok, men i dag blir Hitler også klar over at den italienske fascistlederen Benito Mussolini har blitt henrettet av partisaner og siden lynsjet av en menneskemasse i Milano.

Her annonserer den amerikanske filmavisen Mussolinis død:

I Milano feirer tusener nyheten om Mussolinis død. Mange spytter, sparker og slår diktatorens lik før det henges opp. "De gir Mussolini skylden for alle katastrofene som har rammet Italia." forklarer den engelske oppleseren.

Nyheten om Mussolinis død får Hitler fra BBC – og den hensetter ham i sjokk.

Han begynner å planlegge sin egen død, for russerne skal ikke få sjansen til å ta ham levende.

Benito Mussolini hadde vært et idol for Hitler og ble en nær alliert.

© Shutterstock

Mussolini var Hitlers store forbilde, men endte som Italias mest forhatte mann:

Les også:

Kjente krigspersonligheter

Mussolini ville gjenskape Romerriket

29 minutter

I disse dager har Førerbunkeren besøk av Hanna Reitsch, Tysklands mest berømte testflyger.

Hun har landet i den omringede byen sammen med general Robert von Greim.

Han vil takke for en forfremmelse, mens hun forsøker å overtale Hitler til å forlate Berlin i helikopter.

Hanna Reitsch hadde innøvd en storstilt redningsaksjon – få planen her:

Les også:

Andre verdenskrig

Berømt pilot ville redde Hitler

27 minutter

Føreren avviser forslaget på det mest bestemte. Så Hanna Reitsch og Robert von Greim forlater byen i et av de siste flyene som letter fra den midlertidige startbanen midt i byen.

27. april 1945

Hitler-gutt kjeder seg før slaget

I dag inntar Den røde hær den store Alexanderplatz midt i Berlin, men bare et par kilometer unna – ved Riksdagen – er alt ennå rolig.

Den 16-årige hitlerjugendgutten Ernst Bitscher kjeder seg gudsjammerlig på vakt og beslutter å streife litt rundt på egen hånd i den imponerende riksdagsbygningen som en gang huset Tysklands demokratiske forsamling:

"Jeg gikk inn i Riksdagens ene tårn og kom opp på taket, der man kunne kikke ut over byen. Plutselig ropte to soldater til meg:
"I dekning! Snikskyttere!"
Jeg gikk en etasje ned. Her var det ingen. Så nådde jeg et rom fullt av arkitekturmodeller. Man kunne stikke hodet opp i dem. Det var sikkert en del av utstillingen om forvandlingen av Berlin til Germania.
En etasje lenger nede kunne jeg se at en henrettelse var i gang. Med ryggen til meg sto en desertør. Foran ham sto pelotongen og gjorde seg klar. I samme øyeblikk falt russiske granater over Riksdagen, og desertøren unnslapp."
Ernst Bitscher

Få flere øyenvitneskildringer fra barna som opplevde Berlins fall

Les også:

Slag under andre verdenskrig

April 1945: Øyenvitner til Berlins fall

31 minutter

Rustningsminister Speer har sviktet

Arkitekten Albert Speer skulle omdanne det nye Germania, og Hitler sto klar med gode råd. Modellene havnet senere i et lokale i Riksdagen.

© SZ Photo / Alamy / Imageselect

Mannen bak Germania-modellene i Riksdagen er arkitekten Albert Speer. Før krigen begynte var det hans jobb å omdanne hovedstaden Berlin til verdens sentrum. Flere gater ble revet ned for å skape plass til nye, monumentale byggverk.

Men siden 1942 har byggearbeidet stått stille fordi Speer ble utnevnt til rustningsminister.

Nettopp i dag avlegger han besøk i Førerbunkeren. Speer er nervøs, for han har i all hemmelighet motarbeidet Hitler ved å forhindre "Nero-ordren" – Førerens befaling til rikets nazistiske lokalledere om å ødelegge fabrikker, vannverk og broer så de allierte ikke får noen glede av sine erobringer.

Speer har skjønt at Nero-ordren i praksis vil gjøre Tyskland ubeboelig i mange år. I de siste ukene har han derfor reist rundt i Tyskland for å overtale partilederne til å glemme ordren.

"Er De klar over hva straffen er?" spør Hitler skarpt før han blir mildere i røsten:
"Hvis De ikke hadde vært min arkitekt, ville jeg ha tatt de konsekvensene som er nødvendige i slike tilfeller."

Speer slipper fra det med livet i behold.

Les også:

Andre verdenskrig

Albert Speer gjorde Hitlers drømmer til virkelighet

26 minutter

Imens trenger Den røde hær ubønnhørlig frem. Nord for Berlin blir kz-leiren Sachsenhausen befridd. Vaktene har flyktet og etterlatt 3000 fanger.

Siden åpningen i 1936 har leiren fungert som utdanningsinstitusjon for SS-vakter og administratorer før de skulle sendes til andre leirer. Men Sachsenhausen har også vært sentrum for verdenshistoriens største falskmyntnerverksted.

Mer enn 100 spesielt utvalgte fanger har produsert 132 millioner pund i falske sedler som skulle brukes til å få Storbritannias økonomiske system til å bryte sammen.

KZ-fanger forfalsket pengesedler i bunkevis – slik gjorde de det

Les også:

Andre verdenskrig

KZ-fanger produserte bunker av falske penger

16 minutter

Se Oscar-vinnende film om falskmyntere

"Falskmyntnerne i Sachsenhausen" vant en Oscar for beste utenlandske film i 2007. Den skildrer Operasjon Bernhard – nazistenes plan for å finansiere krigen ved hjelp av falske penger. I filmen skal svindleren og KZ-fangen Sally Sorowicz redde Tyskland fra økonomisk kollaps.

25. april 1945

Voldtekten

De russiske troppene trenger i dag inn i bydelen Dahlem i Berlin. Her bor den 15-årige skolejenta Christa Ronke sammen med moren sin.

Faren har blitt innkalt til hæren, så de to må prøve å klare seg selv. Frykten for russernes voldtekter og overfall har fått nabolagets kvinner til å søke sikkerhet i en kjeller:

"Midt på dagen så jeg ut av vinduet tre soldater i fremmede uniformer. De første russerne! Ganske opphisset ropte jeg på de andre i kjelleren.Litt senere banket det på døren. To russere.
De spurte etter tyske soldater. Så gjennomsøkte de alt, pekte på mor og meg – mente vel "mor og datter" – og gikk igjen. Straks etter kom de neste.
En soldat med bind for det ene øyet trakk meg ut av rommet. Mor bønnfalt ham, men hun ble skubbet tilbake. Jeg ville forsvare meg, men han grep straks pistolen sin. Omtumlet av avsky, men på en måte også glad for å være i live, vendte jeg snart etter tilbake til mor og de andre, som trøstet meg".
Christa Ronke

Før de neste russerne kommer og overfaller henne, skynder Christa seg å rive ut sine to stifttenner – dem har hun hatt siden en ulykke slo ut fortennene hennes.

Nå ligger hun på en madrass og forsøker å spille evneveik. De neste soldatene mister fort interessen når de ser det leende, hjelpeløse barnet på golvet.

Få flere øyenvitneskildringer fra barna som overlevde Berlins fall

Les også:

Slag under andre verdenskrig

April 1945: Øyenvitner til Berlins fall

31 minutter

Tyskland blir revet tvert over

De symbolske håndtrykkene mellom amerikanere og russere tar seieren på forskudd.

© AKG-Images

For første gang under krigen møtes soldater fra Den røde hær med soldater fra US Army, men det skjer ikke fullt så harmonisk som vist på bildet fra broen over Elben.

En liten gruppe amerikanske soldater er ute for å rekognosere i ingenmannsland foran dem. Jeepen passerer flyktninger og byer der hvite lakener henger ut av vinduene.

Grupper av tyske soldater stavrer bortover veien på utkikk etter noen å overgi seg til.

Amerikanerne når frem til byen Torgau ved Elben, der de kommer under heftig beskytning. Russerne på den andre siden av elven har misforstått situasjonen.

Bare ved å vifte med et hjemmelaget stars and stripes-flagg kan amerikanerne berolige russerne, og med stor gjensidig mistillit begir partene seg ut på den ødelagte broen for å hilse på hverandre.

Ingen var forberedt på møtet ved Torgau – og russernes skudd ble de første i den kalde krigen

Les også:

us soldiers red army meet at thorgau
Andre verdenskrig

Allierte soldater støter sammen ved Elben

17 minutter

Da pressefotografene ber om en gjentagelse neste dag, har de brede smilene kommet på plass.

De amerikanske og russiske soldatene stiller gladelig opp for fotografene

En ødelagt bro over elven Elben danner bakgrunnen da sovjetiske og amerikanske soldater møtes ved Torgau - 123 km sør for Berlin. En sjelden fargefilm viser hvordan de to hærene hilser på hverandre med varme håndtrykk, skulderklapp og drabelig knivdans.

Møtet ved Torgau betyr at Nazi-Tyskland er skåret tvers over – og det har blitt enda vanskeligere for tyskerne å fortsette krigen.

Samtidig er Berlin helt avskåret – den eneste veien ut går via en midlertidig startbane som er anlagt noen få hundre meter fra Førerbunkeren.

Når en granat river opp startbanen, skynder et arbeidslag seg med å fylle jord i hullet.

23. april 1945

Göring er klar til å overta makten

Både Göring (tv), Bormann og Himmler (halvt skjult) fisket etter makten. Vinneren ble mannen i svart:Storadmiral Karl Dönitz.

© Foto: Ullstein Bild & Getty Images & Alamy/Imageselect

Tysk radio meddeler at Adolf Hitler vil bli i byen under slaget om hovedstaden. Hans ord fra dagen før om at "krigen er tapt", har kommet luftmarskalk Hermann Göring for øre.

I det nazistiske hierarkiet er han nummer to etter Hitler, og i et telegram spør Göring nå om Hitler er i stand til å forsvare riket. Eller om Göring skal overta?

I Førerbunkeren lukter Hitler forræderi og forlanger Göring arrestert. Men ulykken er allerede skjedd. Folkene i nazismens innerste krets gjør seg klar til kampen om å arve Hitlers rike.

Følg Görings, Himmlers og Bormanns ufine triks for å rive til seg makten

Les også:

Nazisme

Etter Hitler: Nazitopper slåss om Tysklands ruiner

25 minutter

Førerens anfall av pessimisme og kjappe skift til grunnløs optimisme skyldes trolig at legen hans har fylt ham med narkotiske stoffer i årevis.

Pillene skal hjelpe Hitler med å komme ut av sengen og få styr på den kronisk dårlige magen.

Hitlers medisin bugner av stoffer – vi åpner lokket her

Les også:

Hitler

Hitler gikk på stoff under andre verdenskrig

23 minutter

Kvinner og barn skal redde Berlin

Der er bruk for alle til å forsvare hovedstaden. I løpet av våren ble innbyggerne instruert i bruk av den effektive Panzerfaust, som kan brenne seg vei inn i fiendens kampvogner.

Den tyske filmavisen forteller at kvinner også kan betjene våpenet

"Panzerfaust-avfyring i en tysk by. Her kan enhver tysker lære å betjene dette våpenet som fienden frykter. Det er akkurat så enkelt som det ser ut til. Også kvinner kan med letthet betjene dette våpenet," lover den tyske filmavisen.

Byens helt utilstrekkelige forsvar er også forsterket med tusener av gutter fra Hitlerjugend.

Femtenåringen Hans Müncheberg og skoleklassen hans har havnet i en SS-enhet fordi deres nazistiske skoleinspektør presset på:

"Sammen med SS skulle vi hindre at Den røde hær omringet Berlin. Vi ble satt inn nordvest for Spandau. Stillingen var umulig å holde, og de første av mine kamerater omkom. Klasselæreren vår var ved flak-forsvaret, men han ville være sammen med guttene sine. En fulltreffer rev av det ene beinet hans. Vi forsøkte å redde ham, men han forblødde for øynene av oss. Han ga klassens eldste elev ordre om at vi skulle dra til Schleswig-Holstein:
"Jeg overlater kommandoen til deg. Prøv å komme til Plön. Dere etterlater meg her. Det er en ordre!"
SS-folkene hadde allerede stukket av, og vi var alene på dette avsnittet av fronten. Russerne fyrte av stalinorgler mot oss, og når slike raketter slår ned i en skog, flyr det granat- og tresplinter gjennom luften. Vi måtte trekke oss tilbake."
Hans Müncheberg

22. april 1945:

Hitlers verste raserianfall

Hitler har bestemt at slaget om Berlin skal avgjøre Tysklands skjebne. Her skal hærene hans samles for å knuse Stalins styrker, som allerede har trengt langt inn i byen.

Sovjetiske fotografer dekker kampene i Berlin

Sammen med Den røde hær rykker sovjetiske kameramenn inn i Berlin. Filmen deres viser den tyske hovedstaden som en labyrint av murbrokker der det kjempes innbitt fra hus til hus. Russerne sprenger vei mot Riksdagen og Hitlers bunker med kanoner og stridsvogner.

I teorien har Hitler stadig en sjanse: Mot nord står SS-general Steiner, nordøst for byen er general Heinrici, mot sør og vest står generalene Busse og Wenck med hhv. 9. og 12. armé.

Men generalene mangler alt – menn, materiell, ammunisjon – og de ser ikke noen hensikt i å fortsette kampen.

Da Føreren den 22. april blir klar over at ingen av de fire generalene vil komme ham til unnsetning, eksploderer han i et avsindig raseri.

En stabsoffiser er vitne:

"Hitler hoppet opp og ned mens han hylte og skrek. Ansiktet vekslet mellom hvitt og lilla, og han rystet over hele kroppen. Stemme brast om og om igjen mens han skrek ‘illojalitet, kujonaktighet, forræderi og ulydighet.'"

Etter den store sinnsbevegelsen synker Hitler hen i en apatisk tilstand og sier de utenkelige ordene:

"Det er slutt! Krigen er tapt! Jeg vil skyte meg selv!"
Adolf Hitler

Hitler mister besinnelsen og erklærer at krigen er tapt – få alle detaljene fra den avgjørende dagen

Les også:

Hitler

Adolf Hitler erklærer: "Krigen er tapt"

19 minutter

Generalene tar beina på nakken

Ingen av de fire generalen gjør som Hitler befaler lenger.

I første omgang svikter den ellers lojale SS-generalen Felix Steiner, som råder over noen få tusen soldater uten artilleri eller kampvogner.

Steiner mener det vil være komplett meningsløst å forsøke å kjempe seg vei inn i Berlin.

Forsvaret av Berlin ble stadig mer umulig etter hvert som generalene sa nei.

© AKG-Images

Heller ikke general Busse sør for Berlin kan nå frem. Han er i ferd med å bli omringet utenfor landsbyen Halbe, som blir rammen om et regulært blodbad i dagene som følger.

General Heinrici har allerede gitt opp og planlegger å rykke mot nord så hans menn kan overgi seg til fremrykkende briter.

Bare general Wenck står igjen, ved Elben vest for Berlin. I Førerbunkeren legger Hitlers stab en ny, virkelighetsfjern plan for å oppmuntre Føreren: Wencks 12. armé skal komme hovedstaden til unnsetning!

Hitler blir fyr og flamme og sender ut en ny dagsbefaling: "Til soldatene i Wencks armé. Deres oppgave er klar: Berlin skal forbli tysk!"

I Berlin og på andre fronter mangler Tyskland soldater for å slå fiendene tilbake. Andre steder står soldater uten å foreta seg noe.

Omkring 200.000 mann fra den hæren som hadde beleiret Leningrad i nesten tre år, er innestengt på en halvøy i Latvia.

Hitler mente, at det var smart å ha soldater så langt inne bak østfronten. De kunne stå klar til å storme mot Moskva når de nye vidundervåpnene var klar. Men våpnene kom aldri.

Tyske soldater ble etterlatt og glemt i Latvia – få den gripende historien om Hitlers vikinger

Les også:

Nordland, SS, Letland
Andre verdenskrig

Reportasje: Hitlers falne vikinger funnet i Latvia

29 minutter

20. april 1945:

Hitler feirer sin fødselsdag

I dag kan Hitler feire sin 56-årsdag.

En del offiserer og høytstående nazister møter opp for å gratulere i den underjordiske bunkeren.

Hitlers sekretær Traudl Junge merker at stemningen er laber, men det blir fest:

Om kvelden satt vi som sild i en tønne i det lille arbeidsrommet. Hitler var fåmælt og stirret frem for seg.

Vi spurte om han ikke ville forlate Berlin.

"Nei, det kan jeg ikke," svarte han.

"Jeg må tvinge frem avgjørelsen her i Berlin – eller gå under!"
Adolf Hitler

Vi tidde, og den musserende vinen vi skålte med, smakte kvalmt.

Nå hadde Hitler bekreftet våre bange anelser: Heller ikke han trodde på en seier.

Fødselsdagsselskapet gikk i oppløsning. Men da Eva Braun hadde fulgt Hitler inn på rommet hans, kom hun ut igjen. I øynene brant en urolig ild.

Hun hadde på en kjole av sølvblå brokade. Eva Braun ville dempe angsten som hadde våknet i hennes sinn.

Hun ville feste for aller siste gang.

"Eva Braun ville danser. Og hun rev alle med i en fortvilet rus, som den som allerede har følt dødens åndedrett."
Traudl Junge

Eva Braun inviterte alle hun møtte på sin vei gjennom bunkeren med opp i sin gamle dagligstue i annen etasje i Rikskanselliet.

Den var stadig intakt, selv om de vakre møblene sto nede i bunkeren.

Det store bordet ble dekket festlig for alle som tilhørte Hitlers krets og ennå var i Berlin.

Et sted ble det til og med funnet en gammel grammofon med en eneste plate til. "Blodrøde roser forteller deg om lykken…"

I Rikskanselliet hører deltakerne på Eva Brauns fest russernes kanoner buldre. Mens solisten på platen synger "blodrøde roser skal kjærtegne deg" regner granater ned over Berlin. I filmen Der Untergang gir instruktøren scenen ekstra dramatisk ved å blåse inn vinduene.

Øyenvitner forteller rystende detaljer om Hitlers nedtur:

Les også:

Hitler

Hitlers undergang: Øyenvitner forteller alle detaljer

24 minutter

Fødselsdagen i Førerbunkeren var ikke så festlig som i tidligere år.

© Hugo Jaeger / Getty Images

Etter tyskernes nederlag ved Seelowhøydene står ingenting i veien for Den røde hærs storm mot Berlin.

Nettopp på Hitlers fødselsdag innleder russerne et timelangt granatangrep på byen.

Hakekorset blir sprengt

I Bayern faller Nürnberg.

Amerikanerne finner frem til nazistenes store paradeplass – Rikspartiområdet og får øye på det store hakekorset i stein over tribunen.

De legger en sprengladning bak det forhatte bumerket.

Amerikanerne sprenger hakekorset i småbiter:

"Som en symbolsk gest sprenger de amerikanske troppene det nazistiske partiemblemet," sier oppleseren i den amerikanske filmavisen. Stein og skrot regner ned over partiområdet, der Hitler en gang holdt taler for ungdommen og partimedlemmene.

Helt fra første stund har Nürnberg vært en nazistisk høyborg hvor partiet holdt ukelange seremonier.

Området er anlagt av Hitlers yndlingsarkitekt Albert Speer, som hadde blitt med i partiet som ung mann og kom til å prege nazistenes byggestil som ingen annen.

Slik gjorde Albert Speer Hitlers drømmer til virkelighet:

Les også:

Andre verdenskrig

Albert Speer gjorde Hitlers drømmer til virkelighet

26 minutter

I kz-leiren Neuengamme ved Hamburg begynner evakueringen av de danske og norske fangene som er samlet her.

Etter avtale mellom den svenske greven Folke Bernadotte og SS-lederen Heinrich Himmler kan fangene gå om bord i "de hvite bussene" og kjøre til Sverige via danskegrensen.

16. april 1945:

Berlins siste skanse er klar til slag

Joseph Goebbels har personlig kommet til fronten ved elven Oder for å se oppbyggingen av tyskernes forsvar. Dag og natt ruller togene med materiell, våpen og menn til fronten, melder den tyske filmavisen seierssikkert.

I dag begynner den siste kampen om Berlin.

900.000 russiske soldater stormer frem fra Oder-floden med kurs mot den tyske hovedstaden bare 80 kilometer unna.

Ikke stort mer enn 90.000 tyskere skal prøve å slå dem tilbake.

Hitlers undertallige hær skulle holde stand – følg slaget her:

Les også:

Andre verdenskrig

Hitlers fillehær skal stoppe Stalins styrker

27 minutter

Begge sider har forberedt slaget i månedsvis: Den røde hær har samlet soldater mens den tyske hæren har anlagt skyttergraver og stilt opp kanoner.

Tidlig denne morgenen braker det løs på høydedraget ved byen Seelow.

Hitlers befaling lyder:

"Fienden vil prøve å smadre Tyskland og utslette nasjonen. Men vi har forutsett fremstøtet, og siden januar har vi gjort alt vi kunne for å bygge opp en sterk front. Mektig artilleri møter fienden. Tapet av infanteri har vi supplert med atskillige nye enheter. “Bolsjevikene skal forblø på terskelen til Det tyske rikets hovedstad!”
Adolf Hitler

Håpløse kamper i tre dager

Hitlers ord kan ikke endre det faktum at hæren hans er sjokkerende undertallig.

Den trette styrken kan bare mønstre 90.000 mann.

Dertil kommer noen tusen gutter fra Hitlerjugend og eldre menn fra reservenes reserve, Volkssturm (Folkestormen).

De utkommanderte sivilistene har utilstrekkelig materiell og nesten ingen ammunisjon, men landskapet med de 60 meter høye skrentene hjelper tyskerne, for russerne må angripe nede fra den flate elvesletten for å komme opp på Seelowhøydene.

Allierte krigsfanger som forsøkte å flykte, endte i Colditz.

© Topical Press Agency / Getty Images

Samme dag som slaget ved Seelow begynner, trenger amerikanerne frem til en tysk krigsfangeleir i borgen Colditz ved Leipzig, leiren Oflag IV-C.

Her sitter alle de allierte bråkmakerne som har prøvd å flykte fra andre leirer.

Middelalderborgen Colditz er bygget på en klippeknaus, så det er umulig å grave seg ut.

Men fangene har fra første stund sett det som en personlig utfordring å slippe fri.

Oppfinnsomheten kjenner ingen grenser – her er noen av de villeste fluktforsøkene:

Les også:

Andre verdenskrig

Oppfinnsomme fanger flykter fra Colditz

24 minutter

I dag flytter Hitler permanent ned i Førerbunkeren.

Hittil har han kunnet arbeide noenlunde uforstyrret i kontoret i Rikskanselliet i dagtimene, men her er det ikke trygt lenger.

13. april 1945:

SS vil slette sporene etter kz-leirer

Siden Den røde hær befridde kz-leiren Majdanek i Polen sommeren 1944 har ikke grusomhetene i nazistenes konsentrasjonsleirer vært noen hemmelighet lenger.

Men SS har startet en desperat kamp for å fjerne bevisene for mishandling, menneskeforsøk og massemord. Fangene blir drevet opp i godstog og fraktet vekk fra de alliertes fremrykkende hærer.

Hitler ville henrette alle fangene, men Himmler hadde andre planer – få hele historien her

Les også:

Andre verdenskrig

Nazistene ville skjule mishandling av KZ-fanger

29 minutter

Ved jernbanestasjonen i Celle er mer enn 3000 fanger strandet fordi sporene er ødelagt under et luftangrep.

Den lokale nazi-lederen bestemmer at fangene skal gå til neste leir. 400 omkommer under dødsmarsjen, og nå avgjør nazi-lederen at de som er for utmattet til å fortsette vandringen, skal henrettes.

I dag for 75 år siden sperrer SS-menn 1000 fanger inne i en stor låve og tenner på den. Bare seks fanger overlever – blant dem er polakken Stanislaw Waleszynski:

"Låven er fylt til knes med halm.Jeg kan lukte bensin.Portene lukkes, og jeg ser en SS-mann sette fyr på halmen.Ilden brer seg med lynets hastighet, og alle forsøk på å slukke den er forgjeves.Jeg nærmer meg porten og ser en fange som skraper jord vekk under porten med en skje.Jeg hjelper til med bare hendene til vi kan krype ut. Endelig står jeg utenfor låven.Vi kryper gjennom en kornåker og ut i skogen."
Stanislaw Waleszynski

Amerikanske soldater tvang sivile tyskere til å begrave 1000 drepte kz-fanger.

© Topical Press Agency / Getty Images

Himmlers hemmelige møter med Bernadotte

En stor fangegruppe i nazistenes kz-leirer er jødene som regimet begynte å forfølge allerede i 1935, da de innførte de såkalte Nürnberglovene.

Lovgivningen betydde bl.a. at jødiske barn ikke lenger kunne gå på skole sammen med tyske barn og at ekteskap mellom jøder og ariere ble forbudt.

Nürnberglovene gjorde det lovlig å forfølge jødene

Les også:

Nazisme

Jødehat ble til lov i Nürnberg

15 minutter

Nå ti år senere har SS-vaktene fått det travelt med å rømme leirene.

Imens arbeider SS' øverste leder, Heinrich Himmler, på en plan om at bytte kz-fangene mot fred med vestmaktene USA og Storbritannia.

Han har bruk for så mange fanger som mulig – derfor skal de samles midt i riket.

Som mellommann til forhandlingene med vestmaktene har Himmler utsett seg greven Folke Bernadotte, som er visepresident for det svenske Røde Kors og har gode kontakter til den svenske regjeringen.

Allerede i mars holdt de et første møte der Himmler ga svensken lov til å samle alle danske og norske fanger i kz-leiren Neuengamme.

Siden har hvitmalte busser med røde kors kjørt på kryss og tvers gjennom Tyskland for å hente mer enn 7000 mennesker. Helt til den østerrikske leiren Mauthausen kommer bussene.

I mellomtiden har amerikanerne nådd frem til kz-leiren Buchenwald ved Weimar. Mer enn 20.000 utsultede fanger tar imot dem – og haugevis av lik.

Soldatene blir så opprørt over synet at de tvinger den lokale tyske befolkningen til å spasere gjennom KZ-leiren så de kan se nazistenes grusomheter med egne øyne

Innbyggerne i Weimar tror at de blir invitert med på en piknik da amerikanske soldater samler dem opp i byen. I virkeligheten går turen til KZ-leiren Buchenwald noen km unna. Med gru i ansiktet ser tyskerne hvilke forbrytelser nazistene har begått.

10. april 1945:

Tysklands farligste mann henrettes

Natten til i dag blir snekkeren Georg Elser henrettet ved nakkeskudd og deretter brent.

Elser har sittet seks år i KZ-leiren Dachau som "Førerens spesielle fange".

Denne tittelen fikk han i 1939, da han sprengte en bombe under et nazistisk massemøte i en festsal i München, der nazistene hvert år den 8. november markerte kuppforsøket i 1923 (kjent som ølstuekuppet).

Her går Hitler på talerstolen i 1933:

Hvert år møttes nazistene i vertshuset Bürgerbräukeller i München for å minnes “Ølkjellerkuppet” i 1923. Forsøket på å gripe makten slo feil, men bare ti år senere hadde nazistpartiet fått makten, og under talen den 8. november 1933 kunne Hitler triumfere.

Hans tidsinnstilte bombe var plassert i en søyle bak den talerstolen som Adolf Hitler sto foran.

Syv nazister og en servitrise ble drept da Elsers hjemmelagde bombe eksploderte og fikk festsalen til å rase sammen.

Men Hitler var ikke blant dem – han hadde forlatt arrangementet 13 minutter tidligere.

Attentatet på Hitler var minutter fra å lykkes – få hele Elsers plan her:

Les også:

Hitler

Georg Elser ønsket å bombe Hitler

23 minutter

Georg Elser ble pågrepet og utsatt for langvarig tortur i håp om at han ville avsløre sine medskyldige.

Om og om igjen måtte den forslåtte Elser forklare at han hadde handlet på egen hånd.

Formålet med attentatet var å forbedre forholdene for tyske arbeidere og sikre verdensfreden:

"Mine betraktninger viste at forholdene i Tyskland bare kunne endres ved å eliminere den nåværende ledelsen. Med ledelse mente jeg ‘de øverste' – Hitler, Göring og Goebbels. Jeg kunne ikke slippe tanken om å fjerne ledelsen, og høsten 1938 hadde jeg truffet beslutningen på grunnlag av mine betraktninger."
Georg Elser

Hvert år møttes nazistene i Bürgerbräukeller for å markere ølstuekuppet.

© Granger / Imageselect

I Nazi-Tyskland er det utenkelig å få slike tanker.

Men tross undertrykkelse og propaganda har håndverkeren Elser gjennomskuet at Hitler er en ulykke for landet.

Det gjør Elser til en farlig mann.

Derfor holder Hitler ham fanget i Dachau så han kan ydmykes foran en folkedomstol etter krigen.

Men tiden har løpt fra nazistene, og etter personlig ordre fra Hitler blir Elser skaffet av veien den 10. april.

Tyskerne mister 30 jetfly på en dag

Den 10. april 1945 går også over i historien som dagen for "The Great Jet Massacre".

De banebrytende tyske jetflyet Messerschmitt Me 262 er samlet i "Eskadrille 7" og tar kampen opp mot 1261 allierte bombefly og deres eskorte som denne dagen flyr inn over Midt-Tyskland.

Hitlers vidundervåpen skal snu krigen:

Jetjageren Me 262 er et av de vidundervåpnene som Hitler satser mest på. Han får bygget 1430 av dem – i håp om at de rasende raske flyene kan snu krigslykken. Me 262 flyr med over 850 km/t, mer enn 150 km/t raskere enn noe alliert fly.

Selv om de amerikanske propellflyene er langsommere enn jetflyene, har de amerikanske kamppilotene etter hvert funnet tyskernes svake punkter.

Før dagen er omme har tyskerne mistet 30 av 50 jetfly.

Den lynraske Messerschmitt Me 262 skulle snu krigslykken – men Hitler sto i veien for suksessen:

Les også:

nazi jet b-17 sturmvogel
Våpen under andre verdenskrig

Slik stekket Hitler stormfuglens vinger

17 minutter

3. april 1945

Nazistenes øy i et rødt hav

Poul Peikert er prest i den katolske kirken St. Mauritius i Breslau. En av hans viktigste oppgaver er å trøste syke og døende.

Nettopp våren 1945 er en travel tid, for den tyske byen er fullstendig omringet av Den røde hær.

Breslau blir daglig beskutt og bombet.

Hver morgen til messe venter hundrevis av soldater som ønsker prestens velsignelse før de igjen skal i kamp i utkanten av byen.

I Breslaus gater kjemper gutter og gamle menn innbitt mot den sovjetiske overmakten – få hele historien om innbyggernes desperate kamp:

Les også:

Breslau Festung 1945
Slag under andre verdenskrig

Breslau var Hitlers siste skanse

25 minutter

I dag har Poul Peikerts kirke blitt truffet.

Den staselige bygningen brenner som en masovn, tenker presten, men han har ikke tid til å gråte over tapet.

Overalt er det bruk for hans trøstende ord:

"Da jeg gikk gjennom gatene, hadde jeg alltid vievann og den svarte stolaen med meg for å være klar til å velsigne de døde som hadde omkommet ved bombeangrepene siste natt. I bakgårder lå de i kister eller innhyllet i tepper, og jeg viste dem den siste barmhjertighet."
Poul Peikert, Breslau

Gutter fra Hitlerjugend syklet ut for å møte Den røde hær ved bygrensen.

© Imageselect

Flyktninger trampet i hjel

Hitlers strategi har etter hvert skrumpet inn til en stående ordre om at tyske soldater ikke må vike en tomme.

Flere byer på østfronten har blitt utropt til festninger. Nå ligger de som øyer omringet av Den røde hær og er under konstant angrep.

Kort før Den røde hær lukket ringen om Breslau den 15. februar fikk tusenvis av innbyggere lov til å forlate byen.

De stormet mot byens jernbanestasjon der mange ble trampet i hjel i forsøket på å komme bort i siste øyeblikk.

Nå er det 150.000 sivile og omkring 50.000 soldater igjen i byen som Luftwaffe forsøker å forsyne med matvarer og ammunisjon.

Beretningene om byens overlevelseskamp blir vist i tyske kinoer for å styrke moralen i resten av riket:

Den røde hær nærmer seg Breslau mens tyskerne barrikaderer byen. "Gauleiter Hanke inspiserer forsvarsstillingene. Byen ser fortrøstningsfullt på fremtiden," påstår den tyske filmavisen. Bygninger sprenges vekk for å skaffe rette skuddlinjer, og broer over elven Oder mineres.

Men bildene viser bare den iherdige kampen, ikke innbyggernes voksende desperasjon: De vet at kampen er tapt.

Det er bare et spørsmål om tid før Den røde hær bryter gjennom barrikadene.

I grupper drar de tyske soldatene rundt i byen for å lete etter snaps i de forlatte kjellerne. Slik lindrer de nervene.

"Festning Breslau" gjør motstand helt frem til den 6. mai, da byens kommandant Karl Hanke stikker av i et stjålet fly.

Før Karl Hanke kom til Breslau, var han en av propagandaminister Goebbels' nære medarbeidere, men en umulig romanse med ministerens kone Magda fikk ham til å søke nye utfordringer.

Goebbels-paret hadde et utsvevende privatliv – få detaljene her:

Les også:

Andre verdenskrig

Forelsket propagandaminister truet det nazistiske glansbildet

23 minutter

1. april 1945

Japan – blodbadet på kysten

Krigen utkjempes ikke bare i Europa – også i Asia raser innbitte kamper.

Etter japanernes overraskende angrep på Pearl Harbor i 1941 har amerikanerne klart å trenge keiserriket tilbake over Stillehavet.

Nå står kampen om Okinawa – den sørligste av Japans fem hovedøyer.

I den amerikanske filmavisen feires seieren på Okinawa allerede på stranden:

Før slaget om Okinawa begynner har amerikanerne stablet på beina den største invasjonsflåten som noensinne er sett i Stillehavet. I den amerikanske filmavisens beretning om landgangen tyder alt på en lett seier, men bildene bedrar.

Selve landgangen går greit, men begivenhetene tar en dødelig dreining, oppdager den 20-årige marineinfanteristen Bill Pierce fra New York:

"Vi så omkring 100 mennesker nærme seg og spurte offiseren hva vi skulle gjøre. 'Mei dem ned!' lød svaret. Så vi åpnet for fosforet. Om morgenen lå det 80 kvinner og barn der, og bare svært få japser. De japanske soldatene hadde skjøvet sivilistene frem foran seg. Soldatene brukte dem som skjold i forsøket på å slippe unna."
Marineinfanterist Bill Pierce

Slaget ved Okinawa ble et av Stillehavskrigens blodigste – les her hvorfor:

Les også:

Slag under andre verdenskrig

Usynlig japansk hær overrasker amerikanske soldater

23 minutter

Bølge etter bølge av amerikanske soldater ble satt i land.

© US Coast Guard / Getty Images

Atombomben skal avslutte krigen

Men kampen om den smale, 106 km lange øya kommer til å vare i 82 døgn, for de fanatiske japanerne nekter å overgi seg.

I alt 80.000 japanske soldater dør, og slaget er ikke slutt før øyas øverstkommanderende begår selvmord.

I alt 12.500 amerikanske soldater mister livet på Okinawa, og i den amerikanske hæren nager tvilen: Er det prisen verd å nedkjempe Japan med konvensjonelle styrker?

Er det på tide å teste et helt nytt våpen – atombomben?

Ennå foregår konstruksjonsarbeidet i ørkenen i New Mexico.

Det topphemmelige "Manhattan-prosjektet" skal utvikle en atombombe før Hitler – slik gjorde de det:

Les også:

Oppfinnelser

USA satser alt på atombomben

17 minutter

Amerikanerne frykter at tyskerne også vil bygge en bombe.

Derfor slipper US Airforce 5700 bomber mot den tyske uran-fabrikken i Oranienburg i mars.

Les hvorfor Oranienburg er merket av luftangrepet den dag i dag:

Les også:

Andre verdenskrig

300 bomber tikker stadig under Oranienburg

19 minutter

27. mars 1945

De siste V2-rakettene og de første varulvene

I Tyskland vet de færreste hva en V2-rakett er.

Filmavisen har bare vist det avanserte våpenet på avstand. Ellers kan jo spioner se det

"Vi bringer de første bildene av V2-raketten på dens vei til England. Med rasende fart stiger stålspydet opp i stratosfæren," meddeler den tyske filmavisen. Denne våren får de krigstrette tyskerne omsider lov til å se det topphemmelige vidundervåpenet som skal vende krigslykken.

Produksjonen av tyskernes rakettvåpen V2 har gått i stå i de underjordiske fabrikkene, men de mobile avfyringsbatteriene har ennå små lagre som skal fyres av.

De siste rakettene stiger til værs den 27. mars og flyr mot Antwerpen og London – én av dem rammer en blokk i Vallance Road i Londons East End.

134 dør under eksplosjonen.

KZ-fanger bygget Hitlers V2-rakett – få hele historien her:

Les også:

Andre verdenskrig

KZ-fanger bygde Hitlers V2-rakett

20 minutter

Den aller siste V2-en havner i byen Orping noen km sørøst for London.

Åtte-åringen Michael Delany er hjemme da raketten eksploderer:

"Jeg gikk forbi vinduet i stuen da jeg følte en stormvind, og så var det som om en kjempe hadde samlet huset opp og ristet det som en fyrstikkeske. Vinduene klirret før de regnet ned over lillebror Desmond som en kaskade av små fliser. Så fulgte et overjordisk brøl, og huset rystet igjen før stillheten kom. Det ringte i ørene som om tusenvis av kirkeklokker kimet inne i hodet mitt, og alt foregikk i sakte film."
Michael Delany, Orping

Familien Delany og resten av innbyggerne i Orping er heldige.

Raketten har slått ned bak byens kino, som tar størstedelen av trykkbølgen.

Men Hitlers siste rakett gjør store skader i byens hovedgate og krever ett dødsoffer.

En V2-rakett slo ned i Farrington Street i London. 380 døde.

© Topical Press Agency / Getty Images

Varulvene går til aksjon

Etter hvert som allierte styrker besetter Tyskland kommer stadig flere innbyggere under alliert kontroll.

Men SS-lederen Heinrich Himmler beslutter at kampen skal fortsette med terror og sabotasje bak fiendens linjer.

Til det formålet har han allerede i 1944 opprettet spesialkorpset Werwolf (Varulv).

Den 25. mars er en gruppe varulver klar til å slå til mot advokaten Franz Oppenhoff, som amerikanerne har innsatt som borgermester i Aachen.

Straffen for å samarbeide med fienden er døden, bestemmer nazistene.

Nå skal varulvene henrette Oppenhoff:

Les også:

Nazisme

Himmlers varulver kjemper til det siste

18 minutter

Fryktløse Churchill besøker de erobrede områdene

På vestfronten opprettholder de allierte presset mot Tyskland og krysser Rhinen.

Winston Churchill kan slett ikke vente med å seile ut på den erobrede elven.

Se film av den fryktløse statsministeren:

De allierte har inntatt Rhinens østbredd og fortsetter mot Berlin, der de "har en avtale med Den røde hær," som den amerikanske filmavisen uttrykker det. Midt i virvaret dukker britenes statsminister opp. Churchill vil seiles over elven.

18. mars 1945

4000 tonn bomber treffer Berlin

Flyene som angriper byen, er for det meste britiske Lancastere og B-17 fra USA.

Boeing-flyet er konstruert til å frakte sin dødbringende last lenger inn over fiendeland enn noe tidligere fly har klart.

Det er rustet mot fiendtlig ild og kan romme opptil 10 tonn bomber. Flyet kalles med god grunn en "Flyvende festning".

Tyskerne skal straffes for terrorbombingen av Warszawa, Coventry og Rotterdam i 1939-40, sier den amerikanske oppleseren. I 1945 er Tysklands luftforsvar knekket, så allierte raketter og bomber regner ned over landet. "Dette var byen Würzburg," forklarer oppleseren.

US Airforce slår en dødbringende rekord

For 14 dager siden opplevde Berlin det hittil voldsomste angrepet med nesten 1000 bombefly i luften og 3000 døde sivile.

Denne søndag formiddagen slår US Air Force sin egen rekord ved å sende 1200 "flygende festninger" mot Berlin med nesten 4000 tonn bomber.

På dette tidspunktet har berlinerne opplevd ca. 300 luftangrep – og selv om de aldri venner seg til lyden av en flyalarm, har de lært å klare seg.

Mot slutten av krigen er noen av de store betongbunkerne til og med blitt innredet med køyesenger så familiene kan sove her i små kabiner og ikke behøver å sprette opp midt på natten når alarmen går.

Les også:

Våpen under andre verdenskrig

Flygende festning la Tyskland i ruiner

22 minutter

Familien Sonnabend er så heldig å få tildelt eget rom i bunkeren, forteller Jörg Sonnabend, som er 11 år i 1945:

"Bunkeren var inndelt i sovekabiner med seks senger i hver.Vi hadde kabin nr. 16.Det var veldig trangt. Midt i var det en smal gang, til høyre og venstre sto sengene med tre køyer.Mor, min lekekamerat Horst og moren hans samt to fremmede sov i denne 'kaninstallen', som vi kalte overnattingsstedet vårt. Vi var alle glade for at vi kunne sove uten å bli forstyrret av sirenene.Når bombene falt om natten og flak-kanonene opplyste himmelen, hørte vi ingenting i bunkeren."
Jörg Sonnabend
© Illustration: Claus Lunau/HISTORIE

Byens tre største tilfluktsrom er de såkalte flak-bunkerne: høyhus av armert jernbetong som rager høyt opp over byen.

På taket står det antiluftskyts-kanoner, nede i etasjene er tusener av mennesker klemt sammen i frykt.

Les også:

Våpen under andre verdenskrig

Hitlers flaktårn sto imot alt

18 minutter

Bunkeren skal nok holde, men utenfor blir hjemmene deres bombet til grus.

Etter angrepet flyter gatene med murbrokker, og bomberydderne får det travelt med å uskadeliggjøre ueksploderte bomber.

Egon Aghta er bomberydder i Berlin. Det farlige arbeidet kostet ham synet i ett år, men nå er han tilbake. Til ære for den tyske filmavisen uskadeliggjør han sin bombe nr. 1016. Aghta overlevde ikke krigen - han falt i en skuddveksling med russerne i april 1945.

11. mars 1945

Eva Braun har flyttet inn

Som eneste amatørfotograf i det tyske riket har Eva Braun adgang til fargefilmer.

Dem bruker hun til å ta opp levende bilder av en avslappet Hitler under private former på Berghofs terrasse.

Om kvelden, når gjestene sitter i peisestuen, inviterer hun dem til å se "Die Bunte Wochenschau" – den kulørte filmavisen:

Eva Braun filmer ivrig sin Wolfschen (Hitler) med sitt kamera. Nazi-toppene som besøker Hitlers ferie-residens Berghof i Bayern må også finne seg i å bli foreviget - og det i farger.

Hun kaller ham kjærlig "Wolfschen" (Lilleulv), og han omtaler henne ømt som "Tschapperl", som betyr "lille dumrian" på bayersk.

Siden 1932 har Adolf Hitler og Eva Braun vært et hemmelig par – hun har vært skjult for verdens øyne i Førerens ferieresidens Berghof i Alpene.

Få en rundtur på Berghof her:

Les også:

Hitler

Besøk Berghof: Slik bodde Hitler

16 minutter

Våren 1945 har ikke Eva sett Wolfschen på tre måneder, og nå vil hun ikke vente lenger.

Hun forlater Berghof og kommer frem til Rikskanselliet i Berlin etter en lang, farefull kjøretur.

En forbløffet rustningsminister Albert Speer forteller:

"I første halvdel av mars kom Eva Braun overraskende og ubedt til Berlin. Hun erklærte at hun ikke lenger ville vike fra Hitlers side. Hitler forsøkte å få henne til å dra tilbake til München, og jeg tilbød henne en plass i kurermaskinen. Hun nektet blankt."
Albert Speer

Hitler og Eva i et privat øyeblikk.

© Bayerische Staatsbibliothek München

Eva Braun får et rom rett ved Hitlers leilighet i Førerbunkeren, og fra nå av er hun en del av det underjordiske fellesskapet av offiserer, sekretærer og tjenende ånder.

Siden deres første møte har hun elsket Hitler – men nå er krigen nær ved å knuse håpet om ekteskap.

Møt kvinnen som drømte om å bli "Frau Hitler":

Les også:

Kjente krigspersonligheter

Eva Braun: Kall meg bare Frau Hitler

16 minutter

Krigen rykker nærmere

Mens Eva Braun forsøker å muntre opp Hitler har østfronten rykket enda nærmere.

Den røde hær har etablert brohoder på vestbredden av elven Oder.

Nå tar russerne seg tid til å reorganisere før stormen mot Berlin, som bare ligger 67 km unna.

Byens innbyggere forbereder seg på det endelige slaget. De bygger barrikader og graver pansergraver som skal stoppe de sovjetiske stridsvognene.

Samtidig er byens forsvar blitt supplert av gamle menn – den nye styrken heter Volkssturm – Folkestormen.

"Den utrettelige Folkestormen har trådt til for å bygge hovedstadens forsvar," forteller den tyske filmavisen. "Menn, kvinner og barn vet at hjembyen står overfor en dødelig trussel. Med trass og fanatisme er de klar til å forsvare hvert eneste hus."

5. mars 1945

Barna ofres for Hitlers krig

Etter nazistenes maktovertakelse i 1933 får filmen om gutten Heinki (kallenavn Quex) premiere. Gutten har kommunistisk far og får ikke lov til å melde seg hos Hitlerjugend. Da han endelig får viljen sin, kan ikke kommunistene glemme hans forræderi.

Wilhelm Keitel er tysk generalfeltmarskalk og en ukritisk lakei for Hitler.

Som leder av hærens overkommando finner Keitel nye, friske soldater å fylle rekkene med i krigens siste måneder: 15 år gamle gutter.

I dag for 75 år siden underskriver han en forordning som innkaller årgang 1929 til militærtjeneste.

De fleste av dem er medlemmer av nazistenes fritidsorganisasjon Hitlerjugend.

Den tyske ungdom er kanonføde for Hitler – slik ble de hjernevasket til krig:

Les også:

Hitler og Hitlerjugend
Det tredje riket

Hitlerjugend var kanonføde for Hitler

19 minutter

Blant de som er innkalte til mønstring, er 15-årige Hans Müncheberg.

Han går på en nazistisk eliteskole (kalt en Napola) i Potsdam.

Her har Hans blitt oppdratt til fanatisk nazist, og militær trening er en fast del av timeplanen.

Men sesjonslegen må konstatere at Hans er en spjæling på bare 160 cm og erklærer ham uegnet til militærtjeneste:

Det skjedde for flere i min klasse. Men det affiserte ikke skoleleder Otto Calliebe, som året før var blitt forfremmet til SS-Oberführer. Skolen vår skulle egentlig evakueres til en Napola-skole i Nord-Tyskland. Men Calliebe annullerte evakueringen og fikk samtlige innrullert i SS. Selv stuet han det viktigste pikkpakket sitt på en lastebil og kjørte mot vest.
15-årige Hans Müncheberg

Da krigen begynte, hadde Hitlerjugend åtte mill. lojale medlemmer.

© Heinrich Hoffmann / Getty Images

Oppdratt til kamp

Landets unge gutter forventes å tre inn i Hitlerjugend, som har åtte millioner medlemmer ved krigens start.

I Hitlerjugend lærer guttene at det er spesielt ærefullt å dø for fedrelandet. Møtene går med til sang, praktisk arbeid og militær trening.

Krig er et eventyr. Derfor venter mange av de unge nærmest utålmodig på å komme i kamp.

De tapreste i Hitlerjugend får et jernkors og et klapp på kinnet av Føreren. Det viser den tyske filmavisen

Fra 1943 har den tyske hæren satt inn 16-17 år gamle Hitlerjugend-gutter som hjelpere ved luftvernkanonene så de voksne soldatene kan sendes til fronten.

Året etter blir barn sendt ut på slagmarken i stor stil.

Det skjer bl.a. med opprettelsen av en egen hær av tenåringer som får navn etter ungdomsorganisasjonen "SS-Division Hitlerjugend" og kjemper i Normandie etter D-dagen.

16.000 fanatiske tenåringsgutter kjempet for Hitler i Normandie – slik gikk det med dem:

Les også:

D-dagen

Hitlerjugend holdt stand i Normandie

22 minutter

I krigens siste måneder havner guttesoldatene på østfronten og brukes til å forsvare byene.

I april 1945 deltar Hans Müncheberg i den desperate kampen om Berlin.

24. februar 1945

Hitlers siste ulver er jaget vilt

Systematisk bruk av dypvannsbomber gjorde det av med nazistenes fryktede ubåter.

© Buyenlarge / Getty Images

I dag for 75 år siden senkes den tyske ubåten U-1208 av to britiske fregatter utenfor Cornwall. For få dager siden hadde kaptein Georg Hagene og hans 33 manns besetning seilt fra Norge for å operere i Den engelske kanal.

Etter hvert går det ikke en uke uten at britene og amerikanerne klarer å senke en håndfull av de tyske ubåtene som selvsikkert kaller seg "De grå ulvene".

Nettopp den 24. februar går det hardt ut over "ulvene", for på bare én dag senkes syv ubåter.

Nazi-Tysklands ubåter har ellers vært nær ved å tvinge britene i kne – her kan du lese hvorfor

Les også:

Våpen under andre verdenskrig

De grå ulvene var Atlanterens snikmordere

23 minutter

Et overlevende besetningsmedlem fra U-99 har fortalt hva som skjer i en neddykket ubåt når dypvannsbombene detonerer rundt det neddykkede fartøyet:

"Alle instrumentene ble ødelagt. Det fantes ikke lys – bare lommelyktene våre. Vi fortsatte ned til en utrolig dybde, og jeg sa til meg selv: 'Ett sekund til og vi får høre et stort brak, og så blir vi krøllet sammen som en tom hermetikkboks."

Les også:

Andre verdenskrig

Ubåtdrepere jaktet på Hitlers mest fryktede våpen

17 minutter

En mytes undergang

Krigens første år gjorde de tyske ubåtene til en myte. Storhetstiden ble kronet med angrepet på konvoi PQ-17 som den største seieren.

Sommeren 1942 var konvoien på vei til Murmansk med krigsviktig materiell da tyske ubåter klarte å senke 24 av de 35 fraktskipene.

Les alt om angrepet på konvoi PQ-17

Les også:

Andre verdenskrig

Konvoien PQ-17 ble kastet til ulvene

21 minutter

Men i 1943 snudde krigslykken. De allierte plasserte langtrekkende fly på Grønland så konvoiene hadde flystøtte på hele ruten fra USA til Storbritannia og Sovjetunionen.

Bare det året mistet tyskerne 287 ubåter – like mange som de tre foregående årene til sammen. Samtidig hadde den amerikanske tungindustrien fått dampen opp, så verftene kunne bygge fraktskip fortere enn tyskerne rakk å senke dem.

I 1944 og 1945 falt antallet av torpedoenes fulltreffere ytterligere mens de allierte har perfeksjonert bruken av dypvannsbomber. I 1944 mistet tyskerne 241 ubåter, året etter (januar til mai) ytterligere 153.

Til det siste forsøker tyskerne å forbedre sine fartøyer bl.a. ved å gi dem en snorkel så de kan seile med dieselmotor selv om de er neddykket. Oppfinnelsen blir feiret i den tyske filmavis

“Takket være en snorkel har tyske ubåter på tre måneder senket over en halv million tonn alliert gods. Den totale undervannskrigen har blitt virkelighet”, triumferer den tyske ukerevyen. Oppfinnelsen gjør det mulig å være neddykket i 12 uker.

I løpet av krigen gjør i alt 27.000 sjøfolk tjeneste på de tyske ubåtene. 80 prosent av dem kommer aldri hjem.

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul