Den 30. januar 1933 ble Adolf Hitler utnevnt til kansler i Tyskland. Rett etter utnevnelsen gikk Hitlers håndlangere i gang med å rydde de politiske motstanderne hans av veien.
Spesielt etter en stor brann i Riksdagsbygningen i Berlin økte arrestasjonene, og de arresterte var hovedsakelig kommunister, som Hitler anklaget for å stå bak brannen.
Kommunister i tusenvis ble arrestert, og snart var de tyske fengslene overfylte på grunn av de mange politiske fangene.

Etter maktovertakelsen i 1933 begynte nazistene å arrestere sine politiske motstandere.
I Thüringen bestemte nazistene seg derfor for å gjøre om en militærskole i landsbyen Nohra til en interneringsleir for kommunister.
Den 3. mars 1933 ble militærskolen offisielt tatt i bruk som den første konsentrasjonsleiren i Hitlers Tyskland. I praksis ble en av skolens bygninger brukt til å sperre inne rundt 250 fanger som levde under svært umenneskelige forhold.
Fangene ble bevoktet av politifolk og militærskolens elever, og de tilbrakte tiden på de halmstrødde gulvene til de ble hentet inn til avhør.
Skoler og fabrikker ble til konsentrasjonsleirer
I løpet av året ble ca. 70 andre konsentrasjonsleirer åpnet rundt omkring i Nazi-Tyskland. De første leirene var små og ble etablert provisorisk i tomme fabrikker og skoler av lokale avdelinger av nazipartiet og politiet. Leirene skulle løse det akutte problemet med å huse de mange tusen politiske fangene.
Nazistenes mest beryktede konsentrasjonsleirer
Etter nedleggelsen av de første konsentrasjonsleirene begynte nazistene å etablere nye leirer fra 1936. Disse leirene var større, sentralstyrte og som skapt for å kvitte seg med befolkningsgruppene som nazistene anså som undermennesker.

Auschwitz–Birkenau
Sted: Oświęcim, Polen
Bygget: 1940–1944
Antall døde: 1 100 000
I den største og mest beryktede av nazistenes konsentrasjonsleirer, Auschwitz-Birkenau, ble over én million mennesker drept med giftgass og brent i store krematorieovner. I årene 1942–1944 ble opp mot 9000 mennesker myrdet om dagen, mens SS-legen Josef Mengele også utførte grusomme menneskeforsøk på fangene.

Treblinka
Sted: Treblinka, Polen
Bygget: 1942
Antall døde: 700 000–900 000
Utryddelsesleiren Treblinka var kjent for sin effektivitet, og opp mot 15 000 fanger kunne drepes per dag i leirens 13 gasskamre. Leirens formål var opprinnelig å drepe Warszawas jødiske befolkning, men Treblinkas effektivitet gjorde at fanger fra bl.a. Tyskland, Østerrike, Tsjekkoslovakia, Nederland, Belgia, Frankrike og Hellas også ble sendt dit.

Belzec
Sted: Bełżec, Polen
Bygget: 1941–1942
Antall døde: 434 508–600 000
Bełżec var en av de første utryddelsesleirene som ble bygget for å drepe Polens jøder. Fra mars 1942 ble jøder fra alle deler av Polen transportert til dødsleiren, hvor de endte sine dager i leirens seks gasskamre. Her ble de drept med avgass fra diesel- og bensinmotorer. De døde ble så slept til massegraver hvor de ble brent.
Løsningen var imidlertid bare midlertidig. Allerede etter et par måneder ble Nohra-leiren nedlagt igjen, og fangene ble sendt til et fengsel.
På samme måte ble mange av de andre midlertidige konsentrasjonsleirene nedlagt i løpet av 1933. Nazistene var imidlertid ikke ferdige med å opprette konsentrasjonsleirer, og de senere leirene i Det tredje riket utgjorde under 2. verdenskrig rammen rundt tvangsarbeid, lidelse og døden for millioner av mennesker under Holocaust.