Den 10. mai 1933 innledet nazistiske studentgrupper flere offentlige bokbrenninger der “degenererte” og “utyske” bøker ble kastet på store bål.
Disse bokbrenningene fant sted i 34 byer i Tyskland, og bare i Berlin ble omkring 25 000 bøker fortært av flammene.
Ifølge studentene var målet med bokbålene å “renske” tysk kultur og fjerne bøker som ble ansett for å være i strid med “den tyske ånd”.
Blant de brente bøkene var Kapitalen av Karl Marx.
Goebbels støttet bokbålene
De brente bøkene var derfor hovedsakelig skrevet av jødiske, liberale eller venstreorienterte forfattere.
Bokbålene var propagandaminister Joseph Goebbels’ idé. Hans erklærte mål var å tilpasse tysk kunst og kultur den nazistiske ideologien.
Goebbels ga derfor bokbålene sin fulle oppbakking, og i en tale under bokbrenningen i Berlin oppildnet han studentene til å utføre “folkets vilje”.
Nazistenes forhatte forfattere:
-
KARL MARX – for sitt jødiske opphav, sin oppfordring til klassekamp og ødeleggelsen av tyskernes “nasjonale fellesskap”.
-
SIGMUND FREUD – for sitt jødiske opphav og sin “sjelsødeleggende overvurdering av seksuell aktivitet”.
-
BERTOLT BRECHT – for å sympatisere med kommunismen, kritisere nazismen og “oppfordre til dekadanse”.
-
ERNEST HEMINGWAY – for å tale imot krigens brutalitet i romanen Farvel til våpnene fra 1929.
-
JACK LONDON – for sin utvetydige støtte til sosialismen og forkastelse av fascismen i bl.a. boka Jernhælen (1918).
