Den gule jødestjernen ble innført i månedene etter Krystallnatten i november 1938, da jødiske butikker og synagoger ble rasert i Tyskland.
Opphavsmannen var Reinhard Heydrich, sjefen for det tyske sikkerhetspolitiet. Hensikten med stjernen var å skille jøder fra resten av befolkningen og gjøre det lettere å forfølge dem.
I praksis ble ideen først satt ut i livet da Tyskland invaderte Polen året etter. Her begynte de tyske myndighetene å innføre påbud om jødestjerner, og fra 23. november 1939 måtte alle jøder over 12 år ha på seg stjernen.
De neste årene ble den påtvunget jøder i de landene nazistene okkuperte – unntatt Danmark og Norge.
Merking av jøder er imidlertid ikke et nazistisk påfunn. Opp gjennom historien har jøder blitt pålagt å bære spesielle kjennetegn i forskjellige sammenhenger; f.eks. måtte jødiske menn i det muslimske abbaside-kalifatet (750-1258) bære gule merker, mens ”kvinner skal være iført en rød og en svart sko og ha en liten klokke rundt halsen eller på skoene”, står det i et jødisk dokument fra 1121.
Også i middelalderens Europa ble jøder på synlig vis skilt fra kristne. I mange land måtte jøder bære merker av ulike slag på klærne, mens de andre steder måtte være iført en spesiell påkledning.
For eksempel gikk spanske jøder med turban mens de tyske ble tvunget til å bære en kjegleformet hatt.