Klokken 23.09 den 10. mai 1941 trakk piloten opp nesen på det tomotors Messerschmitt 110 jagerflyet, åpnet cockpitdekselet og hoppet ut. Han trakk i utløsersnoren på fallskjermen sin og dalte ned over det skotske landskapet som var svakt opplyst av fullmånen. Nøyaktig ni minutter før hadde tyskerne innledet et massivt bombeangrep mot London. Det skulle bli den verste bombenatten i Londons historie. 505 tyske bombefly slapp 800 tonn bomber over byen, med mer enn 2000 branner og 1400 drepte personer som resultat.
Mens dette infernoet pågikk lenger sør, landet den tyske piloten i fallskjermen sin på en hei nær Eaglesham, ca. en mil sør for Glasgow. Et lite stykke unna raste en brann der flyet hans hadde styrtet.
Presenterte seg som Alfred Horn
En gårdsarbeider ved navn David McLean tok seg fram til tyskeren og så at han hadde skadet foten da han tok bakken. Han hjalp ham på beina og hørte til sin overraskelse at den tyske mannen snakket nesten brytningsfritt engelsk: «Mitt navn er Alfred Horn. Vennligst gi beskjed til hertugen av Hamilton at jeg har ankommet." McLean ristet på hodet. Hertugen av Hamilton var kongens fortrolige og eier av herregården Dungavel som lå rett i nærheten. Hva ville denne tyske flygeren med ham?
Snart var både militssoldater og en politikonstabel på plass i McLeans hus. Kort tid etter bremset en bil fra den nærliggende flybasen opp utenfor huset, og flymajor Graham Donald skrittet inn. Donald stirret på den arresterte tyskeren og fikk et lite sjokk. Han gjenkjente ham: det var Rudolf Hess, Adolf Hitlers stedfortreder!
Britiske soldater ved vraket av det styrtede flyet til Hess.
"Rudolf Hess har blitt gal!"
«Rudolf Hess har blitt gal!" Hitler skrek ut ordene i Berghof i Bayern og var nesten gal av raseri. Om morgenen den 11. mai hadde Rudolf Hess' adjutant, Karlheinz Pintsch, overlevert Hitler et brev der Hess forklarte at han hadde fløyet til Storbritannia for å skape fred. Hitler kalte sammen sine nærmeste og utsatte dem for et av sine berømte vredesutbrudd.
Hitlers versjon om at Hess hadde lagt av gårde på denne ekspedisjonen til de britiske øyer i en tilstand av sinnsforvirring har lenge vært akseptert av historikerne. Men nyere undersøkelser har gitt opphav til andre teorier.
Se journalisten Walter Cronkites innslag om oppdraget:
Hess skrev ned Mein Kampf
Rudolf Hess ble født i 1894. Han deltok i første verdenskrig som infanterist, ble såret og meldte seg deretter til det nye flyvåpenet. Men freden kom rett før han var ferdig med flyverutdannelsen sin. Bitter over krigsnederlaget, søkte han seg til det ekstreme høyre og det nye nazipartiet, der han ble medlem i 1920. Hess deltok i det mislykkede kuppforsøket i 1923, og havnet i Landsbergs festning sammen med partilederen Hitler.
Det var her hans grenseløse – og kanskje uovertrufne – beundring for den framtidige Føreren ble vakt. Det var for eksempel Hess som skrev ned boken Mein Kampf etter diktat fra Hitler. Denne lojaliteten gjorde at Hitler utnevnte ham til sin stedfortreder da nazistene tok over makten i 1933.
I årene som fulgte utmerket Hess seg som den mest lojale av alle Hitlers håndlangere. Han var også Hitlers mest fortrolige. Hvordan kunne en slik person fly av gårde til fienden midt i en brennende krig?
Churchill avviste separatfred
Sommeren 1940 var Hitler innstilt på å få en slutt på krigen med Storbritannia. Frankrike hadde overgitt seg og Hitler ville rette fokus mot sitt store mål i krigen – invasjonen av Sovjetunionen. Han tilbød derfor britene en separatfred. Mange på britisk side var da også rede til å akseptere tilbudet. Utenriksministeren, lord Halifax, hadde tatt til orde for en våpenhvile med Tyskland allerede i mai 1940. Men den nye statsministeren, Winston Churchill, nektet å bøye seg.
Rudolf Hess (lengst til venstre) befant seg ofte i Hitlers nærhet før flukten. Her under partidagene i Nürnberg i 1936.
Rudolf Hess' medarbeider Albrecht Haushofer var godt kjent med hertugen av Hamilton, som Hess spurte etter. Han hadde truffet hertugen flere ganger før krigen, og hadde også besøkt ham på herregården Dungavel i 1938. I september 1940 sendte Haushofer, på oppfordring fra Hess, et brev til hertugen av Hamilton via det nøytrale Spania. Brevet begynte med «Kjære Dougo", inneholdt spørsmål om Hamiltons familie og endte med en forespørsel om ikke de to kunne møtes på nøytral grunn.
Hemmelige forhandlinger i Sveits
Brevet ble tatt hånd om av den britiske etterretningstjenesten, som beholdt det fram til begynnelsen av 1941. Først da ble det overlevert hertugen. Ifølge den offisielle historien skjedde det deretter ingenting før Hess tok bakken i Skottland den 10. mai 1941.
De viktigste dokumentene knyttet til Hess' flyvning til Skottland er fortsatt hemmeligstemplet i Storbritannia. Man vet imidlertid at det britiske sendebudet Tancred Borenius møtte den tyske Roma-ambassadøren Ulrich von Hassell i Sveits i januar 1941 – på oppdrag av sine sjefer. Ifølge von Hassells notater framførte Borenius et budskap om at fred kunne oppnås dersom Tyskland ga Nederland og Belgia friheten tilbake og etablerte «et slags Polen". Men han under-streket at ingen i Storbritannia stolte på Hitler.
Håpet på George VI
Rudolf Hess skal angivelig ha blitt forledet til å tro at han var under kong George VIs beskyttelse før flyvningen til Skottland og at han var på vei til en uoffisiell fredskonferanse med «Fredsgruppen" – en britisk anti-Churchill-gruppe som ville slutte fred med Tyskland. De tre forfatterne av boken Double Standards – The Rudolf Hess Cover-Up konkluderer: «En delegasjon fra Fredsgruppen ventet på Hess i Dungavel – som på den tiden var delvis eid av Røde Kors og derfor var nøytralt territorium og et ideelt sted for en fredskonferanse. I velkomstkomiteen fantes det også representanter fra den polske eksilregjeringen."
Historiker John Harris har kommentert dette ved å si at denne konklusjonen er litt dristig, men at boken er basert på godt forskningsmateriale. John Harris selv anser det som sannsynlig at hertugen av Hamilton bare var en mellommann for Hess – den han egentlig søkte var ingen ringere enn kong George VI. Hertugen av Hamilton var nemlig en av få personer som hadde direkte kontakt med den britiske kongen.
Under Nürnbergprosessen ble Rudolf Hess tiltalt sammen med 21 andre nazistledere.
Håndskrevet forslag fra Hess
Det er vel kjent at deler av den britiske kongefamilien mislikte Churchill og at George VI hadde vært – konstitusjonelt eller personlig – med på Neville Chamberlains forsoningspolitikk. Men dette var før krigen. Hess syntes dog å ha vært overbevist om at han hadde kong George VI på sin side.
En bemerkelsesverdig omstendighet i denne historien er at Hess traff den polske konsulen Roman Battaglia samme kveld som han ankom Skottland. De to skal ha samtalt i flere timer.
Hess hadde ingen fredsdokumenter med seg til Skottland. Men disse ble muligens sendt over senere. Kanskje var det i dette ærend at den tyske piloten Heinrich Schmitt landet på den britiske flybasen Lincoln den 20. mai 1941. Schmitt overleverte en forseglet pakke som så ut til å inneholde dokumenter til en ventende britisk offiser før han fløy tilbake til sin egen flybase i Danmark.
Det kan også tenkes at Hess skrev fredsdokumentet mens han var i Storbritannia. Uansett leverte han et håndskrevet dokument til britiske myndigheter en måned etter at han landet i Skottland – et dokument som gikk tapt men senere er gjenfunnet.
Hva visste Adolf Hitler?
Dro Hess i realiteten av gårde på vegne av Hitler? Kort tid før avreisen holdt Hess og Hitler et langt møte bak lukkede dører. Ifølge den offisielle tyske versjonen fikk Hitler først vite om Hess' flytur dagen etter, den 11. mai. Men denne versjonen harmonerer dårlig med at flyvåpensjefen og Hitlers nestkommanderende Hermann Göring skal ha ringt opp skvadronsjef Galland ved Den engelske kanal allerede klokka 22.00 den 10. mai og bedt ham sende opp jagerfly for å skyte ned Hess «som hadde fløyet avgårde mot England"! Det betyr i så fall at Göring enten handlet mot Førerens vilje eller at Hitler hadde ombestemt seg – hvis han visste om turen på forhånd.
Selv forklarte Hess for britiske myndigheter at han hadde fløyet av gårde uten Hitlers aksept eller viten.
Senere har det kommet fram at det var topphemmelige kontakter mellom Tyskland og britiske representanter som – i det minste slik tyskerne oppfattet det – var knyttet til det britiske kongehuset og den såkalte «Fredsgruppen". Ifølge en teori var dette en sinnrik britisk konspirasjon for å lure Hess til Storbritannia og få Hitler til å tro at det pågikk fredsforhandlinger, i den hensikt å vinne tid.
Rudolf Hess i fengselscellen i Spandau, Berlin, i 1986.
Ville kongen felle Churchill?
Ifølge en annen teori var det hele et konspiratorisk spill for å kvitte seg med Churchill og slutte fred med tyskerne; et spill som ble drevet av britiske anti-Churchill-grupper med kongehuset i spissen.
Churchill ble da også forsøkt felt gjennom et mistillitsvotum i det britiske parlamentet den 7. mai 1941 – tre dager før Hess fløy til Skottland. Hugh Dalton, ministeren for økonomisk krigføring, noterte fem dager senere at flere representanter i overhuset åpent uttalte at Storbritannia burde søke fred med Tyskland.
Den 14. mai, etter at Hess' ankomst hadde lekket ut, skrev parlamentarikeren Richard Rapier Stokes til Lloyd George – som hadde ledet det parlamentariske opprøret mot Churchill – at man ikke burde la muligheten som Hess' ankomst innebar gå fra seg.
Havnet i Spandaufengselet
Hva sa Rudolf Hess selv i ettertid?
Ikke mye. Han ble fengslet av britene – enten som del av den britiske planen eller fordi Churchill-fløyen hadde avslørt «Fredsgruppen". Etter krigen satt han i Spandau-fengselet i Berlin helt til han døde. I hele denne tiden ble alle besøk fra familien overvåket. Hess hadde fått totalforbud mot å nevne noe om sin flyvning til Skottland.
Gorbatsjov ville løslate Rudolf Hess
Under sitt siste besøk i fengselet, i mars 1987, observerte sønnen Wolf Hess at hans far var opprømt. Faren antydet at han kanskje ville bli løslatt snart.
Vestmaktene hadde i alle år påpekt at Hess ble holdt fengslet fordi russerne krevde det. Det vakte derfor oppsikt da mediene i april 1987 meldte at den nye sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov var rede til å løslate Hess.
Men det ble aldri noen løslatelse. Den 17. august 1987 meddelte fengselet at Rudolf Hess hadde begått selvmord.