Blitzkrig, også kalt lynkrig, skulle vise seg å være tyske Wehrmachts beste våpen under 2. verdenskrig.
I stedet for å bli fanget i en stillestående krig, satset tyskerne alt på å komme hurtig frem til fiendens linjer. Med denne strategien vant de raske seire i starten av verdenskrigen.
Det viktigste elementet i en blitzkrig er fart. Man må overrumple motstanderen og tvinge seg gjennom deres linjer på kort tid. Lykkes ikke dette, mister man fordelen.
Som tyskerne gjorde på østfronten.
Guderian revolusjonerte all moderne krigføring med sin nye mobile blitskrig.
Prøyssisk offiser fant opp blitskrigen
Den tyske generalen Heinz Guderian skapte blitskrigen for å unngå en gjentakelse av blodbadene ved 1. verdenskrigs fastlåste fronter.
Den prøyssiske offiseren og aristokraten Heinz Guderian opplevde selv Tysklands nederlag i 1. verdenskrig.
Som soldat i generalstaben så han tyskernes mange forgjeves forsøk på å trenge gjennom de allierte skyttergravsanleggene i Nord-Frankrike.
Erfaringene fra krigen fikk Heinz Guderian til – som en av de få – å forstå hvordan raske kjøretøy og fly kunne endre krig radikalt.
Han innså at stridsvogner måtte samles i store grupper som kunne bryte gjennom fiendens hittil ugjennomtrengelige forsvarslinjer og sikre militære lyn-seiere.
Guderian beskrev sine teorier i boken “Achtung Panzer”, som Hitler studerte nøye.
Føreren var begeistret for Guderians ideer og utnevnte den prøyssiske offiseren til general kort etter maktovertakelsen i 1933.
Guderians teorier om blitskrig viste seg skremmende effektive på slagmarkene i Polen i 1939 og året etter i Frankrike.
Begge land ble slått på mindre enn sju uker.
Fase 1 i blitskrig: Gjør fienden mør
Artillerikanoner innleder et kraftig bombardement av det svakeste punktet i fiendens stilling
Stupbombefly nedkjemper fiendtlige stridsvogner og forsvarsverk
Den 12. mai 1940 kretser Stuka-bombefly over de franske skyttergravene nær byen Sedan. Tysklands angrep på Frankrike er i full gang. Luften er stinn av lyden av eksplosjoner og hylende sirener fra de små stupbombeflyene som kaster seg ut i nesten loddrette dykk og kort etter slipper sine 250 kg tunge bomber.
De franske soldatene ved Sedan har blitt de første ofrene for historiens hittil største luftangrep – og tyskernes nye blitskrig.
Lyden fra Stuka-flyenes sirene skjærer gjennom marg og bein på soldatene på bakken. Desperate kryper de lenger og lenger ned i skyttergravene.
Stupbombeflyet
Det tyske Ju-87 Stuka hadde en sirene spent fast under nese-
tippen. Når flyet dykket, satte sirenen i et fryktinngytende hyl.
- Rolle: Skulle angripe viktige mål på bakken. Uegnet til luftkrig
- Hastighet: Stuka-flyet kunne komme opp i 408 km/t
- Bevæpning: 1 stk. 250-kg bombe samt 4 stk. 50-kg bomber
- Aksjonsradius: Mellom 800-1165 km, alt etter type
Med ett blir de skrikende Stukaene overdøvet av den infernalske larmen fra hundrevis av tyske artillerikanoner som innleder et utslettende bombardement av restene av de franske skyttergravene.
De eksploderende granatene river i stykker piggtråden og legger bunkersene i ruiner. Med både fly og kanoner bombes de franske forsvarslinjene sønder og sammen.
En halvtime senere dør kanontordenen ut like plutselig som den begynte.
Første taktiske fase i tyskernes krigføring er vel overstått, og de tyske speidertroppene leter nå etter det svakeste punktet i de svekkede franske stillingene.
Fase 1 i blitskrig illustrert:
A) Stuka-fly angriper fiendens kanoner, stridsvogner, bunkerser og andre befestede forsvarsverk.
B) Artillerikanoner avfyrer samtidig tusenvis av granater mot det svakeste punktet i fiendens frontlinje.
C) Stridsvogner hjelper til med bombardementet, men holder seg på trygg avstand fra fiendtlige motangrep.
Fase 2 i blitskrig: Slå hull på fiendens linje
Store stridsvognsgrupper trenger gjennom det svakeste punktet i fiendens forsvar
Soldater i raske beltekjøretøy beskytter stridsvognene mot angrep fra siden
Den 14. mai 1940 buldrer general Heinz Guderians 2. panserdivisjon gjennom den franske piggtråden på Sedan-fronten.
Dagen før har ingeniørsoldater i personellkjøretøy pekt ut punktet i den franske forsvarslinjen som de flere tonn tunge stridsvognene nå trenger gjennom.
Spesialtrent infanteri i personellkjøretøy stormer en polsk stilling under felttoget i 1939. Det foregående bombardementet har satt store deler av landsbyen i brann.
De roterende larveføttene på de 200 angripende kampvognene virvler opp jorden og får de franske skyttergravene til å dirre.
Utmattet etter det intensive kanonbombardementet og demoralisert av Stuka-flyenes hylende sirener, flykter de franske soldatene i panikk.
Frankrikes hærledelse forsøker desperat å tilkalle forsterkninger for å lukke det gapende hullet i forsvarslinjen. Men tusenvis av flyktende soldater skaper kaos på landeveiene, og franskmennenes tunge stridsvogner blir sittende fast i trafikkkorker.
Mens de tyske stridsvognene ruller stålfast gjennom det kilometerbrede hullet, etablerer tyske fotsoldater forsvarsstillinger med mortere og antistridsvognkanoner.
Stridsvognen
I begynnelsen av 2. verdenskrig dannet den 15 tonn tunge stridsvognen Panzer II ryggraden i de seierrike tyske panserdivisjonene.
- Rolle: Skulle trenge gjennom fiendens linje raskt og effektivt
- Bevæpning: To 20-mm kanoner og et 7,92-mm maskingevær
- Hastighet: Med 140 hk hadde de en topphastighet på 40 km/t
- Panser: Stridsvognen hadde et panser på 14,5 mm
For franskmennene er alle manøvrer nå forgjeves.
Tyskerne har trengt gjennom de massive forsvarsverkene ved Sedan, og stridsvogner og soldater vrimler ut på den andre siden av fronten, inn i det franske sommerlandskapet.
Fase 2 i blitskrig illustrert:
A) Stridsvogner angriper fiendens forsvarslinje der den er svakest. De bryter gjennom linjen og setter kurs rett mot fiendens kommandosentre.
B) Soldater i pansrede personellkjøretøy hjelper stridsvognene med å bryte gjennom fronten. De fortsetter raskt videre innover, der de sporer opp og nedkjemper fiendtlige mål.
C) Artillerikanoner er klar til å angripe tungt befestede fiendtlige stillinger.
D) Fiendens militære hovedkvarterer ligger forholdsvis ubeskyttet bak frontlinjen. Også artillerikanoner og forsyninger står i fare for å bli knust av de invaderende styrkene.
Fase 3 i blitskrig: Angrip dypt
Stridsvogner fortsetter inn på fiendens territorium og setter all kommunikasjon ut av spill
De mobile troppene sprer seg i en vifte som sperrer for forsyninger og omringer fienden
Etter gjennombruddet i Sedan ruller Heinz Guderians tre tyske panserdivisjoner lynraskt dypt inn bak den franske frontlinjen.
Franske forsterkninger i marsj mot fronten viser seg som lette ofre for tyske stridsvogner og speiderenheter. Og i luften jakter Stuka-flyene franske stridsvogner, som de nådeløst bomber en etter en.
Kjørende infanteri
Det nye nå var at panserdivisjonenes fotfolk fikk egne kjøretøy. Derfor kunne de raskt flyttes til avgjørende steder på slagmarken.
- Rolle: Skulle sikre stridsvognene mot motangrep
- Bevæpning: Maskingeværer, mortere, antistridsvognskyts
- Hastighet: Transporterte troppene i opptil 100 km/t
- Spesialutstyr: Kjøretøy med antiluftskytskanoner og kanoner
Først 20 km bak frontlinjen beordrer Guderian stridsvognene sine mot vest – inn bak den sterkt befestede Maginotlinjen, som strekker seg langs hele den fransk-tyske grensen.
Den tyske manøveren omringer de franske soldatene i den “uinntakelige” festningen. De er nå isolert uten mulighet for hjelp.
Samtidig stormer resten av de tyske divisjonene mot Den engelske kanal, som de når på ti dager.
Tyske tropper angriper en fransk stilling i juni 1940. Soldatene får hjelp av et bombardement fra kraftige kanoner.
350 000 allierte soldater i Nordvest-Frankrike og Belgia blir dermed avskåret fra hovedstyrken uten mulighet for å få proviant og ammunisjon.
De er fanget i en såkalt lomme ved den franske havnebyen Dunkerque og må flykte til England i alt fra krigsfartøy til fiskebåter.
Frankrikes hær er på nippet til å gi opp, men for å nedkjempe de omringede styrkene sender tyskerne sine hjelpetropper i aksjon.
Stridsvogner fra 3. panserdivisjon i kamp nær elva Terek sør i Sovjetunionen. I begynnelsen av felttoget omringet de flere hundre tusen russere i vellykkede angrep.
Panserdivisjoner knuste fiendene
Hitler samlet sine mest moderne våpen i store panserdivisjoner. De slagkraftige hærenhetene dannet ryggraden i den tyske hæren.
For å sikre at blitskrigen skulle lykkes, utviklet Hitler en av 2. verdenskrigs mest effektive krigsmaskiner: panserdivisjonen.
Tidligere hadde tyske fotsoldater, kanoner og stridsvogner vært inndelt i forskjellige regimenter. Nå ble de samlet til et totalutslettende våpen.
Divisjonenes mobilitet og evne til å utnytte de ulike enhetenes styrker var hovedårsaken til tyskernes seiere i krigens første år.
Panserdivisjonen besto oftest av 16 000 mann og 3000 kjøretøyer – herav rundt 200 stridsvogner som, når de ble samlet i store grupper, lett kunne nedkjempe fiendenes spredte klynger av stridsvogner.
Utover panseret var de seierrike divisjonene utrustet med selvkjørende kanoner og soldater i kjøretøy som beskyttet stridsvognene.
I siste instans bidro mobile forsyningstropper med drivstoff og ammunisjon til å gjøre tyskernes krigsmaskiner komplette og i stand til å erobre fiendtlige mål raskt og effektivt.
Fase 3 i blitskrig illustrert:
A) Soldater i lastebiler rykker frem. Hovedoppgaven deres er å lage forsvarsstillinger som sikrer at fiendens tropper ikke stenger hullet i forsvarslinjen og dermed sperrer stridsvognene inne.
B) De motoriserte styrkene sprer seg i en vifte dypt inn bak fiendens linje. Målet er blant annet å omringe styrkene i forsvarsanleggene og å nedkjempe forsyningstropper.
C) Kampvogne undgår stærke fjendtlige styrker. I stedet angriber de felthovedkvarterer, hvor de sætter kommunikationen ud af spil og skaber forvirring og kaos blandt fjenden.
Fase 4 i blitskrig: Nedkjemp fienden
Fiendens styrker isoleres i “lommer” uten forsyninger og kontakt med omverdenen
Styrkene nedkjempes med spesialtrent infanteri, stupbombefly og kanoner
I slutten av mai 1940 kjemper de omringede franske soldatene i festningsanleggene ved Sedan og Maginotlinjen for sine liv.
Under harde kamper i betongkompleksene kjemper de tyske spesialenhetene seg fra bunkers til bunkers med flammekastere og granater.
Infanteriet
Under 2. verdenskrig utgjorde infanteri som marsjerte og kjempet til fots, fortsatt hoveddelen av det tyske forsvaret.
Rolle: Skulle nedkjempe styrker i de omringede “lommene”
Bevæpning: Geværer, mortere, håndgranater og maskinpistoler
Hastighet: Infanteriet kjempet og marsjerte ofte til fots
Spesialutstyr: Grupper med flammekastere
Utsikten til å dø i en håpløs kamp får de franske soldatene til å overgi seg i stort antall. Dermed ligger veien mot Paris åpen, og få uker senere – 25. juni – overgir Frankrike seg.
På bare seks uker har de tyske panserdivisjonene beseiret en av Europas stormakter og sikret Tyskland hevn for det bitre nederlaget under 1. verdenskrig.
Felttoget mot Frankrike blir ikke bare tyskernes første, men også deres største blitskrigseier.
Allerede året etter – under invasjonen av Sovjetunionen – møter blitskrigen sin begrensning, da russerne begynner å kjempe hardnakket om hver eneste “lomme”.
En tysk oppklaringsenhet fra 8. SS-kavaleridivisjon under offensiven i Sovjetunionen i 1941. Speiderne sporer opp fiendens forsyningstropper og nedkjemper dem raskt og effektivt.
De harde kampene forsinker fotfolkets fremrykning og isolerer tyskernes panserdivisjoner flere hundre kilometer foran resten av hæren.
Mangelen på bensin, ammunisjon og hjelpetropper bremser effektivt fremrykningen bare 20 kilometer fra Moskva, i desember 1941.
Fase 4 i blitskrig illustrert:
A) Fiendens styrker er nå sperret inne i en “lomme”, hvor de er avskåret fra å kommunisere med omverdenen og uten mulighet for å få forsterkninger og forsyninger.
B) Artillerikanoner innleder et aggressivt bombardement av lommene for å svekke motstandskraften deres.
C) Hjelpetroppene går til aksjon. Deres rolle er å nedkjempe “lommene”. Ofte får den håpløse
situasjonen de omringede fiendene til å overgi seg uten kamp.
De allierte kopierte blitkrigen
Tysklands triumfer i 2. verdenskrig fikk de allierte til å kopiere blitskrigen. Fra 1942 nedkjempet de Hitler med hans egne midler.
Da tyske tropper marsjerte inn i Paris i juni 1940, var omverdenen rystet. På mindre enn seks uker hadde Hitlers panserdivisjoner nedkjempet en av Europas største makter.
Frankrikes nederlag fikk den russiske, amerikanske og britiske hærledelsen til å endre sine hærstrukturer.
Fra nå av begynte også de allierte å konsentrere stridsvognene i store grupper. Og fra våren 1942 brukte de ivrig blitskrigens fire faser til å bekjempe den tidligere uovervinnelige tyske hæren.
Tyske soldater i kamp om en stilling ved Maginotlinjen i Frankrike. Under kampene om det tungt befestede forsvarsverket i juni 1940 ryddet flammekasterenheter bunkersene.
Ikke minst i slaget om Stalingrad, der russerne i november 1942 omringet hele den tyske sjette armé og sperret inne armeens 300 000 soldater.
Selv i dag hersker Heinz Guderians banebrytende teorier.
De to golfkrigene mot Irak har blitt et skoleeksempel på blitskrigens overlegenhet. Her brukte koalisjonen et kraftig luftbombardement over flere uker, etterfulgt av et raskt panserangrep som knuste Saddam Husseins svekkede hær.