Den gode Göring reddet jøder
Hermann Görings bror, Albert Göring, avskydde ikke bare nazister – han reddet også jøder fra Holocausts helvetesmaskin.
”Han var alltid min rake motsetning,” uttalte Nazi-Tysklandsriksmarskalk Hermann Göring (th.) om lillebroren sin, Albert Göring (tv.)
”Jeg er et jødesvin,” sto det på skiltet rundt halsen hennes.
Kvinnen på 70 år satt på bare knær og skrubbet Wiens brosten med saltsyre, mens hennes to plageånder fra SA sto og så hånlig på.
Plutselig kom en mann løpende og begynte å diskutere høylydt med brunskjortene. Oppstyret ble imidlertid raskt avblåst da mannen viste fram papirene sine:
”Albert Göring” var navnet.
Lillebror Göring kjempet mot Holocaust
På 1930- og 40-tallet var familien Göring kjent og beryktet av alt og alle i det nazistiske Europa. Toppnazisten Hermann Göring var grunnlegger av Gestapo, sjef for Luftwaffe og en av de mektigste menn i Det Tredje Rike.
Men hans mindre kjente lillebror, Albert, hadde også en rolle å spille.
Skal man tro samtidige vitner brukte han nemlig sitt familienavn som beskyttelse for å redde jøder ut av Østerrike, hente konsentrasjonsleirfanger ut av Theresienstadt og pleie kontakt med den tjekkiske motstandsbevegelsen.
Göring-brødrene var bunnet av blod – og ikke så mye annet
Albert Göring (1895-1966) vokset opp med Hermann (1893-1946) i en tysk overklassefamilie, men de to brødrene var som ill og vann.
”Han var alltid min rake motsetning. Han var hverken interessert i politiske- eller militære spørsmål. Han var melankolsk og pessimistisk, og jeg er en optimist. Men Albert er ikke en dårlig fyr,” uttalte Hermann Göring om broren sin under Nürnbergprosessen i 1946.
Albert valgte en sivil karriere som ingeniør, mens Hermann gikk den politiske veien. Den yngre broren hatet nazismen og meldte seg aldri inn i partiet. I stedet flyttet han i 1928 til Wien - som var en livlige og multikulturelle by - hvor han fikk flere jødiske venner.
Albert Göring hjalp jøder ut av Østerrike
Men Albert kunne ikke unnslippe nazismen. Med Anschluss i 1938 ble Østerrike innlemmet i Det Tredje Rike, og sjikanen, diskrimineringen og deportasjonen av jødene startet nesten med det samme.
Østerikske nazister ydmyket jøder ved å tvinge dem til å skrubbe fortau. Det fikk Albert Göring til å reagere.
Den yngre Göring forsto at han måtte velge side.
Ved flere anledninger protesterte han mot sjikanen av jøder i Wiens gater, og han brukte det kjente etternavnet sitt som beskyttelse. Men han gikk også lengere.
I følge den historiske forfatteren og dokumentaristen William Hastings Burke, som har skrevet boken ”Hermanns bror: Hvem var Albert Göring?” (2009), skaffet Albert ikke bare visa og kapital til mange av sine jødiske venner – han reddet også folk direkte.
For eksempel brukte Albert Göring-kortet for å redde de jødiske brødrene Oskar og Kurt Pilzer ut av klørne på Gestapo, så de kunne flykte fra Østerrike.
KZ-fanger reddet av Göring-navnet
Wien ble etterhvert et farlig sted å være, så i 1939 forlot Albert Göring byen for å bli eksportsjef for Skoda-fabrikkene i det tyske riksprotektoratet Böhmen-Mähren i dagens Tjekkia.
Storebror Hermann skulle nok ønsket at Albert utelukkende fokuserte på arbeidet, men Albert brukte tiden på mer enn bare å eksportere biler og kampvogner fra Skodas fabrikshaller.
Han var også i kontakt med den tjekkiske motstandsbevegelsen, og etter krigen vitnet medlemmer om at Albert hadde videreformidlet opplysninger om både beliggenheten av tyske ubåtsfabrikker og naziledelsens planer om å bryte ikke-angrepspakten med Sovjet.
Den mest oppsiktsvekkende handlingen skal imidlertid ha funnet sted i konsentrationsleiren Theresienstadt. I følge en daværende partner ved Skoda reddet Albert Göring en lastebil lastet med KZ-fanger ut av leiren.
Den yngre Göring kjørte rett og slett fram til leirkommandoen og krevde en vogn full av slavearbeidere til fabrikken sin. De våget ikke å nekte en Göring noe, så han kunne uhindret kjøre fangene ut i en skog og sette dem fri.
SS utstette dødsdom over Albert Göring
Alberts anti-tyske virke gikk ikke upåaktet hen, og både Gestapo og SS-politisjefen i Praha hadde ham i søkelyset.
Tross deres politiske uenigheter fortsatte imidlertid Hermann Göring å holde hånden over lillebroren sin, og det var først da riksmarskalkens stjerne begynte å falme mot slutten av krigen at det gikk galt for Albert.
I 1944 utstette SS en dødsdom over den yngste Göring, og han måtte gå under jorden i Praha. Han flyktet videre til Salzburg i Østerrike rett for krigens slutt.
Hermann til Albert Göring: "Du er snart fri!"
Både Albert og Hermann Göring ble arrestert etter krigen, og de møttes kort i et amerikansk fengsel i mai 1945.
”Du er snart fri!” sa Hermann til lillebroren sin og omfavnet ham i fengselsgården, før han ble ført videre.
Det gikk imidlertid ikke helt som Hermann forventet. Amerikanerne trodde ikke på Alberts historie og skrev i en rapport at ”Albert Görings manglende intelligens overgås kun av størrelsen på hans fetladne bror.”
Først da Pilzer-familien - som med Albert Görings hjelp kommet i sikkerhet i USA før krigen - kontaktet Nürnberg-anklagerne og vitnet til fordel for Albert begynte ting å skje.
Deres opplysninger, kombinert med vitneutsagn fra tjekkiske motstandsfolk tilknyttet Skoda-fabrikkene, fikk Albert Göring frikjent og løslatt i mars 1947.
Under forhørene framla Albert Göring en liste med 34 navn og adresser på folk han angivelig hadde hjulpet med å flykte under krigen. Nummer 24 på listen var ”familien Pilzer” som senere vitnet til hans fordel.
Etternavnet tok livet av Albert Göring
Etter krigen var det umulig for Albert å få arbeid: Ingen arbeidsgiver ville ha noe som helst å gjøre med en Göring.
Albert døde i en forstad til München i 1966 - lutfattig og nedbrutt av alkohol og depresjon.
Det beryktede etternavnet som før og under krigen hadde vært en fordel, ble til sist hans endelikt.