Wikimedia Commons & Vintage Space/Imageselect
Robert Ritter og romer

Konsentrasjonsleir i opprør: Romer nektet å dø i Auschwitz

Opp mot 500 000 romer ble drept av nazistene under andre verdenskrig, men en vårmorgen i 1944 ble det kastet stein i mordmaskineriet i Auschwitz-Birkenau.

En gruppe SS-soldater marsjerer 16. mai 1944 til den såkalte sigøynerfamilieleiren i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. Røyken fra krematoriet 120 m unna stiger opp i vårluften som en uhyggelig påminnelse om skjebnen som venter de arresterte romene.

Inne i leirens brakke venter 6000 romer. Flere av dem er bevæpnet med jernrør, hammere og hakker, som de har stjålet fra en arbeidsbod i nattens mulm og mørke. De utsultede fangene har ikke tenkt å bli med soldatene uten kamp.

«Sigøynerproblemet kan bare løses når videre avl av denne befolkningsgruppen blir stoppet en gang for alle.» Lederen av Forskningsinstituttet for rasehygiene, dr. Robert Ritter.

«Vi kommer ikke ut. Dere kan komme inn hit! Vi venter her! Hvis dere vil oss noe, er dere nødt til å komme inn!» roper en mann fra en av brakkene.

Fangenes motstand overrasker SS-soldatenes kommandant, som bestemmer seg for å trekke mennene sine tilbake. Romene har vunnet en sjelden seier over nazistene. Dessverre skal den vise seg å være en kort utsettelse.

Nazistene hatet romfolket

Forfølgelse og diskriminering var ikke ukjent for romene. Nomadefolket vandret til Europa fra det nordlige India mellom 500- og 1000-tallet, og i løpet av middelalderen spredte de seg over hele kontinentet. De var imidlertid sjelden velkomne og ble ofte forfulgt.

Motviljen mot romfolket var særlig uttalt i Tyskland etter første verdenskrig. Her ble de nektet adgang til offentlige parker og svømmehaller i flere tyske delstater, og fra 1927 måtte romer bære et ID-kort med foto og fingeravtrykk.

Etter at Hitler kom til makten i 1933, økte diskrimineringen for alvor i Tyskland og Østerrike, hvor det levde ca. 30 000 romer. I november 1935 ble romene ført inn i de rasistiske Nürnberglovene, som beskrev «sigøynerne» som «fiender av den rasebaserte staten».

Romene flyttet som nomader

Romene ble spesielt kjent for vognene sine, som gjorde at de kunne flytte fra sted til sted som nomader.

© Mihály Munkácsy/Wikimedia Commons

Romfolket stammer fra India

Nazistene var spesielt opptatt av å eliminere de såkalte mischlinge. Disse halv- og kvart-romene, som angivelig utgjorde 90 prosent av alle romer, ble sett på som en forurensning av den ariske rasen i Tyskland.

Leder for Forskningsinstituttet for rasehygiene, dr. Robert Ritter, formulerte det slik:

«Sigøynerproblemet kan bare løses når de asosiale og ubrukelige sigøynerindividene med blandet blod blir plassert i store arbeidsleirer, og når videre avl av denne befolkningsgruppen stoppes en gang for alle.»

Romer ble myrdet i Auschwitz

SS-lederen Heinrich Himmler underskrev den 8. desember 1938 en ordre om å bekjempe «sigøynerplagen».

Himmler ønsket å skåne de rundt 1000 «renrasede» romene som angivelig levde i Tyskland. Disse «sjeldne dyrene» – som Himmler kalte dem – hadde ikke blandet sitt blod med andre raser etter at de utvandret fra India. Ifølge nazistenes raselære ga det tyskere og romfolk et visst fellesskap, fordi den ariske rasen også stammet derfra.

Mens de renrasede romene fikk beholde en rekke privilegier – som å få barn – ble «bastardene» sendt til arbeidsleirer. Her var forholdene så forferdelige at tusenvis døde av sult og sykdom.

Etter andre verdenskrigs utbrudd ble en stor del av romene i Tyskland deportert som slavearbeidere til gettoen Łódź i det tyskokkuperte Polen. Herfra ble mange sendt videre til utryddelsesleirene Bełźec, Sobibór og Treblinka. I den østlige delen av de tyskokkuperte områdene skjøt dessuten SS-dødspatruljer tusenvis av romer.

Romer i kz-leirer

Nazistene samlet romene i konsentrasjonsleirer hvor de ble gasset i hjel eller satt til å utføre hardt fysisk arbeid.

© Wikimedia Commons

Den 16. desember 1942 sendte Heinrich Himmler ut et dekret om at alle gjenværende «urene» romer skulle samles i en spesiell «sigøynerfamilieleir» i Auschwitz-Birkenau.

Det var romene i denne delen av leiren som forsvarte seg mot SS-vaktene 16. mai 1944. Motstanden deres behaget ikke nazistene, og i juli 1944 beordret Himmler at «sigøynerleiren» skulle legges ned.

Denne gangen var nazistene forberedt da de kom til leiren, og romene hadde ikke noe å stille opp med. Alle arbeidsdyktige menn og kvinner i sigøynerleiren ble fraktet til konsentrasjonsleirene Buchenwald og Ravensbrück.

Tilbake i Auschwitz-Birkenau var nå bare 3000 barn, syke og gamle, som ikke kunne yte mye motstand. Om morgenen 3. august 1944 ble de ført til gasskamrene i Auschwitz-Birkenau.

Romfolkets holocaust ble glemt

Historikerne mener at mellom 200 000 og 500 000 romer ble drept i Europa under andre verdenskrig. Og av de ca. 23 000 romene som ble deportert til Auschwitz-Birkenau fra 1942 og frem til krigens avslutning i 1945, døde opp mot 90 prosent.

Under Nürnbergprosessen etter krigen ble flere av toppnazistene tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten – herunder drap på romer. Den systematiske utryddelsen av romene ble imidlertid ikke anerkjent som et folkemord i Tyskland før i 1979.

Av samme årsak har historikeren Eve Rosenhaft døpt nazistenes utryddelse av romene «den glemte holocaust».