Polakkenes oppstand ble knust
På ettersommeren 1944 ble Nazi-Tysklands styrker trengt tilbake på alle fronter. I vest holdt britene og amerikanerne på å befri Frankrike, og i øst hadde Den røde armé rykket helt inn i Polen. Da satte den polske motstandsbevegelsen seg fore å drive ut de tyske okkupantene fra Warszawa før russerne kom.

Opprørere fra den polske Hjemmearmeens bataljon Gustaw forsvarer en gate i sentrum av Warszawa.
Det er om ettermiddagen den 1. august 1944. Noen polske motstandsfolk stormer mot et tysk materiallager i Warszawa. De hopper over gjerdet som omgir lageret og skyter flere forfjamsede tyskere. To tyske
soldater forsøker å flykte, men de slipper ikke unna. En ung tysk soldat barrikaderer seg inne på et av lagrene og plaffer løs mot angriperne. Med en velplassert håndgranat sprenger polakkene døra til boden og dreper tyskeren. Deretter forsyner de polske motstandsfolkene seg av det mili-tære utstyret.
Det kommer de til å få bruk for i den store oppstanden som den polske motstandsbevegelsen nettopp har innledet i Warszawa.
Ville hindre sovjetstyre
I januar 1944 hadde Den røde armé gått over den gamle polsk-sovjetiske grensen fra 1939. I byen Lublin ble det innsatt en provisorisk sovjetkontrollert polsk regjering siden Stalin ikke anerkjente den polske eksilregjeringen i London.
Fra polsk side fryktet man en sovjetisk maktovertagelse, og fra London lød ordren til den polske motstandsbevegelsen Armia Krajowa (Hjemmearmeen): befri Warszawa før Den røde armé kommer.
Militært var opprøret rettet mot nazistene, men politisk mot kommunistene. Den 31. juli sendte Hjemmearmeens leder Tadeusz Bór-Komorowski ut ordren om opprøret. 45 000 motstandsfolk var rede, men mindre enn halvparten av dem hadde noe våpen. Ammunisjonen deres rakk bare til to, maks tre dagers kamp. Alt kom med andre ord an på overraskelsesmomentet.
Dyre suksesser
Da opprøret brøt ut, var det viktig for Hjemmearmeen å ta kontrollen over forråd, elverk, broer og ferdselsårer fort. Det var også viktig enten å danke ut eller isolere tyske militære og sivile staber.
De fire første dagene av opprøret greide Hjemmearmeen å erobre forråd, et elektrisitetskraftverk og noen sentrale bygninger, blant annet domstolen og et fengsel. Men angrepet mot Gestapos forhørssentral og politihovedkvarteret ble ingen suksess. De klarte heller ikke å innta flyplassen eller de jernbane-stasjonene og broene som ble angrepet.
Tross store tap klarte polakkene å besette sentrum, Stare Miasto (Gamlebyen) og flere andre bydeler. Men i Praga var tyskerne for sterke, og allerede den 3. august ble de polske motstandsgruppene i området nødt til å gå under jorden igjen.