Adolf Hitler finner en stol i ølkjelleren i bryggeriet Sterneckerbräu i München, der det lille partiet Deutsche Arbeiterpartei, DAP, holder møte 12. september 1919.
Ingen legger merke til den bleke, spinkle mannen med den svarte barten, og det passer ham perfekt. Hitler er her som etterretningsagent og har til oppgave å samle opplysninger om det høyreradikale partiet.
Under møtets avsluttende debatt erklærer en lærer ved navn Adalbert Baumann at Bayern bør løsrive seg fra det tyske riket. Ordene får Hitler til å hoppe opp av stolen. Han har kjempet for Tyskland under verdenskrigen og begynner å diskutere med læreren. Målløs tar Baumann hatten sin og går.
"Herregud, for noen talegaver. Ham har vi bruk for", hvisker DAP-grunnlegger og partiformann Anton Drexler til sin sidemann.
Da Hitler vil forlate vertshuset etter møtet, løper Drexler etter ham. DAP-lederen rekker å gi mannen med barten en brosjyre og sier at han gjerne vil treffe ham igjen.
Hitler er slett ikke avvisende. Han synes DAPs synspunkter er interessante, og han har også lagt merke til at folk lyttet da han snakket. Møtet har tent en gnist i Hitler - om noen få år skal han lede det lille partiet til storhet og makt.
Etter at 1. verdenskrig var over, fulgte en væpnet konflikt om makten i Tyskland.
Sør-Tyskland var en revolusjonær kruttønne
Etter 1. verdenskrig ble Bayern kastet ut i politisk kaos. Regjeringene skiftet ofte, og blodet fløt i gatene. Kaoset gjorde den tyske delstaten til en høyborg for høyreekstremister.
7. november 1918: Kongen går av
Da den tyske krigsinnsatsen kollapser under 1. verdenskrig og novemberrevolusjonen bryter ut med streiker og opptøyer, abdiserer Bayerns kong Ludvig 3. Bayern blir republikk under den venstreorienterte politikeren Kurt Eisner.
6. april 1919: Bolsjevikene overtar makten
Eisner klarer ikke å skape fred i Bayern og blir drept i februar 1919. Etter dette blir Bayern en rådsrepublikk etter russisk modell, der bolsjevikene har kontrollen. Deres røde armé avvæpner politiet og dreper høyreorienterte krefter.
3. mai 1919: Frikorps dreper for fote
Weimarrepublikken sender en hær av høyreorienterte frikorpsfolk inn i München for å gjenopprette ro og orden. Frikorpsene dreper minst 600 bolsjeviker før Bayerns første demokratiske forfatning blir vedtatt i august.
1920-årene: Høyreekstremister strømmer til
Det betente politiske klimaet i Bayern forvandler München til et samlingssted for nasjonalkonservative og høyreradikale krefter. Stemningen i byen sørger for støtte til NSDAP og en rekke andre høyreorienterte bevegelser.
Krigen gjorde Hitler bitter
Den østerrikskfødte Hitler, som flyttet til München i 1913, meldte seg frivillig til den tyske hæren året etter. Her oppnådde han rang av visekorporal, mottok to jernkors og ble midlertidig blind under et gassangrep kort tid før krigens slutt. Hans følelser for det tyske riket vokste seg så sterke at han betraktet Tyskland som sitt nye fedreland.
Tilbake i München plager nederlaget Hitler, som er bitter over at tyskerne overga seg. Mismotet blir enda større når han ser de kaotiske tilstandene som råder i landet etter krigen. Revolusjonære tilstander bringer makthaverne i flere byer til fall, og Tyskland er kastet ut i en dyp splittelse, ikke minst i München.
Arbeidsledigheten er høy, men Hitler er heldig som kan fortsette som soldat i det bayerske Forsvaret - en regional gren av hæren som nå utgjør Tysklands begrensede forsvarsstyrke. Han står vakt på Münchens sentralbanestasjon inntil han i mai 1919 blir ansatt i Forsvarets informasjonsavdeling, en innenriks spiontjeneste.
"Det spiller ingen rolle om de ler av oss eller gjør narr av oss". Hitler om sitt partis motstandere.
"Han var som en trett løshund som lette etter en herre - klar til å gjøre felles sak med enhver som ville vise ham bare litt vennlighet", skrev sjefen for informasjonsavdelingen, kaptein Karl Mayr, senere.
Forsvarsledelsen er sterkt nasjonalistisk og antikommunistisk, og Mayr har fått midler til å bygge opp et nettverk av agenter og informanter som skal overtale soldater og borgere til å støtte Forsvarets synspunkter. Mayr ser et potensial i Hitler fordi han legger for dagen en tydelig forakt for bolsjevismen.
Sommeren 1919 holder Hitler foredrag for Forsvarets soldater for å fremme deres nasjonalisme, og på høsten setter Mayr ham til å overvåke DAP. En av informasjonsavdelingens oppgaver er å innhente informasjon om det mylderet av høyreorienterte grupper som skyter opp i München i 1919 ettersom disse gruppene muligens kan brukes til å styrke nasjonalismen i Tyskland.
Da Hitler tar ordet på DAP-møtet i Sterneckerbräu 12. september, er det ikke planlagt. Men innslaget hans har imponert Anton Drexler.
Hitler er utvilsomt smigret over partiformannens ros, og noen dager senere melder han seg inn i DAP. Offisielt er han medlem nummer 555 - men de første 500 er oppdiktet for å få partiet til å virke større enn det er.
Talegaver fører til stjernestatus
Hitlers retoriske evner skaffer ham raskt en plass i DAPs ledelse, der han får ansvaret for partiets propaganda. Sammen med Drexler arrangerer det nye medlemmet partiets første massemøte i Hofbräuhaus i februar 1920.
Her skal de legge frem det nye partiprogrammet som makkerparet selv har formulert - nå under partinavnet Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP). Blant hovedpunktene er kravet om et Stor-Tyskland med en sterk sentralmakt og et oppgjør med jødene og alle andre som har utnyttet krigen til personlig vinning.
"De må piskes! De må henges!" roper folk begeistret mens Hitler går til harde angrep på dem som har tjent penger på Tysklands nederlag.
Det nye partimedlemmet overskygger alle de andre lederne med sin direkte stil og sitt uttrykksfulle språk.
"Vårt motto er bare kamp. Vi vil ufortrødent forfølge våre mål!" tordner Hitler fra talerstolen til stor jubel fra de 2000 fremmøtte.
Nazistenes dreiebok ble skrevet allerede i 1920.
Et stort Tyskland var målet
Det første punktet i partiprogrammet var kravet om et "Stor-Tyskland" med nasjonal selvbestemmelse - og dermed et brudd med Versailles-fredens bestemmelser. Nazistene realiserte tanken om et storrike med Det tredje riket.
Fremtiden krevde mer plass
I tråd med tanken om et storrike forlangte partiet også "land og territorium til å brødfø vår befolkning" - en ordlyd som minner om nazistenes krav om "Lebensraum" og invasjonen av Sovjetunionen i 1941.
Jøder ble sett på som en plage
"Ingen jøde kan være statsborger i nasjonen", het det i programmet, som la vekt på at tyske statsborgere skulle ha "tysk blod" i årene. Forestillingen om raserenhet ble senere omdreiningspunktet for nazistenes jødeforfølgelse.
Pressen måtte holdes i stramme tøyler.
Partiet krevde at det ble satt en stopper for såkalte bevisste politiske usannheter og spredningen av dem i pressen. Formuleringen gjenspeiler den totale kontrollen nazistene tok over mediene etter 1933, slik at bare den nazistiske "sannheten" kom ut.
Etter suksessen er Hitler ikke i tvil om at fremtiden hans ligger i politikken. Han slutter derfor som agent for Forsvaret i mars.
Fra våren 1920 jobber Hitler hardt som heltidspolitiker og er overbevist om at massemøter er veien å gå for NSDAP. Han turnerer rundt til de mange ølhallene i München og omegn, der han taler i timevis.
Et gjennomgående tema i talene hans er tilsviningen av den nye Weimarrepublikken. Gang på gang tordner han mot politikerne i Berlin, som i 1919 hadde undertegnet fredsavtalen i Versailles, der Tyskland ble hardt straffet for 1. verdenskrig.
Den 7. juli 1920 holder Hitler et foredrag om den "skammelige Versailles-freden" foran 2400 mennesker som nærmest hypnotisert lytter til ham. Blant dem var 20 år gamle Hans Frank, som senere skulle bli et ledende partimedlem og nazistenes generalguvernør i Polen:
"Jeg ble dypt grepet. Alt kom fra hjertet. Selv om jeg ikke var medlem av partiet, var jeg fra den kvelden av overbevist om at hvis noen kunne endre Tysklands skjebne, så var det Hitler."
Hitler blir diktator i NSDAP
I takt med Hitlers opptredener øker medlemstallet i NSDAP. Fra 55 medlemmer i september 1919 teller partiet rundt 2000 ved inngangen til 1921. Likevel begynner flere partitopper å flørte med andre høyrenasjonalistiske partier med tanke på en sammenslåing.
Tanken om en fusjon gjør Hitler rasende fordi planene innebærer å flytte partiets hovedkvarter til Berlin. Det ville sette hans egen posisjon i partiet i fare.
"Jeg kan og vil ikke lenger være medlem", sier propagandasjefen da han melder seg ut av partiet 11. juli 1921.
Tapet av stjernetaleren kan bli en katastrofe for NSDAP, og flere i ledelsen frykter at Hitlers avgang vil splitte partiet. Derfor tar Drexler kontakt med Hitler to dager senere for å høre om han kan overtales til å komme tilbake.
Med flammende taler i bayerske ølhaller gjorde Hitler seg bemerket som en karismatisk og sterk politiker på begynnelsen av 1920-tallet.
Hitlers krav er klart og tydelig: "Formannsposten med diktatoriske fullmakter".
Han vil sikre seg at partiet ikke skal kunne trues av de andre ledernes plutselige innfall i fremtiden.
Dagen etter svarer partiledelsen at den pga. Hitlers "enorme kunnskaper" og hans "usedvanlige talent som taler" vil gi ham formannsposten på de betingelsene han har satt.
I en alder av 32 år er Hitler NSDAPs absolutte leder - nå med 3680 medlemmer.
I Wien forfulgte Hitler sin ambisjon om å bli kunstner og malte bl.a. byens opera. Kunstnerdrømmene gikk imidlertid aldri i oppfyllelse.
Mislykket maler ble nazi-diktator
Hitler møtte motgang de første 25 år av sitt liv, men 1. verdenskrig ble redningen for ham. Verdenskrigen ga ham en identitet som soldat samt en nasjonalistisk stolthet som han tok med seg inn i politikken.
1889: Adolfs fødsel
Hitler blir født i Braunau am Inn og vokser opp i Linz - begge er østerrikske byer i den tysktalende delen av det østerriksk-ungarske keiserriket.
1907: Avvist på akademiet
Han reiser til Wien for å forfølge drømmen om å bli maler, men to år på rad stryker han til opptaksprøven til kunstakademiet.
1909: Et liv blant omstreifere
Uten penger i lommen bor Hitler på et herberge for omstreifere i Wien. Året etter bytter han innkvarteringen ut med et rom på et mannshjem, der han bor i tre år.
1914: Krigen kaller
Hitler bor i München da 1. verdenskrig bryter ut. Den 25 år gamle mislykkede kunstneren verver seg til den tyske hæren etter å ha blitt vraket av den østerriksk-ungarske hæren.
1919: Hitler går inn i politikken
Etter krigen havner Hitler i Forsvarets informasjonsavdeling i München. Her blir han som agent kjent med partiet DAP, som senere blir til nazistpartiet NSDAP.
Lederen gjør bruk av bøllehær
Som partileder blir Hitler et stadig mer gjenkjennelig ansikt i München, der han gjerne sitter på sin stamkafé i Galeriestrasse. Her er han alltid i følge med flere av partikameratene sine.
Mennene fungerer som livvakter for Hitler når han går hjem, iført lang, svart frakk, myk filthatt og ridepisk. Formannen og partifellene hans havner nemlig ofte i klammeri med sosialdemokrater og kommunister. Til Hitlers store glede sikrer bråket partiet publisitet:
"Det spiller ingen rolle om de ler av oss eller gjør narr av oss, om de fremstiller oss som klovner eller kriminelle - hovedsaken er at de snakker om oss og befatter seg med oss om og om igjen".
I august 1921 ble Hitlers bøller organisert i gruppen Sturmabteilung (stormavdeling, forkortet SA). Iført brune skjorter står medlemmene vakt på partiets møter, de banker opp politiske motstandere på gaten og overfaller deltakere på andre partiers møter.
Hitler får også "brunskjortene" til å angripe de politiske motstanderne som ofte dukker opp under hans egne taler - f,eks. i Hofbräuhaus i november 1921.
" I grupper på 8-10 mann kastet de seg over motstanderne som ulver og fikk dem bokstavelig talt prylt ut av salen", skriver Hitler i boken "Mein Kampf".
Etter enda et voldelig sammenstøt i januar 1922 må Hitler selv sone fire uker i fengsel for å ha vært med og banket opp ingeniør Otto Ballerstedt, lederen for det bayerske separatistpartiet.
Men den voldelige strategien virker. Stadig flere tyske menn slutter seg til SA, som etter hvert tar form av en paramilitær kamporganisasjon. Hitler forventer at de politiske bøllene hans skal følge taktstokken hans - selv om det vil koste mer enn neseblod i fremtiden.
"Bare de skal verve seg som vil være lydige mot lederne og om nødvendig gå i døden!" erklærer Hitler ifølge en politirapport fra 6. desember 1922.
NSDAP runder 55 000 medlemmer
Med en personlig bande av bøller i ryggen og et medlemstall på over 55 000 i partiet føler Hitler at tiden er inne høsten 1923.
Allerede tidlig på 1920-tallet var hakekorset nazistenes offisielle symbol.
Hitler har ingen respekt for Weimarrepublikkens demokratiske spilleregler og begynner å tenke på hvordan han kan gripe makten. Først i Bayern - deretter i hele Tyskland.
Hitler føler seg nå overbevist om at han er mannen som kan gjenreise det ydmykede Tyskland.