Rundt 3000 mennesker er stuet sammen i Bürgerbräukeller i München da Bayerns statskommissær Gustav von Kahr skal tale om kvelden 8. november 1923.
Blant de fremmøtte er 34 år gamle Adolf Hitler, som er omgitt av en gruppe av sine nærmeste partikamerater fra NSDAP. De er alle klare til å gjennomføre et kupp som skal sikre dem makten ikke bare over Bayern, men over hele Tyskland.
For ikke å vekke oppsikt står Hitler med et krus øl i hånden og lener seg mot en søyle i ølhallens store sal.
"I München ville ingen fatte mistanke til en mann med nesen i et ølkrus", forklarte en partifelle senere.
Klokken 20.30 tar Hitler en siste slurk av ølen sin. Deretter knuser han kruset mot gulvet og presser seg gjennom folkemengden mot podiet mens han trekker Browning-pistolen sin. Fem skritt fra podiet klatrer han opp på en stol og avfyrer et skudd i taket.
"Den nasjonale revolusjonen har brutt ut!" brøler han.
Hitlers ølkjellerkupp er bokstavelig talt skutt i gang. Men selv om det kommer til å flyte blod i Münchens gater, må Hitler snart innse at det storstilte opprøret kommer til å mislykkes.
Nasjonalsosialistene ønsket å ta over München
Hitler og hans sammensvorne satte seg fore å sikre seg total kontroll over høyreekstremistenes høyborg München. Byens politiske ledere skulle temmes og byens viktige steder inntas.
Kuppforsøk innledes i ølhall
Kvelden 8. november: Hitler og hans kumpaner innleder kuppet med å omringe Bürgerbräukeller, der Bayerns mektige menn oppholder seg. De skal overtales til å støtte Hitler som ny statsleder.
Hitlers menn går ut i gatene
Samme kveld: I Löwenbräukeller har kaptein Ernst Röhm samlet 2000 mann. De skal innta en rekke mål for å få kontroll over München. Uten å avfyre et skudd inntar Röhm med 100 mann krigsdepartementet.
Våpentyveri på kaserne mislykkes
Natt til 9. november sender Röhm den 400 mann sterke Oberland-styrken til ingeniørtroppenes kaserne i Oberwiesenfeld. De skal stjele våpen før de erobrer Münchens sentralbanestasjon. Styrken blir lurt av den snarrådige kaptein Oskar Cantzler, som låser gruppen inne.
Blodbad avslutter opprøret
9. november: Nattens aksjon i Bürgerbräukeller har slått feil, og nå marsjerer Hitler over Ludwigsbrücke med 2000 mann i håp om å beseire myndighetene. Men politiet skyter med skarpt og stopper nazistene idet de når Odeonsplatz. Kuppet er avverget.
Hitler truer gislene sine
Noen minutter før Hitler skal avfyre skuddet i Bürgerbräukeller, har fire lastebiler kjørt opp foran ølhallen. En håndfull politifolk som sørger for sikkerheten under arrangementet, ser hjelpeløst på at rundt 100 uniformerte menn hopper ut og truer dem med maskinpistoler og bajonetter.
På under ett minutt er mennene fra Stoßtrupp-Hitler og Sturmabteilung (SA) - NSDAPs partisoldater - på plass foran alle utgangene til bygningen.
Selv vinduene blir bevoktet før [Hermann Göring] (https://historienet.dk/krig/2-verdenskrig/nazisme/hermann-goring-levemand-ved-fronten) med hevet sverd marsjerer inn i ølhallen. Bak ham følger en gruppe menn med et tungt maskingevær som de stiller opp i forhallen.
Omringingen av Bürgerbräukeller er signalet til Hitler om at han skal gå til aksjon og erklære at revolusjonen har brutt ut.
"Regjeringene i Bayern og Berlin er styrtet", proklamerer Hitler.
Etter det korte utropet beordrer han Bayerns mektige trekløver - statskommissær for Bayern Gustav von Kahr, kommandant for de væpnede styrker i Bayern Otto von Lossow og politisjef Hans von Seißer - til å følge ham opp i andre etasje.
Blant Hitlers soldater under ølkjellerkuppet var en ung Heinrich Himmler.
"Ingen forlater dette lokalet i live uten min tillatelse", slår [Hitler] (https://historienet.dk/krig/2-verdenskrig/hitler) fast overfor de bayerske lederne.
Tre SA-menn med geværer og håndgranater flankerer Hitler mens han skisserer planene sine: Det skal innsettes en ny regjering i Tyskland med ham selv i spissen. Krigshelten Erich Ludendorff skal bli øverstkommanderende for hæren og lede en marsj mot Berlin for å ta kontroll over hovedstaden.
Kahr kan fortsette som statskommissær i Bayern, mens Lossow og Seißer blir henholdsvis forsvars- og politiminister.
Hitler forventer at gislene hans aksepterer vilkårene og offentlig erklærer sin støtte til å styrte Weimarrepublikkens regjering og innsette ham som statsleder.
"Jeg vet at dette er et vanskelig skritt for dere, mine herrer, men det må tas", forklarer Hitler.
Han gir imidlertid ikke fangene noe valg:
"Hvis det går galt, har jeg fire kuler i pistolen - tre til samarbeidspartnerne mine hvis de svikter meg, og den siste til meg selv."
General ankommer ølhallen
Hitler lar fangene i andre etasje tygge på kravene mens han begir seg ned trappen til hallen, der stemningen er urolig.
De fleste her er høyreorienterte og ønsker [Weimarrepublikken] (https://historienet.dk/samfund/weimarrepublikken-et-demokratisk-eksperiment-taet-paa-at-lykkes) oppløst, men de har vanskelig for å forstå hva som egentlig skjer foran øynene på dem. Hitler må nok en gang skyte i taket for å få ro.
"I morgen vil Tyskland enten ha en tysk nasjonal regjering, eller så er vi døde!" tordner Hitler og kunngjør at hans nye provisoriske regjering vil "begynne marsjen mot syndens Babel, Berlin, for å redde det tyske folket".
Hitlers ord vekker jubel, og da han vender tilbake til Kahr, Lossow og Seißer, spør han om de "hørte applausen i hallen?". Trioen nøler fortsatt med å gi Hitler sin støtte, men ombestemmer seg da døren går opp og general Ludendorff kommer inn.
Krigshelten fra [første verdenskrig] (https://historienet.dk/krig/1-verdenskrig) har diskutert med Hitler om å styrte Weimarrepublikken, men - hevder Ludendorff senere - han har først nå blitt presentert for Hitlers fordeling av embeter.
I situasjonen støtter han utvetydig Hitler og ber Kahr, Lossow og Seißer om å samarbeide og bidra til å skape "en stor, nasjonal og folkelig bevegelse".
General Ludendorffs autoritet får trekløveret til å følge ham og Hitler tilbake til hallen, der de erklærer sin offisielle støtte til den nye regjeringen. Hallen fylles av høylytte "Heil Hitler"-rop da rikets nye, selvutnevnte leder lover "et stort og mektig Tyskland".
Planene smuldrer opp
Med støtte fra Bayerns ledere sender kuppmakerne en melding til SA-mennene som er samlet i en annen ølhall i byen. Derfra sender kaptein Ernst Röhm 2000 mann ut i gatene for å sikre kontrollen over flere strategiske posisjoner i München.
Mange av de uniformerte opprørerne henter geværer og bajonetter på skjulte steder i byen, og en gruppe under Röhm trenger bare å true med våpnene for å innta det bayerske krigsdepartementet.
Erobringen av departementet blir imidlertid kveldens eneste suksess. 400 menn i den såkalte Oberland-enheten mislykkes totalt da de forsøker å stjele våpen fra ingeniørtroppenes kaserne nær sentralbanestasjonen. Vakthavende offiser lurer mennene inn i ekserserhuset, der han låser dem inne.
Da Hitler får høre om tabben i kasernen, skynder han seg dit for å overtale offiseren til å løslate fangene og gi dem våpen. Men for en gangs skyld virker ikke Hitlers talegaver.
"Overalt falt folk om og vred seg i smerte, døende eller sårede." SA-fører Joseph Berchtold om trefningen under ølkjellerkuppet.
Da kupplederen kommer tilbake til Bürgerbräukeller, venter nok en ubehagelig overraskelse. Ludendorff har latt Kahr, Lossow og Seißer forlate ølhallen mot at de har lovet å møte ham i krigsdepartementet senere på kvelden for å koordinere marsjen mot Berlin.
Trekløverets forsvinning faller ikke i god jord hos Hitler, og magefølelsen hans blir senere bekreftet. Før midnatt 8. november trekker Kahr, Lossow og Seißer tilbake sine støtteerklæringer.
Statskommissær Kahr kunngjør til og med at NSDAP og de andre paramilitære organisasjonene i det såkalte Kampfbund er gjort ulovlige med umiddelbar virkning.
Hitler er tatt ved nesen. Men han har ett siste håp - et demonstrasjonstog som skal oppildne Münchens innbyggere til opprør.
Det bryter ut skytekamper i byen
Da Hitler og Ludendorff forlater Bürgerbräukeller ved middagstid den 9. november, følges de av 2000 innbitte tilhengere. De fleste er menn fra de nå forbudte Kampfbund-gruppene.
Men Kahr, Lossow og Seißer har sendt det lokale politiet ut i gatene for å stoppe Hitlers forehavende. Så snart NSDAP-lederens følge når frem til Ludwigsbrücke over elven Isar, blir de møtt av en sterk politikjede.
Göring skremmer imidlertid betjentene ved å true med å drepe alle gisler i form av journalister og politiske motstandere som fortsatt er innelåst i ølhallen bak dem.
Begeistret marsjerer Hitlers gruppe over broen og gjennom Münchens gamleby, men da de nærmer seg Odeonsplatz ved byens storslåtte renessansehage, blokkerer en ny politistyrke på rundt 100 mann veien.
Hitlers menn truer med geværer, pistoler og bajonetter, og situasjonen blir svært spent da politiløytnant Michael von Godin gir ordre om å oppløse marsjen.
"Plutselig avfyrte en Hitler-tilhenger som sto et skritt halvveis til venstre for meg, pistolen sin mot hodet mitt. Skuddet bommet og drepte sersjant Hollweg bak meg. Før jeg rakk å gi ordre, åpnet mennene mine ild", forklarer Godin senere.
Det mislykkede kuppet - som blant annet involverte den senere så berømte "blodfanen" - spilte en viktig rolle i nazistenes propaganda.
Kulene fyker, og torget gjenlyder av rop og skrik. I kaoset flykter mange av opprørerne.
"Overalt falt folk omkull og vred seg i smerte, døende eller såret, mens geværene fortsatt skramlet død og drap midt inn i den flyktende folkemengden", fortalte SA-leder Joseph Berchtold etter kampene, som kostet 16 Hitler-tilhengere og 4 politimenn livet.
Blant de mange sårede er Göring og Hitler. SA-sjefen blir truffet av kuler i både lår og lyske, mens Hitler blir slått i bakken og får skulderen ut av ledd.
Klokken 15.00 gir Lossow Kahr en oppdatering om det siste døgnets voldsomme hendelser:
"Deres eksellense, Ludendorff-Hitler-kuppet er slått ned."
Kuppmakerne slapp billig
Hitler havnet bak lås og slå
Hitler ble siktet for høyforræderi og risikerte livstidsdom, men ble dømt til fem års såkalt æresforvaring - den mildeste formen for frihetsberøvelse i strafferettssystemet. Han sonet bare ti måneder i en lys celle med naturskjønn utsikt.
Ludendorff ble frifunnet
Etter å ha påberopt seg uvitenhet om at kuppet skulle finne sted da han ble innkalt til Bürgerbräukeller, valgte retten å frikjenne general Ludendorff fullstendig. Andre tiltalte brukte samme unnskyldning uten å slippe straff.
Röhm var raskt fri igjen
Ernst Röhm ble dømt for medvirkning til høyforræderi - men slapp med en dom på 15 måneders fengsel. I praksis sonet han bare de fem månedene han var varetektsfengslet. Röhm ble senere SA-leder og ble drept i "De lange knivers natt".
Göring flyktet til Østerrike
Etter å ha blitt såret under kampene med politiet klarte Hermann Göring å flykte til Østerrike. I 1927 ble Göring benådet og vendte tilbake til Tyskland, der han ble en viktig mann for Hitler i det gjenfødte NSDAP.
Kuppet øker Hitlers popularitet
De fleste av kuppmakerne blir arrestert i løpet av få dager og stilt for retten i februar 1924, tiltalt for høyforræderi og medvirkning til høyforræderi.
Takket være sine talegaver klarer Hitler imidlertid å unngå en streng dom. Etter rettssaken fremstår han til og med som høyresidens martyr, som med ett slag blir anerkjent og respektert av nasjonalister i alle hjørner av Tyskland.
Hans popularitet har "bare økt", heter det i en bayersk politirapport. Ingen skjønner dette bedre enn Hitler selv. I 1925 er han igjen en fri mann og kan tre inn som leder for NSDAP, som får lov til å gjenoppstå.
"Det mislykkede kuppet var kanskje den største lykken i mitt liv", erklærer Hitler i 1933, da han tar makten i Tyskland - denne gangen på demokratisk vis.