Da den første zeppelineren fløy jorden rundt i 1929, var de store luftskipene mer populære enn noen gang. Fra mai 1930 sto zeppelinere også for den første faste ruteflyvningen over Atlanteren noensinne.
Nazistene hadde derfor store planer med luftskipene da de kom til makten i Tyskland, og støttet i 1934 Zeppelin-fabrikken med to millioner riksmark. Skipene skulle dog ikke brukes til krigføring, men til propaganda.
Året etter overtok et selskap ledet av Hermann Göring driften av Tysklands største luftskip, Hindenburg. Nazistene brukte Hindenburg for å vise at Tyskland igjen var en stormakt med avansert teknologi, for luftskipet var datidens raskeste og mest luksuriøse transportmiddel for lange reiser.
Bli med om bord på Hindenburg:
Fart og luksus ga luftskip et forsprang
For å minske luftmotstanden lå passasjerenes kahytter og spisesal inne i buken på Hindenburg.
Hakekors på halefinnene var prisen for nazistenes støtte til byggingen av LZ 129 Hindenburg.
Promenadedekk med stoler, bord og et piano. Her kunne passasjerene møtes til drinker og kortspill.
Trappen førte ned til B-dekket, der andreklasse-passasjerer og besetningen sov.
Kahyttene var ofte utstyrt med en køyeseng til to personer, men fire-personers-kabiner fantes også.
Spisesal med store panoramavinduer, så passasjerene kunne nyte utsikten.
Bare de rikeste hadde råd til å krysse Atlanterhavet i luftskip mens de spiste god mat i restauranten, nøt en sigar i røykerommet eller tok et bad i dusjkabinettet som giganten også var utstyrt med.
Hindenburg fikk store hakekors malt på halefinnene og hang bl. a. i luften over stadion under de olympiske leker i Berlin i 1936. Kjempen fløy også over jublende folkemengder under nazistenes partimøter i Nürnberg.
Propagandaeffekten gikk bokstavelig talt opp i røyk da Hindenburg brant i 1937.