Nazistenes vei til makten i Tyskland

Hitler tvunget til å skifte stil

20. mai 1928

Ved riksdagsvalget får nazipartiet NSDAP bare 2,8 prosent av stemmene. Resultatet er elendig, og partileder Adolf Hitler bestemmer seg for å endre strategi. De antisemittiske parolene tones ned for ikke å skremme borgerskapet. I stedet utkjemper stormtroppene (SA) voldsomme gatekamper mot sosialdemokrater og kommunister.

Nazistisk triumf

14. september 1930

Børs­krakket i New York året før har rammet Tyskland hardt. Millioner er arbeidsledige, og ved riksdagsvalget viser det seg at Hitlers slagord har fenget velgerne. NSDAP får 18,3 prosent av stemmene.

Hitler blir nummer to

10. april 1932

Tyskerne skal velge president. Den sittende presidenten Paul von Hindenburg støttes av alle partier – bortsett fra nazistene og kommunistene – og får 53 prosent av stemmene. Hitler blir nummer to med 36,8 prosent.

Regjeringens støtte

1. juni 1932

President Hindenburg utnevner den konservative Franz von Papen til rikskansler. Han blir leder av en konservativ mindretalls­regjering som bruker NSDAP som støtteparti.

Fienden vingestekkes

20. juli 1932

På nazistenes oppfordring oppløser riks­kansler von Papen delstaten Preussens parlament i Berlin, som er dominert av sosial­demokrater. Oppløsningen er egentlig et kupp, som særlig gagner hovedstadens nazister.

NSDAP er størst

31. juli 1932

Ved riksdagsvalget blir NSDAP landets største parti med 37,3 prosent. Nå forlanger Hitler å bli rikskansler. Han blir tilbudt posten som visekansler, men avslår.

Lov mot vold

9. august 1932

NSDAP får vedtatt et lovforslag om strengere straffer for politisk motivert vold. Strafferammen skjerpes til livsvarig fengsel eller døden. Senere bruker Hitler denne loven i stor stil mot motstanderne sine.

Nazistene går tilbake

6. november 1932

NSDAP går markant tilbake ved valget til riksdagen. Uken etter trekker rikskansler von Papen seg. Avløseren er general Kurt von Schleicher, som vil danne en samlingsregjering sammen med sosialdemokratene.

Hitler skal temmes

30. januar 1933

Den tidligere rikskansler von Papen vil tilbake til makten. Han regner med å kunne temme nazistene og tilbyr Hitler å bli rikskansler med von Papen som visekansler. Dagen etter krever Hitler nyvalg.

Riksdagen i brann

27. februar 1933

Den tyske riksdagen i Berlin brenner. Nazistene hevder at kommunist-partiet forbereder en revolusjon. Partiets ledere blir arrestert og partiavisene stengt.

Hitler får makten

5. mars 1933

NSDAP får ikke absolutt flertall ved riksdagsvalget – men får tross alt 43,9 prosent av stemmene. Hitler er nå koalisjonens sterkeste kraft, og von Papen blir et redskap i hendene på Hitler.

Tysklands diktator

23. mars 1933

Like etter valget tar nazistene fatt på arbeidet med å befeste sin makt. Regjeringen vedtar blant annet den såkalte fullmaktsloven, som delegerer den lovgivende makten til rikskansleren de neste fire årene.

Jødene får sparken

7. april 1933

Nazistene innfører en lov som fjerner jøder og politisk mistenkelige personer fra offentlig tjeneste. Loven rammer også jødiske advokater og leger.

Ingen fagforeninger

2. mai 1933

Alle uavhengige fagforeninger blir forbudt. Nå skal alle arbeidere og arbeidsgivere være medlemmer av den nazistiske Deutsche Arbeitsfront (DAF). Måneden etter forbys alle andre partier enn NSDAP.

Hærens støtte

16. mai 1934

Hitler lover å gjenreise den tyske hæren – til gjengjeld lover hærens offiserer å støtte Hitler som etterfølger for president Hindenburg, som er svekket av sykdom.

De lange knivers natt

30. juni 1934

Nazistenes stormtropper (SA) har utviklet seg til en selvstendig makt-faktor i NSDAP, som truer Hitler. Hitler får SA-ledelsen arrestert og henrettet. Mange hundre mennesker dør i løpet av “De lange knivers natt”.

Hitler blir “fører”

2. august 1934

Den 86 år gamle president Paul von Hindenburg dør. Den Hitler-kontrollerte regjeringen vedtar en grunnlovsstridig lov som overdrar presidentens myndighet til rikskansleren – inkludert kommandoen over hæren. Hitler tar tittelen “Führer und Reichskanzler”.