Tidslinje. Følg Nazi-Tysklands fall

Fornærmet tysk general kapitulerer

Alt er klar til den endelige tyske kapitulasjonen.

Den tyske delegasjonen lander på Tempelhof-flyplassen med feltmarskalk Wilhelm Keitel, sjef for den tyske overkommandoen.

Biler fra Den røde hær kjører tyskerne gjennom det sønderbombede Berlin og forbi Rikskanselliet, som ligger i ruiner.

Ikke et menneske er å se på gaten.

"Jeg måtte rystet konstatere hvor ødelagt denne byen er," sa Keitel senere.

Bilene stopper ved den militære ingeniørskolens kantine. Bygningen er én av Berlins ganske få intakte hus.

Klokken er nesten 12, men seremonien må utsettes flere ganger.

Først rundt midnatt blir Keitel og resten av tyskerne lukket inn i salen.

Keitel beveger seg med prøyssisk arroganse, ansiktet er en uttrykksløs maske, og han smeller hælene sammen idet han løfter marskalkstaven til hilsen.

"Ach, franskmennene er her også," mumler tyskeren da han ser den franske trikoloren.

«Som om det ikke var nok allerede."

Det plager ham å skulle kapitulere til et land som den tyske hæren rullet over ende i 1940.

Den arrogante Keitel kommer til Berlin for å underskrive den endelige kapitulasjonen:

Keitel får spørsmålet: "Har De lest dette dokumentet nøye, og er De parat til å skrive under på det?"

Tyskeren forlanger mer tid til å sende beskjed om kapitulasjonen til alle tyske enheter, men kravet blir avvist.

Så tar han sin grå hanske av høyre hånd, griper pennen og ser med forakt i retning av de fremmøtte journalistene før han setter sitt navn på dokumentet.

Forut venter krigsforbryterdomstolen i Nürnberg, der nazistenes toppfolk og krigsforbrytere skal stå til regnskap for sine handlinger.

Blant dem er også generalene.

De har mistet sine hærer, og nå sitter de for første gang sammen og gjør opp status over krigen – mens vestlige efterretningsfolk hører på.

Regnskapets time: Hitlers toppfolk snakker ut – få forklaringene deres her:

Soldatene aner ikke noe om freden

Klokken har passert midnatt, og kalenderen viser den 9. mai.

Freden kan endelig senke seg over Europa – men ikke alle har fått beskjed.

15 år gamle Hans Müncheberg, som brøt ut fra Berlins radiohus sammen med en gruppe soldater natten til den 2. mai, er ennå på vei mot vest for å overgi seg til britene.

Denne natten sniker Hans Müncheberg seg ut for å rekognosere området.

Som en av de siste i Tyskland opplever Hans Müncheberg nazismens sammenbrudd.

Han har gått på en nazistisk eliteskole og vært medlem av Hitlerjugend. Nå er det borte, alt det han hadde trodd på.

Utmattet faller Hans i søvn.

Hans Müncheberg kjemper for å slippe ut av Berlin – følg hans innbitte kamp her:

De voksne soldatene har forsvunnet da han våkner.

Hans stavrer tilbake til bondekonen. Lenkehunden hopper på ham, og han besvimer av frykt.

Da han slår øynene opp, ligger han i en sofa på stuen.

Russiske soldater kommer inn og ser granskende på ham. Han er redd at hans siste time er kommet, men så sier soldatene:

Tysk general ber om nåde

Kartrommet i amerikanernes hovedkvarter i den franske byen Reims fylles med fotografer, og krigskorrespondentene gjør seg klar til å overvære avslutningen på 2. verdenskrig i Europa.

De har måttet vente i over et døgn på begivenheten, for tyskerne har tross den umulige situasjonen forsøkt å trekke ut tiden, så redningsaksjonen i Østersjøen kan fortsette.

Mange tusen sivile og soldater venter ennå ved kysten på å bli reddet av den tyske marinen så de ikke faller i hendene på Den røde hær.

Men nå – kl. 02.41 – underskriver sjefen for den tyske hærens overkommando, Alfred Jodl, kapitulasjonen. Øyenvitner beskriver ansiktet hans som en "dødsmaske".

Jodls adjutant løper rundt ham "som hovmester i en restaurant," og mot forventning er stemningen ikke euforisk under seremonien: "Det var snarere et øyeblikk med høytidelig takknemlighet," sier et øyenvitne.

Da Jodl har lagt fra seg pennen, tar han ordet: "Jeg vil gjerne si et par ord," og fortsetter på tysk:

Her underskriver Alfred Jodl kapitulasjonen

Under drøftingene har den amerikanske øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower holdt seg ute av syne – i den betente konkurransen med Sovjetunionen vil han ikke beskyldes for å stjele rampelyset.

Men da alt er overstått, mottar han tyskerne for å spørre dem om de vil overholde betingelsene? "Ja," svarer de.

Tyskerne har akseptert å legge ned våpnene den 9. mai kl. 0.00. Men Stalin er ikke tilfreds.

Han krever at seremonien skal gjentas i nazistenes knuste hovedstad Berlin – byen som hans Røde hær egenhendig har erobret.

Samme dag begir Hermann Göring seg fra sin ferieresidens i Berchtesgaden i Bayern for å snakke med Eisenhower "marskalk til marskalk," som han sier.

Den tykke tyskeren kommer ikke langt. Amerikanske soldater tar ham til fange på en fjellvei.

Etter krigen ble Göring anklaget for massedrap – under rettssaken forbløffet han verden en siste gang

Freden kommer

Minuttet etter at frihetsbudskapet er lest opp på BBC, bryter folkefesten ut i Danmark. De forhatte mørkleggingsgardinene blir revet ned, og danskene setter stearinlys i alle vinduer.

For danskene er fem mørke år forbi. Men i Norge lever folk fortsatt i det uvisse.

Så vill var jubelen da Montgomery besøkte København i dag

Danmark ble besatt av Tysland 9. april 1940 og fikk et ultimatum om ikke å yte motstand. Til gjengjeld skulle landet få politisk uavhengighet.

Konge og regjering bøyde seg for kravet, men samarbeidspolitikken medførte store utfordringer, og høsten 1943 ble Danmarks Frihedsråd dannet for å koordinere motstandsbevegelsen.

Da freden kom 5. mai 1945, hadde krigen kostet cirka 7000 dansker livet.

Offisielt overgir tyskerne seg først kl. åtte om morgenen 5. mai. Begivenheten markeres av kirkeklokker som kimer en hel time. Men enkelte tyske offiserer nekter å gi opp.

I Fredericia truer byens kommandant med å sprenge Lillebæltsbroen i luften, men han blir passivisert av en sovepille. Kommandanten i Holstebro vil bare overgi seg til en uniformert person – og tropper opp hos byens postmester.

Kong Christian 10. kaller sammen politikerne, og allerede på frigjøringsdagen har landet en ny regjering bestående av 14 ministre – syv av dem kommer fra Frihedsrådet, det hemmelige organet som har koordinert motstanden mot okkupasjonsmakten siden 1943.

Snarest mulig skal den nye regjeringen ha styr på det danske riket som har falt fra hverandre under krigen. Island har forlatt riksfellesskapet mens Grønland, og Færøyene har fungert som gigantiske militærbaser for de allierte.

Tross all gleden blir frigjøringsdøgnet også okkupasjonens blodigste.

Cirka 400 mennesker omkommer – noen få dør i ildkamper med tyskernes danske håndlangere, andre fordi motstandsgrupper slåss innbyrdes. De fleste dør som følge av vådeskudd.

Freden trer i kraft

Det blir ingen folkefest i Norge 5. mai. Men landet har likevel flaks og unngår et blodig oppgjør med en fullt væpnet tysk okkupasjonshær på 350.000 mann.

Vendepunktet kommer i løpet av en dramatisk natt til 8. mai, da den knapt 30 år gamle Jens Chr. Hauge – leder for Milorg, de militære hjemmestyrkene – klarer å forhandle frem en fredelig tysk nedleggelse av nesten alle våpen.

Men ennå er mye uavklart, og den helt store folkejubelen bryter først løs 7. juni da kong Haakon 7 og London-regjeringen med statsminister Johan Nygårdsvold vender tilbake til Oslo og overtar styringen av Norge skritt for skritt.

Den Danske Brigade vender hjem fra Sverige. Siden 1943 har de 5000 soldatene forberedt seg på den dagen da de med våpen i hånd skulle befri fedrelandet. Når de endelig kommer over Øresund med ferjen fra Helsingborg, er det meste overstått.

Også de 18.200 danske flyktningene som Sverige har tatt seg av under krigen, kan omsider pakke kofferten og reise hjem. De 43.000 nordmennene i landet må vente enda et par dager.

Tyske ubåter har vært en stor trussel for allierte skip under hele krigen – nå er den tiden endelig forbi

Freden er i sikte

Dönitz og staben hans har trådt sammen for å drøfte Montgomerys forslag om tysk kapitulasjon i Nederland, Danmark og Nordvest-Tyskland.

De er langt fra enige om å si ja, for den britiske feltmarskalken har stilt vidtrekkende betingelser – bl.a. at den tyske flåten skal overgi seg.

Men skipene er livsnødvendige for tyskerne, for de gjør en desperat innsats i Østersjøen for å evakuere flyktninger unna Den røde hær.

Friedeburg, som leder forhandlingene med britene, beroliger med at de muntlig har akseptert at seilasen kan fortsette.

Men Montgomery krever også alle tyske våpen overdratt.

Dönitz' stabsoffiserer foreslår å ignorere kravet og ødelegge våpnene før kapitulasjonen trer i kraft.

Det kan være farlig, lyder motargumentet, for da bryter Montgomery kanskje også løftene sine.

For å redde Tyskland vil Hitlers arvtagere gjøre en spesiell handel av med Montgomery:

Til slutt får Friedeburg tillatelse til å skrive under på kapitulasjonen, og kort etter gir Dönitz sine ubåtkommandører ordre om å innstille kamphandlingene:

Kapitulasjonen betyr også at mannskapene skal avstå fra å ødelegge fartøyene sine:

Meldingen spres fort og vekker harme blant ubåtbesetningene. De forstår ikke at fartøyene skal avleveres til fienden.

Et par av dem stikker til sjøs for å seile til en nøytral havn i Sør-Amerika.

Freden trer i kraft

I hovedkvarteret ved Lüneburg står den britiske feltmarskalken Montgomery klar til å motta tyskerne.

For å vise sine oppriktige hensikter har tyskerne tatt med kart som bl.a. viser hvor de tyske minefeltene er plassert.

Tilfreds fører Montgomery sine gjester inn i det teltet hvor kameraer og mikrofoner står klar til å forevige det historiske øyeblikket.

Feltmarskalken setter seg for enden av bordet, og så kan de tyske utsendingene ta plass.

"Vi er forsamlet her i dag for å...", innleder briten til ære for kameraet før han leser kapitulasjondokumentet høyt.

Montgomery leser høyt for verdenspressen:

Én for én blir tyskerne bedt om å skrive under med admiral Friedeburg som den første.

Til rådighet har tyskerne den billigste og mest elendige pennen som britiske stabsfolk har klart å oppdrive.

Endelig har alle satt navnet sitt på papiret. Kapitulasjonen er en realitet:

De tyske styrkene i Danmark, Nederland og Nordvest-Tyskland vil overgi seg den 5. mai kl. 08.00 britisk sommertid.

Deretter fortsetter tyskerne til den amerikanske øverstkommanderende Dwight D. Eisenhower i den franske by Reims for å drøfte den endelige kapitulasjonen.

Samme kveld kan BBCs danske sending fortelle danskene at de tyske styrkene i landet har overgitt seg.

Hør frihetsbudskapet fra London:

I Flensburg trenger to ubåtkapteiner ut på kvelden frem til Dönitz' gemakker og forlanger å få høre den uakseptable ordren om å ødelegge skipene fra hans egen munn.

Men Dönitz har lagt seg, og hans adjutant vil ikke la kapteinene få foretrede.

Adjutanten gjentar Dönitz' ordre og tilføyer: "Hvis jeg var kaptein, ville jeg vite hva jeg skulle gjøre."

De to kapteinene nikker og forsvinner. I løpet av natten ødelegges flere ubåter.

Forhandlinger om fred begynner

Den nye tyske rikspresidenten Karl Dönitz har innledet et dristig dobbeltspill: Han vil snarest mulig slutte fred med vestmaktene og samtidig fortsette krigen mot Den røde hær.

Bare slik kan han vinne tid til evakueringsaksjonen "Operasjon Hannibal" – alle disponible skip er i disse timer ute i Østersjøen for å redde omringede soldater og sivile unna russerne.

Derfor er det også en strek i regningen at Hamburgs nazistiske leder har besluttet å overgi byen til britene uten kamp – byen har opplevd 213 luftangrep under krigen, 80 pst. av alle boliger er ødelagt eller skadet, og 40.000 innbyggere har omkommet.

Hamburg har blitt en spøkelsesby etter massive bombardementer:

Dönitz ergrer seg, for et slag om Hamburg ville ha gitt ham mer tid.

Men byens kapitulasjon åpner muligheten for å få kontakt med fienden:

Da Hamburgs fredsdelegasjon møter opp ved de britiske linjene denne morgenen, har den følge av enda en tysk delegasjon som ber om å få snakke med Montgomery.

Delegasjonen blir anført av admiral Hans-Georg von Friedeburg, som skal prøve å slå en kile mellom de allierte ved å holde Sovjetunionen utenfor:

Friedeburg tilbyr at alle tyske styrker som kjemper mot Den røde hær, vil overgi seg til britene.

"Absolutt nei! Disse tyske armeene kjemper mot russerne," svarer Montgomery og kommer med et uventet forslag:

"Vil De overgi alle tyske styrker i nord og vest i mitt område, deriblant Nederland, Schleswig-Holstein og Danmark?"

Som en selvfølgelighet tilføyer han at hvis tyskerne sier nei, vil han med største fornøyelse fortsette kampen.

Friedeburg må tilbake til Dönitz for å drøfte Montgomerys krav.

På veien gjennom det britisk-erobrede området ledsages tyskeren av et par britiske jeeper med store hvite flagg påmontert.

Ved landsbyen Quickborn ca. 20 kilometer nord for Hamburg når den lille kortesjen frem til frontlinjen.

En av de ledsagende britene forteller om turen:

General foreslår: Fortsett krigen i Danmark

Mens Friedeburg er hos Montgomery forsøker Dönitz å få et overblikk over tyskernes kampkraft.

Hos seg har han representanter for den tyske okkupasjonsmakten i Nederland, Norge og Danmark.

Rikskommissær Seyss-Inquart for Nederland kontrollerer bare en isolert stripe ute ved nordsjøkysten, avskåret fra resten av de tyskkontrollerte områdene.

Rikskommissæren har vært nødt til å seile i en hurtiggående Schnellboot utenom de britiske styrkene for å nå frem.

Hos Dönitz erklærer han seg villig til å kapitulere.

Nederlenderne jubler over seieren, men tyskerne er ennå ikke helt nedkjempet:

De tyske toppfolkene fra nord er langt mer krigerske:

"I Norge kan vi klare ethvert angrep," forsikrer rikskommissær Terboven og støttes av den øverstbefalende generalen i landet.

De råder over 380.000 godt utrustede soldater og ser ingen grunn til avslutte krigen uten kamp.

General Lindemann, som har kommet fra Danmark, er enig.

Hans 230.000 mann er ganske visst et elendig sammensurium av motvillige ungarer, utrente tenåringer og halvgamle karer.

Men Lindemann har et personlig motiv: Han fikk posten i Danmark fordi Hitler avskrev ham som for gammel til aktiv krigstjeneste.

Generalen er ivrig etter å redde ettermælet:

"I Danmark kan vi utkjempe et siste hederlig slag – til siste patron," lover Lindemann.

Dönitz velger å godta Montgomerys krav.

Nå er freden bare noen få dager unna – og likevel kommer den for seint.

I bukta utenfor Lübeck angriper britiske fly et passasjerskip som de ved en feil tror er fullt av nazister på flukt.

I virkeligheten er damperen Cap Arcona omdannet til en flytende kz-leir.

5000 kz-fanger er på vei ut i friheten da britene begår en skjebnesvanger feil:

Flukten fra Førerbunkeren

Etter Joseph Goebbels selvmord er den 27-årige livvakten og telefonoperatøren Rochus Misch endelig løst fra sine plikter i Førerbunkeren.

Som en symbolsk gestus river han alle stikkene ut av sentralbordet. Nå er han endelig fri!

Rochus Misch har kone og barn i Berlin. Dem vil han prøve å komme seg hjem til.

Før dagen gryr haster han gjennom ganger og kjellere under Rikskanselliet og nabobygningene.

I et lagerrom sitter generalene Krebs og Burgdorf lent opp mot hverandre. De har drukket konjakk hele natten og skutt seg med sine Luger-pistoler.

Rochus Misch avslører detaljer fra tiden som Hitlers livvakt:

Rochus løper over Wilhelmplatz og styrter ned i en T-banestasjon.

Trappen flyter med lik, han fortsetter videre til perrongen:

Flukten fortsetter gjennom de mørke tunnelene – men alt er forgjeves. Rochus blir fanget kort tid etter.

Som medlem av Hitlers innerste krets er han en viktig fange, og i årene som følger må han gjennom utallige forhør under tortur – spørsmålene kretser alltid om det samme emnet:

"Hvor er Hitler?!".

Russerne vil ikke tro på at Føreren er død.

Rochus tilbringer åtte år som fange i Sovjetunionen før han ser familien sin igjen.

Berlin overgir seg

Samme morgen har sjefen for Berlins forsvar, general Weidling, gått over frontlinjen til den russiske hærledelsen.

Han vil kapitulere byen.

Hans siste oppgave før krigsfangenskapet blir å forfatte en tekst som høyttalerbiler skal spille av i byens gater så alle tyske soldater forstår at kampen er forbi:

Nølende kommer de tyske soldatene frem fra sine skjulesteder, skytingen ebber først ut i løpet av ettermiddagen.

Da dagen er omme, har Den røde hær tatt over 70.000 krigsfanger.

Halvannen ukes kamper i byens gater kostet 92.000 tyske soldater livet.

Russerne mistet 78.000.

Berlin er falt:

Soldatene prøver å flykte fra Berlin

Hitler er død, og Den røde hærs soldater feirer en løssluppen 1. mai i Berlin.

Størstedelen av byen er inntatt, men noen motstandslommer holder ennå ut – f.eks. ved Radiohuset i vestenden av byen.

Her står en broket gruppe av soldater, SS-folk og noen få sivile klar til å bryte ut av byen og kjempe seg frem til britenes linjer.

Blant dem er den 15-årige Hans Müncheberg, som kom til SS for noen uker siden:

Få de dramatiske øyenvitneskildringene fra Hans Müncheberg og fire andre tyske tenåringer som opplevde Berlins fall på nært hold:

Samtidig med at kolonnen beveger seg ut av Berlin tar propagandaminister Joseph Goebbels og hans kone Magda livet av seg i Førerbunkeren.

Tidligere har de sammen med Hitlers lege drept de seks sovende barna sine med giftampuller.

I Moskva holder Stalin 1. mai-parade på Den røde plass. Det er første gang siden krigen mot Tyskland brøt ut i 1941.

Han har med seg diplomatiske representanter fra de allierte i vest og gjester fra keiserriket Japan.

Japanerne ser nervøst på de endeløse rekkene av soldater som marsjerer over plassen.

Tyskland får ny fører

I sitt testament har Hitler utpekt storadmiral Karl Dönitz som sin etterfølger.

Den hengslete storadmiralen med det alvorlige blikket er en kjent og kjær skikkelse i hele Tyskland fordi han har stått i spissen for ubåtene siden krigen begynte.

Hvert senket alliert skip har blitt feiret som en seier i avisene, og Dönitz har sågar medvirket i en kinofilm.

Karl Dönitz har en rolle i krigsfilmen "Ubåter mot vest":

Men selv om Hitler begikk selvmord i går, får Dönitz først beskjed fra Berlin ved lunsjtider i dag: Nå er han landets nye rikspresident.

Dönitz begynner å verve ministre til sin regjering, og ved 22.30-tiden setter han seg ved mikrofonen for å orientere Tyskland om Førerens død:

Det står klart for den nye lederen at kampene på vestfronten må avsluttes snarest mulig mens hæren på østfronten skal kjempe videre for å vinne tid til å redde de tyske soldatene og sivile vekk fra Den røde hær.

Det tredje rike bryter sammen, og Karl Dönitz' regjeringstid blir en kaotisk affære – slik gikk det med ham:

Hitler begår selvmord

Beslutningen er truffet: Hitler vil begå selvmord – og Eva Braun følger ham i døden.

De to nygifte kaller sammen bunkerens personale for å si farvel. Så trekker de seg tilbake til Hitlers lille dagligstue.

Minuttene går – inntil noen mener at ha hørt et pistolskudd.

Få flere øyenvitneskildringer fra Hitlers død:

Hitler har gjort det klart at han ikke under noen omstendigheter vil falle i fiendens hender – hverken levende eller død.

Klokken er ca. 14 da Førerbunkerens stab svøper de to likene i militærtepper og bærer dem opp i Rikskanselliets hage der 200 liter bensin står klar.

Med i den lille gruppen av betrodde menn er Hitlers sjåfør Erich Kempka:

Beskytningen er så kraftig at mennene overveier å kaste en håndgranat for å starte likbrenningen.

Så finner Kempka en bit avrevet stoff som blir fuktet i bensin.

Propagandaminister Goebbels hiver en eske fyrstikker frem, og i en bue flyr det brennende stoffet over til de døde, som er dynket i bensin.

Likbrenningen er avsluttet ved 19.30-tiden.

Intrigemakeren Bormann vil ha makten

Med Hitlers død kan de som er i Førerbunkeren, begynne å tenke på sin egen fremtid.

Blant dem er Martin Bormann, som har tittelen partisekretær, men i virkeligheten har vært Hitlers nærmeste medarbeider.

Helt siden ansettelse har han forsøkt å bli Førerens yndling, og nå vil han gjøre alt for å innta maktens sentrum.

Slik ville Bormann vinne makten:

Bormanns plan er ganske enkel:

Hitler har utpekt Storadmiral Karl Dönitz til sin etterfølger, men Bormann unnlater i første omgang å orientere Dönitz om Førerens død.

Lord Haw-Haw var Hitlers engelske stemme

I et radiostudio i Hamburg sitter en motløs ire ved navn William Joyce.

Siden 1939 har han hatt økenavnet "Lord Haw-Haw" og vært en kjent stemme i propagandasendingene som tysk radio sender til Storbritannia.

Les om den vanvittige radioverten her:

Bryllup i Førerbunkeren

Gårsdagens nyhet om henrettelsen av Mussolini har skremt Hitler så grundig at han treffer en overraskende beslutning: Den evige ungkaren vil gifte seg.

Natten til den 29. april tropper en fremmed opp i Førerbunkeren.

Fra sentralbordet legger telefonpasseren Rochus Misch merke til ham:

"Kort etter midnatt oppdaget jeg en mann i bunkeren som jeg aldri hadde sett før.

Hannes Henschel, der sto for driften av diesel-generatoren, virket mindre overrasket.

"Hvem er det?" spurte jeg.

"Det er byfogden."

"Hvem?"

Jeg måtte ha hørt feil, men Henschel gjentok:

"Byfogden. Sjefen skal gifte seg."

Slik fikk jeg høre om Hitlers forestående bryllup med Eva Braun.

Bare noen få gratulanter kom og skålte for ekteparet. Jeg ble ved sentralbordet og overveide hvordan jeg skulle tiltale Eva Braun når jeg møtte henne.

"Fru Hitler" lød helt feil."

Hitlers brud vek ikke fra Førerens side – slik var forholdet:

Hitler skriver testament

Denne dagen har Hitler enda to viktige oppgaver: Hans elskede sjæferhund Blondi får en giftampulle, og utpå kvelden sender han bud på sekretæren Traudl Junge.

Hitler overdrar posten som rikspresident til Storadmiral Karl Dönitz mens propagandaminister Joseph Goebbels forfremmes til rikskansler.

Tittelen som Fører tar Hitler med seg i graven.

Les, hva Hitler skrev i sitt testament:

Himmlers hemmelige forhandlinger

Den røde hær har nådd Potsdamer Platz og står bare 500 meter fra Førerbunkeren.

Beboerne i bunkeren er nesten avskåret fra omverdenen. For å høre nytt om krigens gang er de ofte nødt til å høre på utenlandsk radio.

Denne ettermiddagen hører Hitler at SS-lederen Heinrich Himmler har forsøkt å forhandle med vestmaktene om fred.

Les alt om Himmlers hemmelige forhandlinger her:

Hitler mister en gammel venn

Himmlers forræderi er ille nok, men i dag blir Hitler også klar over at den italienske fascistlederen Benito Mussolini har blitt henrettet av partisaner og siden lynsjet av en menneskemasse i Milano.

Her annonserer den amerikanske filmavisen Mussolinis død:

Nyheten om Mussolinis død får Hitler fra BBC – og den hensetter ham i sjokk.

Han begynner å planlegge sin egen død, for russerne skal ikke få sjansen til å ta ham levende.

Mussolini var Hitlers store forbilde, men endte som Italias mest forhatte mann:

I disse dager har Førerbunkeren besøk av Hanna Reitsch, Tysklands mest berømte testflyger.

Hun har landet i den omringede byen sammen med general Robert von Greim.

Han vil takke for en forfremmelse, mens hun forsøker å overtale Hitler til å forlate Berlin i helikopter.

Hanna Reitsch hadde innøvd en storstilt redningsaksjon – få planen her:

Føreren avviser forslaget på det mest bestemte. Så Hanna Reitsch og Robert von Greim forlater byen i et av de siste flyene som letter fra den midlertidige startbanen midt i byen.

Hitler-gutt kjeder seg før slaget

I dag inntar Den røde hær den store Alexanderplatz midt i Berlin, men bare et par kilometer unna – ved Riksdagen – er alt ennå rolig.

Den 16-årige hitlerjugendgutten Ernst Bitscher kjeder seg gudsjammerlig på vakt og beslutter å streife litt rundt på egen hånd i den imponerende riksdagsbygningen som en gang huset Tysklands demokratiske forsamling:

Få flere øyenvitneskildringer fra barna som opplevde Berlins fall

Rustningsminister Speer har sviktet

Mannen bak Germania-modellene i Riksdagen er arkitekten Albert Speer. Før krigen begynte var det hans jobb å omdanne hovedstaden Berlin til verdens sentrum. Flere gater ble revet ned for å skape plass til nye, monumentale byggverk.

Men siden 1942 har byggearbeidet stått stille fordi Speer ble utnevnt til rustningsminister.

Nettopp i dag avlegger han besøk i Førerbunkeren. Speer er nervøs, for han har i all hemmelighet motarbeidet Hitler ved å forhindre "Nero-ordren" – Førerens befaling til rikets nazistiske lokalledere om å ødelegge fabrikker, vannverk og broer så de allierte ikke får noen glede av sine erobringer.

Speer har skjønt at Nero-ordren i praksis vil gjøre Tyskland ubeboelig i mange år. I de siste ukene har han derfor reist rundt i Tyskland for å overtale partilederne til å glemme ordren.

"Er De klar over hva straffen er?" spør Hitler skarpt før han blir mildere i røsten:
"Hvis De ikke hadde vært min arkitekt, ville jeg ha tatt de konsekvensene som er nødvendige i slike tilfeller."

Speer slipper fra det med livet i behold.

Imens trenger Den røde hær ubønnhørlig frem. Nord for Berlin blir kz-leiren Sachsenhausen befridd. Vaktene har flyktet og etterlatt 3000 fanger.

Siden åpningen i 1936 har leiren fungert som utdanningsinstitusjon for SS-vakter og administratorer før de skulle sendes til andre leirer. Men Sachsenhausen har også vært sentrum for verdenshistoriens største falskmyntnerverksted.

Mer enn 100 spesielt utvalgte fanger har produsert 132 millioner pund i falske sedler som skulle brukes til å få Storbritannias økonomiske system til å bryte sammen.

KZ-fanger forfalsket pengesedler i bunkevis – slik gjorde de det

Se Oscar-vinnende film om falskmyntere

Voldtekten

De russiske troppene trenger i dag inn i bydelen Dahlem i Berlin. Her bor den 15-årige skolejenta Christa Ronke sammen med moren sin.

Faren har blitt innkalt til hæren, så de to må prøve å klare seg selv. Frykten for russernes voldtekter og overfall har fått nabolagets kvinner til å søke sikkerhet i en kjeller:

Før de neste russerne kommer og overfaller henne, skynder Christa seg å rive ut sine to stifttenner – dem har hun hatt siden en ulykke slo ut fortennene hennes.

Nå ligger hun på en madrass og forsøker å spille evneveik. De neste soldatene mister fort interessen når de ser det leende, hjelpeløse barnet på golvet.

Få flere øyenvitneskildringer fra barna som overlevde Berlins fall

Tyskland blir revet tvert over

For første gang under krigen møtes soldater fra Den røde hær med soldater fra US Army, men det skjer ikke fullt så harmonisk som vist på bildet fra broen over Elben.

En liten gruppe amerikanske soldater er ute for å rekognosere i ingenmannsland foran dem. Jeepen passerer flyktninger og byer der hvite lakener henger ut av vinduene.

Grupper av tyske soldater stavrer bortover veien på utkikk etter noen å overgi seg til.

Amerikanerne når frem til byen Torgau ved Elben, der de kommer under heftig beskytning. Russerne på den andre siden av elven har misforstått situasjonen.

Bare ved å vifte med et hjemmelaget stars and stripes-flagg kan amerikanerne berolige russerne, og med stor gjensidig mistillit begir partene seg ut på den ødelagte broen for å hilse på hverandre.

Ingen var forberedt på møtet ved Torgau – og russernes skudd ble de første i den kalde krigen

Da pressefotografene ber om en gjentagelse neste dag, har de brede smilene kommet på plass.

De amerikanske og russiske soldatene stiller gladelig opp for fotografene

Møtet ved Torgau betyr at Nazi-Tyskland er skåret tvers over – og det har blitt enda vanskeligere for tyskerne å fortsette krigen.

Samtidig er Berlin helt avskåret – den eneste veien ut går via en midlertidig startbane som er anlagt noen få hundre meter fra Førerbunkeren.

Når en granat river opp startbanen, skynder et arbeidslag seg med å fylle jord i hullet.

Göring er klar til å overta makten

Tysk radio meddeler at Adolf Hitler vil bli i byen under slaget om hovedstaden. Hans ord fra dagen før om at "krigen er tapt", har kommet luftmarskalk Hermann Göring for øre.

I det nazistiske hierarkiet er han nummer to etter Hitler, og i et telegram spør Göring nå om Hitler er i stand til å forsvare riket. Eller om Göring skal overta?

I Førerbunkeren lukter Hitler forræderi og forlanger Göring arrestert. Men ulykken er allerede skjedd. Folkene i nazismens innerste krets gjør seg klar til kampen om å arve Hitlers rike.

Følg Görings, Himmlers og Bormanns ufine triks for å rive til seg makten

Førerens anfall av pessimisme og kjappe skift til grunnløs optimisme skyldes trolig at legen hans har fylt ham med narkotiske stoffer i årevis.

Pillene skal hjelpe Hitler med å komme ut av sengen og få styr på den kronisk dårlige magen.

Hitlers medisin bugner av stoffer – vi åpner lokket her

Kvinner og barn skal redde Berlin

Der er bruk for alle til å forsvare hovedstaden. I løpet av våren ble innbyggerne instruert i bruk av den effektive Panzerfaust, som kan brenne seg vei inn i fiendens kampvogner.

Den tyske filmavisen forteller at kvinner også kan betjene våpenet

Byens helt utilstrekkelige forsvar er også forsterket med tusener av gutter fra Hitlerjugend.

Femtenåringen Hans Müncheberg og skoleklassen hans har havnet i en SS-enhet fordi deres nazistiske skoleinspektør presset på:

Hitlers verste raserianfall

Hitler har bestemt at slaget om Berlin skal avgjøre Tysklands skjebne. Her skal hærene hans samles for å knuse Stalins styrker, som allerede har trengt langt inn i byen.

Sovjetiske fotografer dekker kampene i Berlin

I teorien har Hitler stadig en sjanse: Mot nord står SS-general Steiner, nordøst for byen er general Heinrici, mot sør og vest står generalene Busse og Wenck med hhv. 9. og 12. armé.

Men generalene mangler alt – menn, materiell, ammunisjon – og de ser ikke noen hensikt i å fortsette kampen.

Da Føreren den 22. april blir klar over at ingen av de fire generalene vil komme ham til unnsetning, eksploderer han i et avsindig raseri.

En stabsoffiser er vitne:

Etter den store sinnsbevegelsen synker Hitler hen i en apatisk tilstand og sier de utenkelige ordene:

Hitler mister besinnelsen og erklærer at krigen er tapt – få alle detaljene fra den avgjørende dagen

Generalene tar beina på nakken

Ingen av de fire generalen gjør som Hitler befaler lenger.

I første omgang svikter den ellers lojale SS-generalen Felix Steiner, som råder over noen få tusen soldater uten artilleri eller kampvogner.

Steiner mener det vil være komplett meningsløst å forsøke å kjempe seg vei inn i Berlin.

Heller ikke general Busse sør for Berlin kan nå frem. Han er i ferd med å bli omringet utenfor landsbyen Halbe, som blir rammen om et regulært blodbad i dagene som følger.

General Heinrici har allerede gitt opp og planlegger å rykke mot nord så hans menn kan overgi seg til fremrykkende briter.

Bare general Wenck står igjen, ved Elben vest for Berlin. I Førerbunkeren legger Hitlers stab en ny, virkelighetsfjern plan for å oppmuntre Føreren: Wencks 12. armé skal komme hovedstaden til unnsetning!

Hitler blir fyr og flamme og sender ut en ny dagsbefaling: "Til soldatene i Wencks armé. Deres oppgave er klar: Berlin skal forbli tysk!"

I Berlin og på andre fronter mangler Tyskland soldater for å slå fiendene tilbake. Andre steder står soldater uten å foreta seg noe.

Omkring 200.000 mann fra den hæren som hadde beleiret Leningrad i nesten tre år, er innestengt på en halvøy i Latvia.

Hitler mente, at det var smart å ha soldater så langt inne bak østfronten. De kunne stå klar til å storme mot Moskva når de nye vidundervåpnene var klar. Men våpnene kom aldri.

Tyske soldater ble etterlatt og glemt i Latvia – få den gripende historien om Hitlers vikinger

Hitler feirer sin fødselsdag

I dag kan Hitler feire sin 56-årsdag.

En del offiserer og høytstående nazister møter opp for å gratulere i den underjordiske bunkeren.

Hitlers sekretær Traudl Junge merker at stemningen er laber, men det blir fest:

Om kvelden satt vi som sild i en tønne i det lille arbeidsrommet. Hitler var fåmælt og stirret frem for seg.

Vi spurte om han ikke ville forlate Berlin.

"Nei, det kan jeg ikke," svarte han.

Vi tidde, og den musserende vinen vi skålte med, smakte kvalmt.

Nå hadde Hitler bekreftet våre bange anelser: Heller ikke han trodde på en seier.

Fødselsdagsselskapet gikk i oppløsning. Men da Eva Braun hadde fulgt Hitler inn på rommet hans, kom hun ut igjen. I øynene brant en urolig ild.

Hun hadde på en kjole av sølvblå brokade. Eva Braun ville dempe angsten som hadde våknet i hennes sinn.

Hun ville feste for aller siste gang.

Eva Braun inviterte alle hun møtte på sin vei gjennom bunkeren med opp i sin gamle dagligstue i annen etasje i Rikskanselliet.

Den var stadig intakt, selv om de vakre møblene sto nede i bunkeren.

Det store bordet ble dekket festlig for alle som tilhørte Hitlers krets og ennå var i Berlin.

Et sted ble det til og med funnet en gammel grammofon med en eneste plate til. "Blodrøde roser forteller deg om lykken…"

Øyenvitner forteller rystende detaljer om Hitlers nedtur:

Etter tyskernes nederlag ved Seelowhøydene står ingenting i veien for Den røde hærs storm mot Berlin.

Nettopp på Hitlers fødselsdag innleder russerne et timelangt granatangrep på byen.

Hakekorset blir sprengt

I Bayern faller Nürnberg.

Amerikanerne finner frem til nazistenes store paradeplass – Rikspartiområdet og får øye på det store hakekorset i stein over tribunen.

De legger en sprengladning bak det forhatte bumerket.

Amerikanerne sprenger hakekorset i småbiter:

Helt fra første stund har Nürnberg vært en nazistisk høyborg hvor partiet holdt ukelange seremonier.

Området er anlagt av Hitlers yndlingsarkitekt Albert Speer, som hadde blitt med i partiet som ung mann og kom til å prege nazistenes byggestil som ingen annen.

Slik gjorde Albert Speer Hitlers drømmer til virkelighet:

I kz-leiren Neuengamme ved Hamburg begynner evakueringen av de danske og norske fangene som er samlet her.

Etter avtale mellom den svenske greven Folke Bernadotte og SS-lederen Heinrich Himmler kan fangene gå om bord i "de hvite bussene" og kjøre til Sverige via danskegrensen.

Berlins siste skanse er klar til slag

I dag begynner den siste kampen om Berlin.

900.000 russiske soldater stormer frem fra Oder-floden med kurs mot den tyske hovedstaden bare 80 kilometer unna.

Ikke stort mer enn 90.000 tyskere skal prøve å slå dem tilbake.

Hitlers undertallige hær skulle holde stand – følg slaget her:

Begge sider har forberedt slaget i månedsvis: Den røde hær har samlet soldater mens den tyske hæren har anlagt skyttergraver og stilt opp kanoner.

Tidlig denne morgenen braker det løs på høydedraget ved byen Seelow.

Hitlers befaling lyder:

Håpløse kamper i tre dager

Hitlers ord kan ikke endre det faktum at hæren hans er sjokkerende undertallig.

Den trette styrken kan bare mønstre 90.000 mann.

Dertil kommer noen tusen gutter fra Hitlerjugend og eldre menn fra reservenes reserve, Volkssturm (Folkestormen).

De utkommanderte sivilistene har utilstrekkelig materiell og nesten ingen ammunisjon, men landskapet med de 60 meter høye skrentene hjelper tyskerne, for russerne må angripe nede fra den flate elvesletten for å komme opp på Seelowhøydene.

Samme dag som slaget ved Seelow begynner, trenger amerikanerne frem til en tysk krigsfangeleir i borgen Colditz ved Leipzig, leiren Oflag IV-C.

Her sitter alle de allierte bråkmakerne som har prøvd å flykte fra andre leirer.

Middelalderborgen Colditz er bygget på en klippeknaus, så det er umulig å grave seg ut.

Men fangene har fra første stund sett det som en personlig utfordring å slippe fri.

Oppfinnsomheten kjenner ingen grenser – her er noen av de villeste fluktforsøkene:

I dag flytter Hitler permanent ned i Førerbunkeren.

Hittil har han kunnet arbeide noenlunde uforstyrret i kontoret i Rikskanselliet i dagtimene, men her er det ikke trygt lenger.

SS vil slette sporene etter kz-leirer

Siden Den røde hær befridde kz-leiren Majdanek i Polen sommeren 1944 har ikke grusomhetene i nazistenes konsentrasjonsleirer vært noen hemmelighet lenger.

Men SS har startet en desperat kamp for å fjerne bevisene for mishandling, menneskeforsøk og massemord. Fangene blir drevet opp i godstog og fraktet vekk fra de alliertes fremrykkende hærer.

Hitler ville henrette alle fangene, men Himmler hadde andre planer – få hele historien her

Ved jernbanestasjonen i Celle er mer enn 3000 fanger strandet fordi sporene er ødelagt under et luftangrep.

Den lokale nazi-lederen bestemmer at fangene skal gå til neste leir. 400 omkommer under dødsmarsjen, og nå avgjør nazi-lederen at de som er for utmattet til å fortsette vandringen, skal henrettes.

I dag for 75 år siden sperrer SS-menn 1000 fanger inne i en stor låve og tenner på den. Bare seks fanger overlever – blant dem er polakken Stanislaw Waleszynski:

Himmlers hemmelige møter med Bernadotte

En stor fangegruppe i nazistenes kz-leirer er jødene som regimet begynte å forfølge allerede i 1935, da de innførte de såkalte Nürnberglovene.

Lovgivningen betydde bl.a. at jødiske barn ikke lenger kunne gå på skole sammen med tyske barn og at ekteskap mellom jøder og ariere ble forbudt.

Nürnberglovene gjorde det lovlig å forfølge jødene

Nå ti år senere har SS-vaktene fått det travelt med å rømme leirene.

Imens arbeider SS' øverste leder, Heinrich Himmler, på en plan om at bytte kz-fangene mot fred med vestmaktene USA og Storbritannia.

Han har bruk for så mange fanger som mulig – derfor skal de samles midt i riket.

Som mellommann til forhandlingene med vestmaktene har Himmler utsett seg greven Folke Bernadotte, som er visepresident for det svenske Røde Kors og har gode kontakter til den svenske regjeringen.

Allerede i mars holdt de et første møte der Himmler ga svensken lov til å samle alle danske og norske fanger i kz-leiren Neuengamme.

Siden har hvitmalte busser med røde kors kjørt på kryss og tvers gjennom Tyskland for å hente mer enn 7000 mennesker. Helt til den østerrikske leiren Mauthausen kommer bussene.

I mellomtiden har amerikanerne nådd frem til kz-leiren Buchenwald ved Weimar. Mer enn 20.000 utsultede fanger tar imot dem – og haugevis av lik.

Soldatene blir så opprørt over synet at de tvinger den lokale tyske befolkningen til å spasere gjennom KZ-leiren så de kan se nazistenes grusomheter med egne øyne

Tysklands farligste mann henrettes

Natten til i dag blir snekkeren Georg Elser henrettet ved nakkeskudd og deretter brent.

Elser har sittet seks år i KZ-leiren Dachau som "Førerens spesielle fange".

Denne tittelen fikk han i 1939, da han sprengte en bombe under et nazistisk massemøte i en festsal i München, der nazistene hvert år den 8. november markerte kuppforsøket i 1923 (kjent som ølstuekuppet).

Her går Hitler på talerstolen i 1933:

Hans tidsinnstilte bombe var plassert i en søyle bak den talerstolen som Adolf Hitler sto foran.

Syv nazister og en servitrise ble drept da Elsers hjemmelagde bombe eksploderte og fikk festsalen til å rase sammen.

Men Hitler var ikke blant dem – han hadde forlatt arrangementet 13 minutter tidligere.

Attentatet på Hitler var minutter fra å lykkes – få hele Elsers plan her:

Georg Elser ble pågrepet og utsatt for langvarig tortur i håp om at han ville avsløre sine medskyldige.

Om og om igjen måtte den forslåtte Elser forklare at han hadde handlet på egen hånd.

Formålet med attentatet var å forbedre forholdene for tyske arbeidere og sikre verdensfreden:

I Nazi-Tyskland er det utenkelig å få slike tanker.

Men tross undertrykkelse og propaganda har håndverkeren Elser gjennomskuet at Hitler er en ulykke for landet.

Det gjør Elser til en farlig mann.

Derfor holder Hitler ham fanget i Dachau så han kan ydmykes foran en folkedomstol etter krigen.

Men tiden har løpt fra nazistene, og etter personlig ordre fra Hitler blir Elser skaffet av veien den 10. april.

Tyskerne mister 30 jetfly på en dag

Den 10. april 1945 går også over i historien som dagen for "The Great Jet Massacre".

De banebrytende tyske jetflyet Messerschmitt Me 262 er samlet i "Eskadrille 7" og tar kampen opp mot 1261 allierte bombefly og deres eskorte som denne dagen flyr inn over Midt-Tyskland.

Hitlers vidundervåpen skal snu krigen:

Selv om de amerikanske propellflyene er langsommere enn jetflyene, har de amerikanske kamppilotene etter hvert funnet tyskernes svake punkter.

Før dagen er omme har tyskerne mistet 30 av 50 jetfly.

Den lynraske Messerschmitt Me 262 skulle snu krigslykken – men Hitler sto i veien for suksessen:

Nazistenes øy i et rødt hav

Poul Peikert er prest i den katolske kirken St. Mauritius i Breslau. En av hans viktigste oppgaver er å trøste syke og døende.

Nettopp våren 1945 er en travel tid, for den tyske byen er fullstendig omringet av Den røde hær.

Breslau blir daglig beskutt og bombet.

Hver morgen til messe venter hundrevis av soldater som ønsker prestens velsignelse før de igjen skal i kamp i utkanten av byen.

I Breslaus gater kjemper gutter og gamle menn innbitt mot den sovjetiske overmakten – få hele historien om innbyggernes desperate kamp:

I dag har Poul Peikerts kirke blitt truffet.

Den staselige bygningen brenner som en masovn, tenker presten, men han har ikke tid til å gråte over tapet.

Overalt er det bruk for hans trøstende ord:

Flyktninger trampet i hjel

Hitlers strategi har etter hvert skrumpet inn til en stående ordre om at tyske soldater ikke må vike en tomme.

Flere byer på østfronten har blitt utropt til festninger. Nå ligger de som øyer omringet av Den røde hær og er under konstant angrep.

Kort før Den røde hær lukket ringen om Breslau den 15. februar fikk tusenvis av innbyggere lov til å forlate byen.

De stormet mot byens jernbanestasjon der mange ble trampet i hjel i forsøket på å komme bort i siste øyeblikk.

Nå er det 150.000 sivile og omkring 50.000 soldater igjen i byen som Luftwaffe forsøker å forsyne med matvarer og ammunisjon.

Beretningene om byens overlevelseskamp blir vist i tyske kinoer for å styrke moralen i resten av riket:

Men bildene viser bare den iherdige kampen, ikke innbyggernes voksende desperasjon: De vet at kampen er tapt.

Det er bare et spørsmål om tid før Den røde hær bryter gjennom barrikadene.

I grupper drar de tyske soldatene rundt i byen for å lete etter snaps i de forlatte kjellerne. Slik lindrer de nervene.

"Festning Breslau" gjør motstand helt frem til den 6. mai, da byens kommandant Karl Hanke stikker av i et stjålet fly.

Før Karl Hanke kom til Breslau, var han en av propagandaminister Goebbels' nære medarbeidere, men en umulig romanse med ministerens kone Magda fikk ham til å søke nye utfordringer.

Goebbels-paret hadde et utsvevende privatliv – få detaljene her:

Japan – blodbadet på kysten

Krigen utkjempes ikke bare i Europa – også i Asia raser innbitte kamper.

Etter japanernes overraskende angrep på Pearl Harbor i 1941 har amerikanerne klart å trenge keiserriket tilbake over Stillehavet.

Nå står kampen om Okinawa – den sørligste av Japans fem hovedøyer.

I den amerikanske filmavisen feires seieren på Okinawa allerede på stranden:

Selve landgangen går greit, men begivenhetene tar en dødelig dreining, oppdager den 20-årige marineinfanteristen Bill Pierce fra New York:

Slaget ved Okinawa ble et av Stillehavskrigens blodigste – les her hvorfor:

Atombomben skal avslutte krigen

Men kampen om den smale, 106 km lange øya kommer til å vare i 82 døgn, for de fanatiske japanerne nekter å overgi seg.

I alt 80.000 japanske soldater dør, og slaget er ikke slutt før øyas øverstkommanderende begår selvmord.

I alt 12.500 amerikanske soldater mister livet på Okinawa, og i den amerikanske hæren nager tvilen: Er det prisen verd å nedkjempe Japan med konvensjonelle styrker?

Er det på tide å teste et helt nytt våpen – atombomben?

Ennå foregår konstruksjonsarbeidet i ørkenen i New Mexico.

Det topphemmelige "Manhattan-prosjektet" skal utvikle en atombombe før Hitler – slik gjorde de det:

Amerikanerne frykter at tyskerne også vil bygge en bombe.

Derfor slipper US Airforce 5700 bomber mot den tyske uran-fabrikken i Oranienburg i mars.

Les hvorfor Oranienburg er merket av luftangrepet den dag i dag:

De siste V2-rakettene og de første varulvene

I Tyskland vet de færreste hva en V2-rakett er.

Filmavisen har bare vist det avanserte våpenet på avstand. Ellers kan jo spioner se det

Produksjonen av tyskernes rakettvåpen V2 har gått i stå i de underjordiske fabrikkene, men de mobile avfyringsbatteriene har ennå små lagre som skal fyres av.

De siste rakettene stiger til værs den 27. mars og flyr mot Antwerpen og London – én av dem rammer en blokk i Vallance Road i Londons East End.

134 dør under eksplosjonen.

KZ-fanger bygget Hitlers V2-rakett – få hele historien her:

Den aller siste V2-en havner i byen Orping noen km sørøst for London.

Åtte-åringen Michael Delany er hjemme da raketten eksploderer:

Familien Delany og resten av innbyggerne i Orping er heldige.

Raketten har slått ned bak byens kino, som tar størstedelen av trykkbølgen.

Men Hitlers siste rakett gjør store skader i byens hovedgate og krever ett dødsoffer.

Varulvene går til aksjon

Etter hvert som allierte styrker besetter Tyskland kommer stadig flere innbyggere under alliert kontroll.

Men SS-lederen Heinrich Himmler beslutter at kampen skal fortsette med terror og sabotasje bak fiendens linjer.

Til det formålet har han allerede i 1944 opprettet spesialkorpset Werwolf (Varulv).

Den 25. mars er en gruppe varulver klar til å slå til mot advokaten Franz Oppenhoff, som amerikanerne har innsatt som borgermester i Aachen.

Straffen for å samarbeide med fienden er døden, bestemmer nazistene.

Nå skal varulvene henrette Oppenhoff:

Fryktløse Churchill besøker de erobrede områdene

På vestfronten opprettholder de allierte presset mot Tyskland og krysser Rhinen.

Winston Churchill kan slett ikke vente med å seile ut på den erobrede elven.

Se film av den fryktløse statsministeren:

4000 tonn bomber treffer Berlin

Flyene som angriper byen, er for det meste britiske Lancastere og B-17 fra USA.

Boeing-flyet er konstruert til å frakte sin dødbringende last lenger inn over fiendeland enn noe tidligere fly har klart.

Det er rustet mot fiendtlig ild og kan romme opptil 10 tonn bomber. Flyet kalles med god grunn en "Flyvende festning".

US Airforce slår en dødbringende rekord

For 14 dager siden opplevde Berlin det hittil voldsomste angrepet med nesten 1000 bombefly i luften og 3000 døde sivile.

Denne søndag formiddagen slår US Air Force sin egen rekord ved å sende 1200 "flygende festninger" mot Berlin med nesten 4000 tonn bomber.

På dette tidspunktet har berlinerne opplevd ca. 300 luftangrep – og selv om de aldri venner seg til lyden av en flyalarm, har de lært å klare seg.

Mot slutten av krigen er noen av de store betongbunkerne til og med blitt innredet med køyesenger så familiene kan sove her i små kabiner og ikke behøver å sprette opp midt på natten når alarmen går.

Familien Sonnabend er så heldig å få tildelt eget rom i bunkeren, forteller Jörg Sonnabend, som er 11 år i 1945:

Byens tre største tilfluktsrom er de såkalte flak-bunkerne: høyhus av armert jernbetong som rager høyt opp over byen.

På taket står det antiluftskyts-kanoner, nede i etasjene er tusener av mennesker klemt sammen i frykt.

Bunkeren skal nok holde, men utenfor blir hjemmene deres bombet til grus.

Etter angrepet flyter gatene med murbrokker, og bomberydderne får det travelt med å uskadeliggjøre ueksploderte bomber.

Eva Braun har flyttet inn

Som eneste amatørfotograf i det tyske riket har Eva Braun adgang til fargefilmer.

Dem bruker hun til å ta opp levende bilder av en avslappet Hitler under private former på Berghofs terrasse.

Om kvelden, når gjestene sitter i peisestuen, inviterer hun dem til å se "Die Bunte Wochenschau" – den kulørte filmavisen:

Hun kaller ham kjærlig "Wolfschen" (Lilleulv), og han omtaler henne ømt som "Tschapperl", som betyr "lille dumrian" på bayersk.

Siden 1932 har Adolf Hitler og Eva Braun vært et hemmelig par – hun har vært skjult for verdens øyne i Førerens ferieresidens Berghof i Alpene.

Få en rundtur på Berghof her:

Våren 1945 har ikke Eva sett Wolfschen på tre måneder, og nå vil hun ikke vente lenger.

Hun forlater Berghof og kommer frem til Rikskanselliet i Berlin etter en lang, farefull kjøretur.

En forbløffet rustningsminister Albert Speer forteller:

Eva Braun får et rom rett ved Hitlers leilighet i Førerbunkeren, og fra nå av er hun en del av det underjordiske fellesskapet av offiserer, sekretærer og tjenende ånder.

Siden deres første møte har hun elsket Hitler – men nå er krigen nær ved å knuse håpet om ekteskap.

Møt kvinnen som drømte om å bli "Frau Hitler":

Krigen rykker nærmere

Mens Eva Braun forsøker å muntre opp Hitler har østfronten rykket enda nærmere.

Den røde hær har etablert brohoder på vestbredden av elven Oder.

Nå tar russerne seg tid til å reorganisere før stormen mot Berlin, som bare ligger 67 km unna.

Byens innbyggere forbereder seg på det endelige slaget. De bygger barrikader og graver pansergraver som skal stoppe de sovjetiske stridsvognene.

Samtidig er byens forsvar blitt supplert av gamle menn – den nye styrken heter Volkssturm – Folkestormen.

Barna ofres for Hitlers krig

Wilhelm Keitel er tysk generalfeltmarskalk og en ukritisk lakei for Hitler.

Som leder av hærens overkommando finner Keitel nye, friske soldater å fylle rekkene med i krigens siste måneder: 15 år gamle gutter.

I dag for 75 år siden underskriver han en forordning som innkaller årgang 1929 til militærtjeneste.

De fleste av dem er medlemmer av nazistenes fritidsorganisasjon Hitlerjugend.

Den tyske ungdom er kanonføde for Hitler – slik ble de hjernevasket til krig:

Blant de som er innkalte til mønstring, er 15-årige Hans Müncheberg.

Han går på en nazistisk eliteskole (kalt en Napola) i Potsdam.

Her har Hans blitt oppdratt til fanatisk nazist, og militær trening er en fast del av timeplanen.

Men sesjonslegen må konstatere at Hans er en spjæling på bare 160 cm og erklærer ham uegnet til militærtjeneste:

Oppdratt til kamp

Landets unge gutter forventes å tre inn i Hitlerjugend, som har åtte millioner medlemmer ved krigens start.

I Hitlerjugend lærer guttene at det er spesielt ærefullt å dø for fedrelandet. Møtene går med til sang, praktisk arbeid og militær trening.

Krig er et eventyr. Derfor venter mange av de unge nærmest utålmodig på å komme i kamp.

Fra 1943 har den tyske hæren satt inn 16-17 år gamle Hitlerjugend-gutter som hjelpere ved luftvernkanonene så de voksne soldatene kan sendes til fronten.

Året etter blir barn sendt ut på slagmarken i stor stil.

Det skjer bl.a. med opprettelsen av en egen hær av tenåringer som får navn etter ungdomsorganisasjonen "SS-Division Hitlerjugend" og kjemper i Normandie etter D-dagen.

16.000 fanatiske tenåringsgutter kjempet for Hitler i Normandie – slik gikk det med dem:

I krigens siste måneder havner guttesoldatene på østfronten og brukes til å forsvare byene.

I april 1945 deltar Hans Müncheberg i den desperate kampen om Berlin.

Hitlers siste ulver er jaget vilt

I dag for 75 år siden senkes den tyske ubåten U-1208 av to britiske fregatter utenfor Cornwall. For få dager siden hadde kaptein Georg Hagene og hans 33 manns besetning seilt fra Norge for å operere i Den engelske kanal.

Etter hvert går det ikke en uke uten at britene og amerikanerne klarer å senke en håndfull av de tyske ubåtene som selvsikkert kaller seg "De grå ulvene".

Nettopp den 24. februar går det hardt ut over "ulvene", for på bare én dag senkes syv ubåter.

Nazi-Tysklands ubåter har ellers vært nær ved å tvinge britene i kne – her kan du lese hvorfor

Et overlevende besetningsmedlem fra U-99 har fortalt hva som skjer i en neddykket ubåt når dypvannsbombene detonerer rundt det neddykkede fartøyet:

En mytes undergang

Krigens første år gjorde de tyske ubåtene til en myte. Storhetstiden ble kronet med angrepet på konvoi PQ-17 som den største seieren.

Sommeren 1942 var konvoien på vei til Murmansk med krigsviktig materiell da tyske ubåter klarte å senke 24 av de 35 fraktskipene.

Les alt om angrepet på konvoi PQ-17

Men i 1943 snudde krigslykken. De allierte plasserte langtrekkende fly på Grønland så konvoiene hadde flystøtte på hele ruten fra USA til Storbritannia og Sovjetunionen.

Bare det året mistet tyskerne 287 ubåter – like mange som de tre foregående årene til sammen. Samtidig hadde den amerikanske tungindustrien fått dampen opp, så verftene kunne bygge fraktskip fortere enn tyskerne rakk å senke dem.

I 1944 og 1945 falt antallet av torpedoenes fulltreffere ytterligere mens de allierte har perfeksjonert bruken av dypvannsbomber. I 1944 mistet tyskerne 241 ubåter, året etter (januar til mai) ytterligere 153.

Til det siste forsøker tyskerne å forbedre sine fartøyer bl.a. ved å gi dem en snorkel så de kan seile med dieselmotor selv om de er neddykket. Oppfinnelsen blir feiret i den tyske filmavis

I løpet av krigen gjør i alt 27.000 sjøfolk tjeneste på de tyske ubåtene. 80 prosent av dem kommer aldri hjem.