BPK
Tyske soldater driver blitzkrig med artilleribeskytning

Blitskrig tvang Europa i kne

Ved innledningen til andre verdenskrig utviklet nazi-tyskerne en ny militærtaktikk som fikk navnet "blitskrig". Blitskrigen har fire angrepsfaser som gjør Nazi-Tyskland uovervinnelig i krigens første år. Se de fire fasene illustrert her.

Blitzkrig, også kalt lynkrig, skulle vise seg å være tyske Wehrmachts beste våpen under 2. verdenskrig.

I stedet for å bli fanget i en stillestående krig, satset tyskerne alt på å komme hurtig frem til fiendens linjer. Med denne strategien vant de raske seire i starten av verdenskrigen.

Det viktigste elementet i en blitzkrig er fart. Man må overrumple motstanderen og tvinge seg gjennom deres linjer på kort tid. Lykkes ikke dette, mister man fordelen.

Som tyskerne gjorde på østfronten.

Portrett av den tyske generalen Heinz Guderian, som oppfant blitzkrigen

Guderian revolusjonerte all moderne krigføring med sin nye mobile blitskrig.

© BPK

Prøyssisk offiser fant opp blitskrigen

Fase 1 i blitskrig: Gjør fienden mør

  • Artillerikanoner innleder et kraftig bombardement av det svakeste punktet i fiendens stilling

  • Stupbombefly nedkjemper fiendtlige stridsvogner og forsvarsverk

Den 12. mai 1940 kretser Stuka-bombefly over de franske skyttergravene nær byen Sedan. Tysklands angrep på Frankrike er i full gang. Luften er stinn av lyden av eksplosjoner og hylende sirener fra de små stupbombeflyene som kaster seg ut i nesten loddrette dykk og kort etter slipper sine 250 kg tunge bomber.

De franske soldatene ved Sedan har blitt de første ofrene for historiens hittil største luftangrep – og tyskernes nye blitskrig.

Lyden fra Stuka-flyenes sirene skjærer gjennom marg og bein på soldatene på bakken. Desperate kryper de lenger og lenger ned i skyttergravene.

Stuka fly i luften
© Scanpix/Corbis

Stupbombeflyet

Med ett blir de skrikende Stukaene overdøvet av den infernalske larmen fra hundrevis av tyske artillerikanoner som innleder et utslettende bombardement av restene av de franske skyttergravene.

De eksploderende granatene river i stykker piggtråden og legger bunkersene i ruiner. Med både fly og kanoner bombes de franske forsvarslinjene sønder og sammen.

En halvtime senere dør kanontordenen ut like plutselig som den begynte.

Første taktiske fase i tyskernes krigføring er vel overstått, og de tyske speidertroppene leter nå etter det svakeste punktet i de svekkede franske stillingene.

Fase 1 i blitskrig illustrert:

A) Stuka-fly angriper fiendens kanoner, stridsvogner, bunkerser og andre befestede forsvarsverk.

Claus Lunau

B) Artillerikanoner avfyrer samtidig tusenvis av granater mot det svakeste punktet i fiendens frontlinje.

Claus Lunau

C) Stridsvogner hjelper til med bombardementet, men holder seg på trygg avstand fra fiendtlige motangrep.

Claus Lunau

Fase 2 i blitskrig: Slå hull på fiendens linje

  • Store stridsvognsgrupper trenger gjennom det svakeste punktet i fiendens forsvar

  • Soldater i raske beltekjøretøy beskytter stridsvognene mot angrep fra siden

Den 14. mai 1940 buldrer general Heinz Guderians 2. panserdivisjon gjennom den franske piggtråden på Sedan-fronten.

Dagen før har ingeniørsoldater i personellkjøretøy pekt ut punktet i den franske forsvarslinjen som de flere tonn tunge stridsvognene nå trenger gjennom.

Stridsvogner og soldater stormer frem under tyskernes blitzkrig i Polen, 1939

Spesialtrent infanteri i personellkjøretøy stormer en polsk stilling under felttoget i 1939. Det foregående bombardementet har satt store deler av landsbyen i brann.

© Ullstein Bild

De roterende larveføttene på de 200 angripende kampvognene virvler opp jorden og får de franske skyttergravene til å dirre.

Utmattet etter det intensive kanonbombardementet og demoralisert av Stuka-flyenes hylende sirener, flykter de franske soldatene i panikk.

Frankrikes hærledelse forsøker desperat å tilkalle forsterkninger for å lukke det gapende hullet i forsvarslinjen. Men tusenvis av flyktende soldater skaper kaos på landeveiene, og franskmennenes tunge stridsvogner blir sittende fast i trafikkkorker.

Mens de tyske stridsvognene ruller stålfast gjennom det kilometerbrede hullet, etablerer tyske fotsoldater forsvarsstillinger med mortere og antistridsvognkanoner.

Stridsvognen Panzer II ble benyttet av tyskerne under lynkrigen
© BPK

Stridsvognen

For franskmennene er alle manøvrer nå forgjeves.

Tyskerne har trengt gjennom de massive forsvarsverkene ved Sedan, og stridsvogner og soldater vrimler ut på den andre siden av fronten, inn i det franske sommerlandskapet.

Fase 2 i blitskrig illustrert:

A) Stridsvogner angriper fiendens forsvarslinje der den er svakest. De bryter gjennom linjen og setter kurs rett mot fiendens kommandosentre.

Claus Lunau

B) Soldater i pansrede personellkjøretøy hjelper stridsvognene med å bryte gjennom fronten. De fortsetter raskt videre innover, der de sporer opp og nedkjemper fiendtlige mål.

Claus Lunau

C) Artillerikanoner er klar til å angripe tungt befestede fiendtlige stillinger.

Claus Lunau

D) Fiendens militære hovedkvarterer ligger forholdsvis ubeskyttet bak frontlinjen. Også artillerikanoner og forsyninger står i fare for å bli knust av de invaderende styrkene.

Claus Lunau

Fase 3 i blitskrig: Angrip dypt

  • Stridsvogner fortsetter inn på fiendens territorium og setter all kommunikasjon ut av spill

  • De mobile troppene sprer seg i en vifte som sperrer for forsyninger og omringer fienden

Etter gjennombruddet i Sedan ruller Heinz Guderians tre tyske panserdivisjoner lynraskt dypt inn bak den franske frontlinjen.

Franske forsterkninger i marsj mot fronten viser seg som lette ofre for tyske stridsvogner og speiderenheter. Og i luften jakter Stuka-flyene franske stridsvogner, som de nådeløst bomber en etter en.

Fotfolk får motorisert infanteri til bruk under blitzkrigens fremrykking
© Ullstein

Kjørende infanteri

Først 20 km bak frontlinjen beordrer Guderian stridsvognene sine mot vest – inn bak den sterkt befestede Maginotlinjen, som strekker seg langs hele den fransk-tyske grensen.

Den tyske manøveren omringer de franske soldatene i den “uinntakelige” festningen. De er nå isolert uten mulighet for hjelp.

Samtidig stormer resten av de tyske divisjonene mot Den engelske kanal, som de når på ti dager.

Tyske soldater angriper til fots etter bombardement

Tyske tropper angriper en fransk stilling i juni 1940. Soldatene får hjelp av et bombardement fra kraftige kanoner.

© BPK

350 000 allierte soldater i Nordvest-Frankrike og Belgia blir dermed avskåret fra hovedstyrken uten mulighet for å få proviant og ammunisjon.

De er fanget i en såkalt lomme ved den franske havnebyen Dunkerque og må flykte til England i alt fra krigsfartøy til fiskebåter.

Frankrikes hær er på nippet til å gi opp, men for å nedkjempe de omringede styrkene sender tyskerne sine hjelpetropper i aksjon.

Tyske soldater angriper til fots etter bombardement

Stridsvogner fra 3. panserdivisjon i kamp nær elva Terek sør i Sovjetunionen. I begynnelsen av felttoget omringet de flere hundre tusen russere i vellykkede angrep.

© BPK

Panserdivisjoner knuste fiendene

Fase 3 i blitskrig illustrert:

A) Soldater i lastebiler rykker frem. Hovedoppgaven deres er å lage forsvarsstillinger som sikrer at fiendens tropper ikke stenger hullet i forsvarslinjen og dermed sperrer stridsvognene inne.

Claus Lunau

B) De motoriserte styrkene sprer seg i en vifte dypt inn bak fiendens linje. Målet er blant annet å omringe styrkene i forsvarsanleggene og å nedkjempe forsyningstropper.

Claus Lunau

C) Kampvogne undgår stærke fjendtlige styrker. I stedet angriber de felthovedkvarterer, hvor de sætter kommunikationen ud af spil og skaber forvirring og kaos blandt fjenden.

Claus Lunau

Fase 4 i blitskrig: Nedkjemp fienden

  • Fiendens styrker isoleres i “lommer” uten forsyninger og kontakt med omverdenen

  • Styrkene nedkjempes med spesialtrent infanteri, stupbombefly og kanoner

I slutten av mai 1940 kjemper de omringede franske soldatene i festningsanleggene ved Sedan og Maginotlinjen for sine liv.

Under harde kamper i betongkompleksene kjemper de tyske spesialenhetene seg fra bunkers til bunkers med flammekastere og granater.

Foto av en infanterisolda
© BPK

Infanteriet

Utsikten til å dø i en håpløs kamp får de franske soldatene til å overgi seg i stort antall. Dermed ligger veien mot Paris åpen, og få uker senere – 25. juni – overgir Frankrike seg.

På bare seks uker har de tyske panserdivisjonene beseiret en av Europas stormakter og sikret Tyskland hevn for det bitre nederlaget under 1. verdenskrig.

Felttoget mot Frankrike blir ikke bare tyskernes første, men også deres største blitskrigseier.

Allerede året etter – under invasjonen av Sovjetunionen – møter blitskrigen sin begrensning, da russerne begynner å kjempe hardnakket om hver eneste “lomme”.

Tysk oppklaringsenhet under blitzkrig-angrep i Sovjetunionen i 1941

En tysk oppklaringsenhet fra 8. SS-kavaleri­divisjon under offensiven i Sovjetunionen i 1941. Speiderne sporer opp fiendens forsynings­tropper og nedkjemper dem raskt og effektivt.

© BPK

De harde kampene forsinker fotfolkets fremrykning og isolerer tyskernes panserdivisjoner flere hundre kilometer foran resten av hæren.

Mangelen på bensin, ammunisjon og hjelpetropper bremser effektivt fremrykningen bare 20 kilometer fra Moskva, i desember 1941.

Fase 4 i blitskrig illustrert:

A) Fiendens styrker er nå sperret inne i en “lomme”, hvor de er avskåret fra å kommunisere med omverdenen og uten mulighet for å få forsterkninger og forsyninger.

Claus Lunau

B) Artillerikanoner innleder et aggressivt bombardement av lommene for å svekke motstandskraften deres.

Claus Lunau

C) Hjelpetroppene går til aksjon. Deres rolle er å nedkjempe “lommene”. Ofte får den håpløse
situasjonen de omringede fiendene til å overgi seg uten kamp.

Claus Lunau

De allierte kopierte blitkrigen

Tysklands triumfer i 2. verdenskrig fikk de allierte til å kopiere blitskrigen. Fra 1942 nedkjempet de Hitler med hans egne midler.

Da tyske tropper marsjerte inn i Paris i juni 1940, var omverdenen rystet. På mindre enn seks uker hadde Hitlers panserdivisjoner nedkjempet en av Europas største makter.

Frankrikes nederlag fikk den russiske, amerikanske og britiske hærledelsen til å endre sine hærstrukturer.

Fra nå av begynte også de allierte å konsentrere stridsvognene i store grupper. Og fra våren 1942 brukte de ivrig blitskrigens fire faser til å bekjempe den tidligere uovervinnelige tyske hæren.

Tyske soldater bruker flammekastere mot Maginotlinjen i 1940

Tyske soldater i kamp om en stilling ved Maginotlinjen i Frankrike. Under kampene om det tungt befestede forsvarsverket i juni 1940 ryddet flammekasterenheter bunkersene.

© Ullstein

Ikke minst i slaget om Stalingrad, der russerne i november 1942 omringet hele den tyske sjette armé og sperret inne armeens 300 000 soldater.

Selv i dag hersker Heinz Guderians banebrytende teorier.

De to golfkrigene mot Irak har blitt et skoleeksempel på blitskrigens overlegenhet. Her brukte koalisjonen et kraftig luftbombardement over flere uker, etterfulgt av et raskt panserangrep som knuste Saddam Husseins svekkede hær.