Etter 1. verdenskrig sto Frankrike overfor et problem: Landets ledere visste at de ville være håpløst undertallige i en fremtidig krig med tyskerne. I 1919 var det omtrent 39 mill. franskmenn mot ca. 60 mill. tyskere, og dessuten var den tyske befolkningsveksten større enn den franske.
Løsningen ble å bygge en forsvarslinje som kunne demme opp for de tyske hordene. Mesteparten av Maginotlinjen ble bygget i årene 1930-1935, og prosjektet, som opprinnelig ble bevilget 3 mrd. franc, endte med å koste 5-7 mrd. franc.
Frankrikes bolverk mot Hitler ble oppkalt etter landets krigsminister, André Maginot.
Linjen skjermet Frankrikes direkte grense til Tyskland, men den gikk ikke helt ut til Atlanterhavskysten. Hvis krigen kom, var planen at den franske hæren straks skulle rykke frem gjennom det allierte Belgia og innta
forsvarsposisjoner langs elven Meuse og Albertkanalen.
Strategien ga bare mening så lenge Frankrike og Belgia holdt sammen. Men allerede tre år før krigsutbruddet revnet alliansen, og franskmennene hadde dermed skapt et svakt punkt i sin forsvarslinje som Hitlers generaler kunne utnytte.
KONKLUSJON: Franskmennene dummet seg ut før 2. verdenskrig
Langs den fransk-tyskje grensen viste Maginotlinjen seg å være 100 pst. effektiv, men til ingen verdens nytte. Frankrikes forsvarsstrategi begynte å rakne i 1936, da Hitler besatte Rhinland. Frankrike og Storbritannia valgte å godta dette.
Belgierne ble så fortvilet over at deres allierte ikke gjorde noe for å bremse Hitler, at de rev opp alliansen med Frankrike og erklærte seg nøytrale. Ifølge historikeren Alistair Horne fikk belgiernes beslutning fatale konsekvenser:
“I tilfelle en krig kunne ikke Frankrike lenger sende styrker inn i Belgia før Hitler hadde invadert. Frankrikes Maginotlinje var satt ut av spill med et pennestrøk.”
Da Hitler invaderte, stormet de franske styrkene inn i Belgia, der de nådde elven Dilje. Her ble de omgått av tyskerne, som drev sine panserkorps gjennom Ardennene.
