En gruppe SS-soldater marsjerer 16. mai 1944 til den såkalte sigøynerfamilieleiren i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Røyken fra krematoriet 120 m unna stiger opp i vårluften som en uhyggelig påminnelse om skjebnen som venter de arresterte romene.
Inne i leirens brakke venter 6000 romer. Flere av dem er bevæpnet med jernrør, hammere og hakker, som de har stjålet fra en arbeidsbod i nattens mulm og mørke. De utsultede fangene har ikke tenkt å bli med soldatene uten kamp.
«Sigøynerproblemet kan bare løses når videre avl av denne befolkningsgruppen blir stoppet en gang for alle.» Lederen av Forskningsinstituttet for rasehygiene, dr. Robert Ritter.
«Vi kommer ikke ut. Dere kan komme inn hit! Vi venter her! Hvis dere vil oss noe, er dere nødt til å komme inn!» roper en mann fra en av brakkene.
Fangenes motstand overrasker SS-soldatenes kommandant, som bestemmer seg for å trekke mennene sine tilbake. Romene har vunnet en sjelden seier over nazistene. Dessverre skal den vise seg å være en kort utsettelse.
Nazistene hatet romfolket
Forfølgelse og diskriminering var ikke ukjent for romene. Nomadefolket vandret til Europa fra det nordlige India mellom 500- og 1000-tallet, og i løpet av middelalderen spredte de seg over hele kontinentet. De var imidlertid sjelden velkomne og ble ofte forfulgt.
Motviljen mot romfolket var særlig uttalt i Tyskland etter første verdenskrig. Her ble de nektet adgang til offentlige parker og svømmehaller i flere tyske delstater, og fra 1927 måtte romer bære et ID-kort med foto og fingeravtrykk.
Etter at Hitler kom til makten i 1933, økte diskrimineringen for alvor i Tyskland og Østerrike, hvor det levde ca. 30 000 romer. I november 1935 ble romene ført inn i de rasistiske Nürnberglovene, som beskrev «sigøynerne» som «fiender av den rasebaserte staten».

Romene ble spesielt kjent for vognene sine, som gjorde at de kunne flytte fra sted til sted som nomader.
Romfolket stammer fra India
Opprinnelig stammer romfolket fra India, men nomadefolket utvandret til Det bysantinske riket. Herfra spredte romfolk seg over det europeiske kontinentet.
Nomadefolket romene utvandret fra det nordlige India mellom år 500 og 1000 e.Kr. Senere bosatte romer seg i Det bysantinske riket, men da tyrkerne erobret riket i de påfølgende århundrene, ble folkeslaget spredt over hele Europa – fra Spania i sør til Skandinavia i nord og fra England i vest til Russland i øst.
Europeerne omtalte romene som «sigøynere», som kommer fra det greske «athinganoi» – et ord som kan oversettes med «uren» eller «kjetter». I dag blir begrepet sett på som rasistisk, og den etniske gruppen foretrekker ordet «rom», som betyr «menneske» på det tradisjonelle språket romani.
Romene i Europa deler tradisjoner og språk, men med tiden har det oppstått regionale forskjeller. I dag omtaler flere grupper seg selv for eksempel med en annen betegnelse enn rom. I England, Spania og Tyskland omtaler de lokale romene seg som henholdsvis «travellers» (reisende), «kalé» (svart/mørk) og «sinti». Sistnevnte refererer til området Sindh – som tidligere tilhørte Britisk India, men i dag er en del av Pakistan – der romfolket antas å stamme fra.
Nazistene var spesielt opptatt av å eliminere de såkalte mischlinge. Disse halv- og kvart-romene, som angivelig utgjorde 90 prosent av alle romer, ble sett på som en forurensning av den ariske rasen i Tyskland.
Leder for Forskningsinstituttet for rasehygiene, dr. Robert Ritter, formulerte det slik:
«Sigøynerproblemet kan bare løses når de asosiale og ubrukelige sigøynerindividene med blandet blod blir plassert i store arbeidsleirer, og når videre avl av denne befolkningsgruppen stoppes en gang for alle.»
Romer ble myrdet i Auschwitz
SS-lederen Heinrich Himmler underskrev den 8. desember 1938 en ordre om å bekjempe «sigøynerplagen».
Himmler ønsket å skåne de rundt 1000 «renrasede» romene som angivelig levde i Tyskland. Disse «sjeldne dyrene» – som Himmler kalte dem – hadde ikke blandet sitt blod med andre raser etter at de utvandret fra India. Ifølge nazistenes raselære ga det tyskere og romfolk et visst fellesskap, fordi den ariske rasen også stammet derfra.
Mens de renrasede romene fikk beholde en rekke privilegier – som å få barn – ble «bastardene» sendt til arbeidsleirer. Her var forholdene så forferdelige at tusenvis døde av sult og sykdom.
Etter andre verdenskrigs utbrudd ble en stor del av romene i Tyskland deportert som slavearbeidere til gettoen Łódź i det tyskokkuperte Polen. Herfra ble mange sendt videre til utryddelsesleirene Bełźec, Sobibór og Treblinka. I den østlige delen av de tyskokkuperte områdene skjøt dessuten SS-dødspatruljer tusenvis av romer.

Nazistene samlet romene i konsentrasjonsleirer hvor de ble gasset i hjel eller satt til å utføre hardt fysisk arbeid.
Den 16. desember 1942 sendte Heinrich Himmler ut et dekret om at alle gjenværende «urene» romer skulle samles i en spesiell «sigøynerfamilieleir» i Auschwitz-Birkenau.
Det var romene i denne delen av leiren som forsvarte seg mot SS-vaktene 16. mai 1944. Motstanden deres behaget ikke nazistene, og i juli 1944 beordret Himmler at «sigøynerleiren» skulle legges ned.
Denne gangen var nazistene forberedt da de kom til leiren, og romene hadde ikke noe å stille opp med. Alle arbeidsdyktige menn og kvinner i sigøynerleiren ble fraktet til konsentrasjonsleirene Buchenwald og Ravensbrück.
Tilbake i Auschwitz-Birkenau var nå bare 3000 barn, syke og gamle, som ikke kunne yte mye motstand. Om morgenen 3. august 1944 ble de ført til gasskamrene i Auschwitz-Birkenau.
Romfolkets holocaust ble glemt
Historikerne mener at mellom 200 000 og 500 000 romer ble drept i Europa under andre verdenskrig. Og av de ca. 23 000 romene som ble deportert til Auschwitz-Birkenau fra 1942 og frem til krigens avslutning i 1945, døde opp mot 90 prosent.
Under Nürnbergprosessen etter krigen ble flere av toppnazistene tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten – herunder drap på romer. Den systematiske utryddelsen av romene ble imidlertid ikke anerkjent som et folkemord i Tyskland før i 1979.
Av samme årsak har historikeren Eve Rosenhaft døpt nazistenes utryddelse av romene «den glemte holocaust».