Martin Bormann var en fremtredende nazist og leder for nazipartiets hovedkontor. Men han var først og fremst kjent for sin rolle som Adolf Hitlers personlige sekretær.
Dette betydde at han, som en av de få toppnazistene, hadde direkte tilgang til føreren og kunne kontrollere informasjonsflyten til og fra Hitler – en rolle som han utnyttet fullt ut.
Bormann meldte seg inn i nazipartiet i 1927 og hadde en rekke administrative stillinger før han i 1933 steg i gradene til stabssjef for Rudolf Hess, som var Hitlers stedfortreder. I sin nye rolle utviklet Bormann – med sin utsøkte sans for papirarbeid – et omfattende byråkrati som satte ham i berøring med alle viktige beslutninger i partiet.
Dette sikret Bormann seg adgang til Hitlers indre krets og en jobb som personlig sekretær med ansvar for å holde nazilederen oppdatert om viktige begivenheter.
Da 2. verdenskrig begynte, var Bormann en del av nazi-toppen. Her ses han til høyre for Hitler under et besøk i Paris i 1940.
Med tiden fikk Bormann tilkjempet seg så mye makt at han hadde det siste ordet når embetsmenn ble tilsatt og nye lover godkjent. Dette gjorde ham til de facto innenriksminister.
Bormann befant seg i førerbunkeren da Hitler begikk selvmord den 30. april 1945. Etter dette prøvde han å flykte fra Berlin til fots og døde under ukjente omstendigheter. Det er sannsynlig at Bormann tok livet av seg for å unngå å bli tatt til fange av sovjetiske soldater.