SS-offiseren Adolf Eichmann var en av hjernene bak jødeutryddelsen under 2. verdenskrig og hadde bl.a. til oppgave å organisere transport av jøder til utryddelsesleirene.
Etter krigen tok han en falsk identitet som korporal og ble sendt til en svakt bevoktet fangeleir da han ble arrestert av amerikanske soldater.
Eichmann flyktet fra leiren i februar 1946 og levde i skjul rundt om i Tyskland under falske identiteter inntil han reiste til Italia i 1950.
Her fikk toppnazisten kontakt med et nettverk som hjalp nazister til Sør-Amerika. Han skaffet seg falske identitetspapirer og visum til Argentina, dit han kom i juli 1950.
Få år senere fikk Eichmann også familien brakt til sitt nye hjemland og levde deretter et liv under radaren i Buenos Aires.
Men Eichmanns idylliske tilværelse var kortvarig, for i løpet av 1950-årene fikk flere jøder nyss om hvor han oppholdt seg.
Opplysningene ble gitt videre til bl.a. Mossad, det israelske etterretningsvesenet som satte i verk en hemmelig aksjon for å arrestere Eichmann i 1960.
Oppdraget lyktes den 11. mai 1960, da et team av israelske agenter bortførte og smuglet toppnazisten fra Argentina til Israel.
Etter en stor rettssak ble han funnet skyldig i bl.a. krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Eichmann ble henrettet ved henging den 1. juni 1962.