I nesten 80 år bar den franske jernbanearbeideren Edmond Réveil på en hemmelighet. Et minne så grusomt at ikke engang hans nærmeste familie kjente til det.
Men under et møte i en forening for krigsveteraner tok Réveil bladet fra munnen og fortalte om hendelsen som har tynget ham så lenge.
I dagene etter D-Dagen, 6. juni 1944, deltok den 18 år gamle Réveil som motstandsmann i et opprør mot den tyske okkupasjonsmakten i byen Tulle, hvor mellom 50 og 60 tyske soldater ble tatt til fange.
Som hevn hengte tyskerne 99 fanger, og dagen etter drepte SS-panserdivisjonen Das Reich 643 mennesker i nabobyen Oradour-sur-Glane.
Men da var motstandsfolkene allerede på vei bort. Réveil var i den lille gruppen motstandsfolk som hadde fått i oppgave å føre de tyske fangene østover.
Men motstandsfolkene manglet både mat og mannskap til å bevokte de tyske soldatene.
Ruinene av byen Oradour-sur Glane står igjen som minnesmerke slik som tyskerne etterlot dem i 1944.
Da de ankom byen Meymac den 12. juni, kom ordren fra den allierte kommandoen i Saint-Fréjoux. Fangene skulle drepes.
Allierte ga ordren
Réveil deltok ikke selv i henrettelsene i skogen ved Meymac. Men han har siden vært tynget av minnet om den skjebnesvangre junidagen.
«Vi fikk dem til å grave sine egne graver. De ble drept, og vi helte lesket kalk over dem. Jeg husker at jeg luktet blod. Vi snakket aldri om det igjen», forteller han.
«Vi skammet oss. Vi visste at man ikke skal drepe krigsfanger», uttalte han til den franske avisen La Vie Corrézienne.
Den nå 98 år gamle Réveil er den siste overlevende fra motstandsgruppen og dermed den eneste som vet hvor gravene ligger.
Avsløringen betyr at den tyske kommisjonen for krigsgraver (VDK) endelig kan lokalisere gravene og de etterlatte finne fred.
«Verden må få vite hva som har skjedd her. Det er en historisk sannhet», sier Réveil.