Så mange bøker brente nazistene

Den 10. mai 1933 innledet nazistiske studentgrupper flere offentlige bokbrenninger der “degenererte” og “utyske” bøker ble kastet på store bål.

Disse bokbrenningene fant sted i 34 byer i Tyskland, og bare i Berlin ble omkring 25 000 bøker fortært av flammene.

Ifølge studentene var målet med bokbålene å “renske” tysk kultur og fjerne bøker som ble ansett for å være i strid med “den tyske ånd”.

Nazistenes forhatte forfattere:

KARL MARX – for sitt jødiske opphav, sin oppfordring til klassekamp og ødeleggelsen av tyskernes “nasjonale fellesskap”.

SIGMUND FREUD – for sitt jødiske opphav og sin “sjelsødeleggende overvurdering av seksuell aktivitet”.

BERTOLT BRECHT – for å sympatisere med kommunismen, kritisere nazismen og “oppfordre til dekadanse”.

ERNEST HEMINGWAY – for å tale imot krigens brutalitet i romanen Farvel til våpnene fra 1929.

JACK LONDON – for sin utvetydige støtte til sosialismen og forkastelse av fascismen i bl.a. boka Jernhælen (1918).

De brente bøkene var derfor hovedsakelig skrevet av jødiske, liberale eller venstreorienterte forfattere.

Bokbålene var propagandaminister Joseph Goebbels’ idé. Hans erklærte mål var å tilpasse tysk kunst og kultur den nazistiske ideologien.

Goebbels ga derfor bokbålene sin fulle oppbakking, og i en tale under bokbrenningen i Berlin oppildnet han studentene til å utføre “folkets vilje”.