Syv kjente firmaer tjente formuer under Hitler

Krupp var Hitlers hovedleverandør

Stålprodusenten Krupp (grunnlagt i 1811) hadde ikke produsert våpen siden slutten av 1. verdenskrig. Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 endret det seg fort. Selskapet ble Tysklands hovedleverandør av nesten alt militært utstyr som krevde stål – fra kanoner til krigsskip.

Krupps enorme betydning for nazistenes krigføring gjorde at de allierte viet selskapet spesielt stor oppmerksomhet etter krigen. Eieren Alfried Krupp ble først dømt til tolv års fengsel fordi selskapet hadde brukt slavearbeid og plyndret fabrikker i de tyskokkuperte områdene.

Han ble imidlertid senere frikjent fordi det var hans far som ledet selskapet frem til 1943 – og faren var for dement til selv å bli dømt.

På Potsdam-konferansen i august 1945 ble de allierte enige om at store tyske selskaper – som hadde vært involvert i krigsøkonomien – skulle brytes opp. Da fikk Krupp ordre om å selge 75 prosent av konsernet. Men det ble ikke funnet noen kjøper, så Alfried Krupp fikk beholde sin milliardbedrift.

KZ-fanger monterte elektronikk for Siemens

Industrigiganten Siemens, som produserte elektroniske deler til våpen og annet krigsutstyr, nøt godt av nazistenes krig. Den snart 100 år gamle gruppen hadde Carl Friedrich von Siemens ved roret, og selv om han ikke var nazist, nølte han på ingen måte med å levere komponenter til Hitlers krigsmaskin – så lenge nazistene betalte.

Siemens begynte også å bruke slavearbeidere under krigen, og selskapet hadde fabrikker nær Auschwitz og syv andre KZ-leirer. I 1944 utgjorde derfor jøder, sigøynere og andre KZ-fanger 50 000 av Siemens’ 244 000 arbeidere.

Selv om Siemens fikk alle sine patentrettigheter opphevet etter krigen og mistet 80 prosent av sin samlede verdi, klarte Siemens-familien å unngå de alliertes planer om å bryte opp selskapet. Fra 1948 hadde Siemens igjen økonomisk fremgang.

I dag er Siemens verdens nest største elektronikkselskap med litt over 300 000 ansatte, og konsernet vedkjenner seg sin problematiske fortid i 2. verdenskrig.

Dr. Oetker doblet salget

Allerede før krigen var Dr. Oetker en av Tysklands største næringsmiddelbedrifter. I 1937 stemplet Hitler selskapet som et «nasjonalsosialistisk mønsterselskap» fordi det levde opp til nazistenes idealer om å ta godt vare på sine ansatte.

Familien Oetker bevarte det gode forholdet til nazistene under krigen, og det ble spesielt sendt enorme mengder bakepulver til frontene. Selskapet tjente også godt på krigen i hjemlandet. Her solgte Dr. Oetker en halv million pakker bake- og puddingpulver i 1942 – en fordobling sammenlignet med før krigen.

Ledelsen i Dr. Oetker tilhørte dessuten SS-lederen Heinrich Himmlers vennekrets, så matvarebedriften ble forsynt med arbeidskraft fra KZ-leirene til å bygge nye fabrikker. Rudolf-August Oetker, som overtok ledelsen i 1944, var selv aktivt SS-medlem – likevel klarte han og firmaet å unngå straff etter krigen.

I nyere tid har Oetker-familien angret på utnyttelsen av KZ-fanger, og selskapet har levert tilbake stjålne kunstverk til jødiske familier.

Bankfamilie overtok jødiske banker

I 1924 arvet August von Finck farens bank- og forsikringsimperium bestående av Merck, Finck & Co. og Allianz. På 1930-tallet kunne Finck utvide virksomheten med to jødiske banker takket være Hitlers styre: Dreyfus-banken i Berlin og deretter Rothschild-banken i Wien.

Med de store jødiske bankene økte Finck-familiens formue betraktelig. Men amerikanerne fulgte utviklingen nøye, og i 1944 ble Fincks bankvirksomhet omtalt i et notat som et «privat firma som har beriket seg på arianisering» – overtakelse av jødiske virksomheter.

Allerede 8. mai 1945 ble Finck arrestert av amerikanske soldater, men bevisene for at bankmannen hadde handlet med onde hensikter var utilstrekkelige. Selv hevdet han at han overtok bankene for å redde deres aktiva.

Under en av amerikanernes avnazifiseringsrettssaker slapp Finck unna med en bot på 2000 Reichsmark til et gjenoppbyggingsfond. Finck-familien kunne fortsette virksomheten, skjønt uten de jødiske bankene.

Volkswagen fikk hjelp fra Auschwitz

I 1944 hadde Volkswagen, som i dag er Tysklands mest lønnsomme selskap, over 30 000 slavearbeidere. Blant dem var jøder fra Auschwitz som skulle hjelpe til med å bygge V1-missilet – et av nazistenes nye «Wunderwaffen» (mirakelvåpen).

Daimler-Benz taklet krigsfly

I begynnelsen av krigen produserte Daimler-Benz-fabrikkene lastebiler for Wehrmacht. Fra 1942 ble vareutvalget utvidet med f.eks. flymotorer til Hitlers krigsmaskin. I 1944 var nesten halvparten av selskapets 63 610 ansatte tvangs- eller slavearbeidere.

KZ-fanger laget BMW-er

Bilgiganten BMW forsynte Hitlers styrker med kjøretøy på både to og fire hjul samt motorer til jagerfly. Til byggingen av maskinene hentet BMW inn slavearbeidere fra KZ-leirene i Dachau, Buchenwald og Sachsenhausen.