Norrøn mytologi ble populært i Tyskland midt på 1800-tallet, særlig på grunn av Richard Wagners fire episke operaer, kjent som Nibelungenringen.
De norrøne sagnene ble sett som et uttrykk for en germansk, ikke en skandinavisk, fortid, og brukt flittig i tidens tyske nasjonalisme.
Da nazistene kom til makten med ideologien om at tyskere skulle være et herrefolk, var vikingene derfor det perfekte forbildet.
Med sitt lyse hår og blå øyne var vikingene ariere, slik tyskerne skulle være det, og gjennom styrke og raserenhet hadde de skapt seg et mektig rike.
Sig-runen (ytterst til venstre) sto for seier. Fra 1933 ble to av disse runene SS-korpsets offisielle emblem. Tyr (2. fra venstre) var oppkalt etter den norrøne krigsguden. Den ble brukt på SS-soldaters gravstein. Hagall (2 fra høyre) sto for ubrytelig tro og ble blant annet brukt under SS-medlemmers brylluper og på ringer. Leben (ytterst til høyre) var livsrunen som ble brukt på uniformer og i blant annet dødsannonser.
Krigen forpurret Himmlers planer
Heinrich Himmlers organisasjon Ahnenerbe, som skulle utforske den ariske rasens antropologiske og kulturelle historie, hadde prosjekter i hele verden.
Over halvparten av organisasjonens budsjett ble imidlertid brukt til utgravninger av Hedeby, vikingenes største handelsby, som lå i det tidligere Danmark.
Himmler hadde også planer om utgravninger på Island, men de måtte utsettes da landet ble okkupert av Storbritannia i 1940. SS-korpset hadde også sine egne runetegn, utviklet på bakgrunn av de opprinnelige norrøne runene.