Den 30. januar 1933 ble Adolf Hitler utnevnt til kansler i Tyskland. Rett etter utnevnelsen gikk Hitlers håndlangere i gang med å rydde de politiske motstanderne hans av veien.
Spesielt etter en stor brann i Riksdagsbygningen i Berlin økte arrestasjonene, og de arresterte var hovedsakelig kommunister, som Hitler anklaget for å stå bak brannen.
Kommunister i tusenvis ble arrestert, og snart var de tyske fengslene overfylte på grunn av de mange politiske fangene.
Etter maktovertakelsen i 1933 begynte nazistene å arrestere sine politiske motstandere.
I Thüringen bestemte nazistene seg derfor for å gjøre om en militærskole i landsbyen Nohra til en interneringsleir for kommunister.
Den 3. mars 1933 ble militærskolen offisielt tatt i bruk som den første konsentrasjonsleiren i Hitlers Tyskland. I praksis ble en av skolens bygninger brukt til å sperre inne rundt 250 fanger som levde under svært umenneskelige forhold.
Fangene ble bevoktet av politifolk og militærskolens elever, og de tilbrakte tiden på de halmstrødde gulvene til de ble hentet inn til avhør.
Skoler og fabrikker ble til konsentrasjonsleirer
I løpet av året ble ca. 70 andre konsentrasjonsleirer åpnet rundt omkring i Nazi-Tyskland. De første leirene var små og ble etablert provisorisk i tomme fabrikker og skoler av lokale avdelinger av nazipartiet og politiet. Leirene skulle løse det akutte problemet med å huse de mange tusen politiske fangene.
Løsningen var imidlertid bare midlertidig. Allerede etter et par måneder ble Nohra-leiren nedlagt igjen, og fangene ble sendt til et fengsel.
På samme måte ble mange av de andre midlertidige konsentrasjonsleirene nedlagt i løpet av 1933. Nazistene var imidlertid ikke ferdige med å opprette konsentrasjonsleirer, og de senere leirene i Det tredje riket utgjorde under 2. verdenskrig rammen rundt tvangsarbeid, lidelse og døden for millioner av mennesker under Holocaust.
