10. april 1932: Hitler blir nummer to
Tyskerne skal velge president. Den sittende presidenten Paul von Hindenburg støttes av alle partier – bortsett fra nazistene og kommunistene – og får 53 prosent av stemmene. Hitler blir nummer to med 36,8 prosent.
1. juni 1932: Regjeringens støtte
President Hindenburg utnevner den konservative Franz von Papen til rikskansler. Han blir leder av en konservativ mindretallsregjering som bruker NSDAP som støtteparti.
20. juli 1932: Fienden vingestekkes
På nazistenes oppfordring oppløser rikskansler von Papen delstaten Preussens parlament i Berlin, som er dominert av sosialdemokrater. Oppløsningen er egentlig et kupp, som særlig gagner hovedstadens nazister.
31. juli 1932: NSDAP er størst
Ved riksdagsvalget blir NSDAP landets største parti med 37,3 prosent. Nå forlanger Hitler å bli rikskansler. Han blir tilbudt posten som visekansler, men avslår.
9. august 1932: Lov mot vold
NSDAP får vedtatt et lovforslag om strengere straffer for politisk motivert vold. Strafferammen skjerpes til livsvarig fengsel eller døden. Senere bruker Hitler denne loven i stor stil mot motstanderne sine.
6. november 1932: Nazistene går tilbake
NSDAP går markant tilbake ved valget til riksdagen. Uken etter trekker rikskansler von Papen seg. Avløseren er general Kurt von Schleicher, som vil danne en samlingsregjering sammen med sosialdemokratene.
30. januar 1933: Hitler skal temmes
Den tidligere rikskansler von Papen vil tilbake til makten. Han regner med å kunne temme nazistene og tilbyr Hitler å bli rikskansler med von Papen som visekansler. Dagen etter krever Hitler nyvalg.
27. februar 1933: Riksdagen i brann
Den tyske riksdagen i Berlin brenner. Nazistene hevder at kommunist-partiet forbereder en revolusjon. Partiets ledere blir arrestert og partiavisene stengt.
5. mars 1933: Hitler får makten
NSDAP får ikke absolutt flertall ved riksdagsvalget – men får tross alt 43,9 prosent av stemmene. Hitler er nå koalisjonens sterkeste kraft, og von Papen blir et redskap i hendene på Hitler.
23. mars 1933: Tysklands diktator
Like etter valget tar nazistene fatt på arbeidet med å befeste sin makt. Regjeringen vedtar blant annet den såkalte fullmaktsloven, som delegerer den lovgivende makten til rikskansleren de neste fire årene.
7. april 1933: Jødene får sparken
Nazistene innfører en lov som fjerner jøder og politisk mistenkelige personer fra offentlig tjeneste. Loven rammer også jødiske advokater og leger.
2. mai 1933: Ingen fagforeninger
Alle uavhengige fagforeninger blir forbudt. Nå skal alle arbeidere og arbeidsgivere være medlemmer av den nazistiske Deutsche Arbeitsfront (DAF). Måneden etter forbys alle andre partier enn NSDAP.
16. mai 1934: Hærens støtte
Hitler lover å gjenreise den tyske hæren – til gjengjeld lover hærens offiserer å støtte Hitler som etterfølger for president Hindenburg, som er svekket av sykdom.
30. juni 1934: De lange knivers natt
Nazistenes stormtropper (SA) har utviklet seg til en selvstendig makt-faktor i NSDAP, som truer Hitler. Hitler får SA-ledelsen arrestert og henrettet. Mange hundre mennesker dør i løpet av “De lange knivers natt”.
2. august 1934: Hitler blir “fører”
Den 86 år gamle president Paul von Hindenburg dør. Den Hitler-kontrollerte regjeringen vedtar en grunnlovsstridig lov som overdrar presidentens myndighet til rikskansleren – inkludert kommandoen over hæren. Hitler tar tittelen “Führer und Reichskanzler”.