Nazistene gjennomførte en lang rekke medisinske forsøk på fanger som satt i KZ-leirer under 2. verdenskrig.
Formålet med eksperimentene var bl.a. å teste nye våpen, utvikle behandlingsmetoder for militæret eller dokumentere nazistenes raseideologi.
Forsøkene ble ofte utført av leger som i de fleste tilfeller lemlestet eller endog drepte fangene med brutale inngrep.
F.eks. transplanterte leger i KZ-leiren Ravensbrück i 1942-43 muskler, nerver og knokler på fangene for å få kunnskap som nazistene kunne bruke til å redde sårede soldater på slagmarken.
Josef Mengeles levninger ble først identifisert etter en DNA-test i 1985.
Dødslegen flyktet fra straff
En av de mest fryktede nazilegene var Josef Mengele. Han utførte eksperimenter på tusenvis av barn, småvokste og tvillinger i Auschwitz-Birkenau.
Mengele ville bevise den ariske rasens overlegenhet, og fanger ble bl.a. sydd sammen eller sprøytet med gift.
Etter krigen flyktet Mengele til Latin-Amerika, der han levde under falsk identitet til sin død i 1979.
De smertefulle inngrepene ble foretatt uten bedøvelse.
I Dachau og Auschwitz utførte de eksperimenter som skulle forebygge og behandle nedkjøling av soldater.
Nakne KZ-fanger ble tvunget til å stå i temperaturer under frysepunktet i timevis, eller de ble plassert i beholdere med isvann.
Etterpå ble en del av fangene kastet ned i kokende vann.
Andre fanger i KZ-leirene ble sulteforet, gasset, forgiftet, smittet med dødelige sykdommer eller fikk amputert armer eller bein uten bedøvelse.
Etter 2. verdenskrig førte de allierte rettssaker mot 23 fremtredende leger og offiserer for deres rolle i eksperimentene.
Syv ble frikjent – resten fikk dødsstraff eller fengsel.
