Slaget ved Dunkerque

Slaget ved Dunkerque: Baktropper sikret britisk mirakelseier

Da britene evakuerte 338 000 omringede soldater fra Nord-Frankrike i 1940, fikk marinen Êren for «mirakelet i Dunkerque». Men hadde det ikke vÊrt for en stÄlsatt baktropp som kjempet til det siste og forsinket de fremrykkende tyskerne, hadde Hitler sannsynligvis vunnet krigen.

Da britene evakuerte 338 000 omringede soldater fra Nord-Frankrike i 1940, fikk marinen Êren for «mirakelet i Dunkerque». Men hadde det ikke vÊrt for en stÄlsatt baktropp som kjempet til det siste og forsinket de fremrykkende tyskerne, hadde Hitler sannsynligvis vunnet krigen.

Getty Images & Shutterstock

Hvordan var det Ă„ oppholde seg i Dunkerque og i forsvarsringen rundt byen og dens strender i de skjebnesvangre sommerdagene i 1940?

Her kan du lese beretninger fra den allierte baktroppens desperate kamp for Ă„ forsinke nazistenes fremrykning.

Vi gir deg ogsÄ det fulle overblikket over forlÞpet i slaget ved Dunkerque og hvordan miraklet i Dunkerque ble en realitet.

Fakta om Dunkerque

Hvor ligger Dunkerque?

Dunkerque er en industri- og havneby i Frankrike. Den ligger ute ved Den engelske kanal, like ved Frankrikes nordĂžstre grense. I dag har byen omtrent 90.000 innbyggere.

NĂ„r fant evakueringen ved Dunkerque sted?

Evakueringen av allierte styrker fra Dunkerque foregikk sommeren 1940 mellom 26. mai og 4. juni.

Hvor mange soldater ble evakuert?

338.000 soldater ble evakuert ved Dunkerque. 198.000 av dem var briter, 140.000 var franskmenn. 44.000 allierte soldater rakk ikke Ă„ bli med over Den engelske kanal og endte som krigsfanger.

Hvordan foregikk evakueringen?

Evakueringen utspant seg mellom strendene rundt den franske byen og sĂžrkysten av England.

I alt 860 bÄter deltok i operasjonen. En stor del av dem var smÄ fartÞyer som fiskebÄter, lektere og andre privateide bÄter. Redningsoperasjonen gikk under kodenavnet "Operasjon Dynamo".

Dunkirk eller Dunkerque?

Dunkerque er det franske navnet pÄ den belgiske industri- og havnebyen. Dunkirk er den flamske utgaven av bynavnet. Dunkerque ligger i den fransktalende delen av Belgia.

Miraklet ved Dunkerque 1: 200 mann bremser en hel tysk divisjon

Den 28-Ă„rige britiske kapteinen Marcus Ervine-Andrews vet at han har en nesten umulig oppgave foran seg da han speider ut i morgendisen.

PÄ den andre siden av en kanal utenfor Dunkerque som han er satt til Ä forsvare med 200 utmattede menn, stÄr nemlig en hel tysk divisjon.

Og nettopp denne morgenen, 1. juni 1940, da mennene er pÄ sitt aller trÞtteste, kan han konstatere at tyskerne har satt inn et angrep langs hele linjen.

Infanterigrupper er pÄ full fart over kanalen i gummibÄter.

«Vent til jeg blÄser i flÞyta», roper Ervine-Andrews til sine menn. Da tyskerne er midt ute pÄ vannet, gir han signalet, og sekundet etter pisker britiske maskingevÊr opp vannoverflaten.

Tyskerne faller i hopetall, men pÄ tross av store tap fortsetter de Ä sende frem nye angrepsbÞlger.

FĂ„ timer senere har de fĂžrste angrepsgruppene kommet seg over og presser de undertallige britene tilbake.

Ervine-Andrews innser straks at han mÄ gÄ forrest for Ä fylle sine etter hvert desperate menn med nytt mot.

En kaptein med et gevÊr pÄ en strÄtekt lÄve

Det som sÄ skjer skal senere fÄ den engelske kongen til Ä tildele kapteinen Viktoriakorset.

Ervine-Andrews klatrer nemlig opp pÄ en lÄve med strÄtak, og fyrer av gÄrde enkeltskudd med rifla si derfra.

17 tyskere fÄr han lagt i bakken fÞr han griper et maskingevÊr og skyter sÄ vilt rundt seg at fiendens fremrykning stoppes.

FÞrst da lÄven blir mÄl for mortér- og antitankgranater, og det strÄtekte taket bryter ut i brann, hopper Ervine- Andrews ned pÄ bakken og leder sine menn i sikkerhet.

Slaget er tapt, men Ervine-Andrews’ har fullfþrt oppdraget: Wehrmacht er satt tilbake med nok et par livsviktige timer.

Baktroppen skal ofres for flertallet

Lignende scener utspiller seg samtidig rundt hele Dunkerque, der 44 000 allierte soldater i baktroppen kaster seg inn i den ujevne kampen mot overmakten.

Alle har fÄtt ordre om Ä kjempe til det siste for Ä utsette Dunkerques fall slik at hele den britiske ekspedisjonsstyrken, og sÄ mange franskmenn som mulig, kan rekke Ä bli evakuert sjÞveien til Dover i SÞr-England.

Selve Storbritannias overlevelse avhenger av disse svĂŠrt utsatte soldatene.

Hvis tyskerne renner baktroppen over ende og utsletter alle de profesjonelle soldatene i ekspedisjonsstyrken, kan ingenting forhindre Hitler i Ă„ krysse Den engelske kanal og innta London.

Bare 14 dager tidligere – 16. mai – buldret tyske panserdivisjoner anfþrt av general Erwin Rommel inn over den franske grensen.

Med massiv flystĂžtte brĂžlte opp mot tusen stridsvogner med ekspressfart mot kysten, og fremdriften gjorde Rommel euforisk.

«Vi er gjennom Maginot-linjen! Jeg kan ikke tro det. Vi er pÄ vei inn i fiendeland», heter det i tyskerens erindringer.

I en enorm knipetangmanÞver nÄr tyskerne Den engelske kanal fire dager senere og omringer opp mot 500 000 soldater fra det britiske ekspedisjonskorpset samt den belgiske og franske hÊren.

Tyskerne stopper sin egen fremrykning

En uke etter Rommels gjennombrudd er forsvarerne i lommen nÊr en fullstendig kollaps, men sÄ snapper den britiske etterretningstjenesten opp en melding som vekker et lite hÄp.

Tyskerne vil stoppe fremrykningen slik at de spredte styrkene kan forsterkes med infanteri.

Ordren er en gave for lederen av den hardt prĂžvede britiske ekspedisjonsstyrken, lord Gort, som griper sjansen til Ă„ redde hĂŠren.

Britiske og franske soldater skal trekke seg tilbake langs en smal korridor til havnebyen Dunkerque, og evakueres derfra til England fÞr tyskerne nÄr frem.

Mens flertallet av britene haster mot sjÞen, skal en baktropp pÄ 40 000 soldater snu front mot tyskerne og sammen med den franske hÊren kjÞpe livsviktig tid til redningsaksjonen.

Det er ikke mannskap nok til Ä forme en ubrutt forsvarslinje, sÄ i lÞpet av de neste 48 timene etablerer lord Gort en rekke tungt befestede bolverk i form av landsbyer, gÄrder og broer.

De vet det ikke ennĂ„, men da baktroppens soldater 26. mai rykker inn i landsbyer som Cassel og Le Paradis, er generalene deres overbevist om at flertallet ikke vil se hjemlandet igjen – de er et nĂždvendig offer som skal redde ekspedisjonsstyrken og den britiske nasjonen.

britiske soldater

Britiske soldater ble blÄst bakover av de tyske troppene i begynnelsen av krigen. Her varmer et lett pansret beltekjÞretÞy med et Bren-maskingevÊr opp til kamp.

© Getty Images

Miraklet ved Dunkerque 2: Bolverket ved Cassel

Et av de sterkeste bolverkene skal vĂŠre den franske byen Cassel, som ligger knappe 30 kilometer fra Dunkerque.

Den murbefestede byen ligger pĂ„ en bakketopp, og britene kan herfra fĂ„ panoramautsikt utover de flate vĂ„tmarkene – og fremrykkende tyskere.

PÄ byens torg fÄr britene en forsmak pÄ redslene de har i vente.

Her har tyske granater haglet over en fransk kolonne, og brosteinene er dekket av forkullede lik og dĂžde hester.

«Jeg husker fortsatt en dÞd svart ponni som lÄ med Äpne kjever og blottede hvite tenner», skriver en britisk menig i dagboken sin.

To britiske infanteribataljoner begynner Ă„ forbedre byens forsvarsverk.

Veisperringer og panservernkanoner plasseres ved de tre innfartsveiene, og bymurene bemannes. I tillegg plasserer britene fremskutte stillinger i en ring rundt tre kilometer fra byen, der smÄ kampgrupper skal forsinke tyskerne sÄ mye som mulig.

  1. mai beslutter den tyske general von Rundstedt at fronten er styrket tilstrekkelig til Ă„ iverksette et nytt fremstĂžt.

Britiske panservernkanoner mot tyske tanks

Kort etter rykker en panserdivisjon i stilling i en skog nÊr Cassel, som britene tydelig kan se fra sine stillinger pÄ bymurene.

Da tre tyske stridsvogner kjÞrer ut gjennom et skogbryn og tordner frem, vet kanonkommandÞr Harry Munn, som er plassert pÄ muren med en panservernkanon, at han mÄ handle raskt.

«Da de kom nÊrmere, kunne jeg tydelig se flaggene med hakekors», skriver han senere.

Da vognene er 600 meter unna, avfyrer Munn den fÞrste granaten. Tyskerne besvarer straks ilden. 15 granater preller av pÄ henholdsvis bymuren og stridsvognens panser fÞr Munn setter en stopper for den tyske maskinen ved Ä skyte larvefÞttene i stykker.

Det fÄr det tyske mannskapet til Ä flykte ut pÄ markene med engelske kuler flygende rundt Þrene. Neste stridsvogn er mindre motstandsdyktig overfor Munns kanon.

«Denne gang boret granaten seg gjennom panseret, eksploderte inne i stridsvogna og sprengte den i smÄstykker. Ingen overlevde», skriver Munn. Tredje vogn fÄr samme tur.

Takket vÊre til sammen 24 panservernkanoner fÄr britene demmet opp for den fÞrste tyske angrepsbÞlgen mot Cassel og kan puste ut for en stund.

franskmann Dunkerque

FĂžrst etter at det ble tomt for ammunisjon, overga de innesperrede franskmennene seg.

© Getty Images & Shutterstock

SS begÄr krigsforbrytelse

Tre mil sÞr for Cassel har et britisk kompani fÄtt et selvmordsoppdrag. De skal forsvare en bondegÄrd litt utenfor landsbyen Le Paradis mot en tysk panserbataljon, og blir vekket fÞr daggry til lyden av granater.

Tyskerne er et par kilometer unna og i ferd med Ă„ nedkjempe de fremskutte postene.

Den 19 Är gamle signalmannen Bob Brown holder kontakten med forpostene fra gÄrden frem til de blir tause én etter én.

En desperat soldat fÄr tak i Brown i tide.

«Jeg er redd spillet er over. Ikke glem meg», roper han i rÞret, fÞr eksplosjonene i bakgrunnen Þker i intensitet, og signalet plutselig forsvinner.

Alle linjer er nÄ dÞde, sÄ Brown lÞper selv ut til gÄrdens yttermur og slutter seg til rundt 130 andre britiske soldater som like etter Äpner ild mot de fremstormende tyskerne.

GĂ„rden er i overhengende fare for Ă„ bli omringet, men kompani- sjefen vil ikke tillate tilbaketrekning.

«Andre soldater er avhengige av at vi kjemper videre», roper han til sine folk, fÞr han beordrer krigsdagboken, kart og hemmelige dokumenter kastet i gÄrdens dam.

Det er snart tomt for ammunisjon, sÄ de siste patronene fordeles blant mennene. FÞrst da gÄrdens tak tar fyr og like etter raser sammen, velger britene Ä vifte med et hvitt hÄndkle og tre frem med hendene over hodet.

De vet ennÄ ikke at de marsjerer rett i armene pÄ soldater fra den fryktede SS-divisjon Totenkopf.

De overlevende forventer ikke Ä bli mÞtt av vennlige tyskere, men mÞtet med Totenkopf-divisjonen overgÄr deres verste mareritt.

Tyske gevĂŠrkolber hagler over de 99 avvĂŠpnede britene, som kort etter blir vitne til et opphisset mĂžte mellom en liten gruppe SS-offiserer.

Franske soldater Dunkerque

I alt ble 338 000 allierte soldater reddet til England fra Dunkerque.

© Getty Images & Shutterstock

Massakren ved Le Paradis

Tyskerne mener at fienden har brukt ulovlige dum-dum-kuler og skutt mot sanitetsfolk, og det skal hevnes.

De oppskakede soldatene marsjeres inn pÄ en gÄrd og plasseres pÄ en linje med utsikt til to tunge maskingevÊr.

«Det var det skrekkeligste synet i mitt liv», husker menig Pooley.

De som ikke dĂžr i kuleregnet, skytes senere i hodet eller stikkes i hjel med bajonetter fĂžr tyskerne fordufter.

Da mÞrket faller pÄ, begynner to skikkelser i haugen av lik Ä rÞre pÄ seg. De er hardt sÄret, men Pooley og en kamerat har overlevd og sleper seg over til en grisebinge like ved for Ä gjemme seg i gjÞrma.

I lĂžpet av natten hĂžrer de ropene fra enda en overlevende, men de tĂžr ikke redde sin venn av frykt for at tyskerne skal komme tilbake.

Det viser seg Ä vÊre et klokt valg, for kort etter hÞres et pistolskudd, og ropene stopper. I dagene etter overlever Pooley og kameraten ved Ä spise rÄ poteter og drikke regnvann.

Miraklet ved Dunkirk 3: UbevĂŠpnede mannskapsvogner mot mitraljĂžsereir

Samme dag som massakren kjemper andre baktropper for Ă„ forsvare en kanal mellom Ypres og Comines som skal fungere som en naturlig barriere mot tyskernes fremrykning.

Like fÞr daggry angriper det tyske infanteriet, krysser kanalen i gummibÄter og presser britene halvannen kilometer tilbake.

Den britiske kommandanten har ingen stridsvogner til rÄdighet, sÄ i ren desperasjon lar han sine ubevÊpnede personellvogner kjÞre raskt frem mot tyskerne.

Det skaper panikk i de tyske rekkene. Flere infanterister stikker fra maskingevĂŠrstillingene de bemanner og blir tromlet ned av britene.

  1. mai har vĂŠrt lang og ytterst blodig for britene. Overalt presses de tilbake, men innsatsen har betydd at 7669 soldater har hatt den nĂždvendige tid og ro til Ă„ bli evakuert fra havnebyen Dunkerque.

Britene flykter fra Cassel

Mot alle odds holder britene stand i byen Cassel, men 29. mai er ressursene tĂžmt.

Gatene flyter med lik, de fleste bygning- ene har rast sammen, og de overlevende er i ferd med Ä gÄ tomme for ammunisjon.

FÞrst nÄ fÄr brigadesjef Somerset hÞre at en storstilt evakuering er i gang ute ved kysten.

«Jeg innsÄ nÄ at vi var Dunkerques offerlam», skriver Somerset senere.

Samme kveld fÄr Somersets 450 menn endelig ordre om Ä forlate Cassel og prÞve Ä ta seg til Dunkerque til fots.

I ly av natten begir en lang kolonne seg ut gjennom den nordlige byporten, men som ventet kommer de ikke langt.

Etter en halv time utsettes de for en voldsom beskytning, men uten tunge vÄpen er de sjanselÞse. De fleste blir drept, sÄret eller, som Somerset, tatt til fange.

Langs hele korridoren trekker de britiske baktroppene seg tilbake mot Dunkerque. Her sendes de fleste mot stranden, mens 4000 soldater omgrupperer og befester en tre mil lang jernring rundt byen sammen med franske soldater.

Som en siste skanse skal de holde tyskerne tilbake i minst tre dager.

70 000 soldater er allerede evakuert fra strendene rundt Dunkerque, venter fortsatt nesten 300 000, inklusive baktroppen selv, pÄ Ä komme i sikkerhet.

I lÞpet av de neste to dagene slÄr de tilbake flere angrep, mens alt fra fiskeskÞyter til orlogsskip gÄr i skytteltrafikk mellom Frankrike og England.

Den 31. mai blir den britiske Grenadier Guards fanget i et artilleribombardement i byen Furnes i jernringens Ăžstre sektor, cirka 24 kilometer fra sentrum av Dunkerque.

I en kjeller under byens markedsplass sĂžker signalmannen George Jones tilflukt sammen med noen kamerater.

«Noen fant en radio, og rundt klokken 14 hÞrte vi at over to tredjedeler av styrkene vÄre var blitt evakuert», skriver Jones i sine erindringer.

«Her satt vi da, langt inne i landet, fanget i en by som raste sammen rundt Þrene pÄ oss. Det fÞltes veldig ensomt», heter det fra signalmannen.

PĂ„ dette tidspunktet, 31. mai, er rundt 200 000 soldater evakuert fra Dunkerque, og samme kveld kommer den lenge ventede ordren: Grenadier Guards skal begi seg mot skipene ved kysten.

«I skjÊret fra hundre branner marsjerte vi bort fra Furnes. Vi snublet over murbiter, knust glass og sammenfiltrede telefonledninger, men endelig var vi fri», skriver Jones.

Da dagen gryr 1. juni, vakler de pÄ ustÞ bein ut pÄ stranden og slutter seg til sine landsmenn. Men sÄ signaliserer de britiske destroyerne, som er ankret opp langt ute pÄ havet for Ä unngÄ de tyske kanonene, at soldatene skal marsjere inn mot Dunkerque igjen.

«Flere Messerschmitt-fly angrep oss», husker en menig soldat. «SÄrede ble etterlatt og skylt bort av tidevannet».

Etter flere timers marsj klarer de fleste i gruppen imidlertid Ä komme med et av skipene i unnsetningsflÄten.

DesertĂžrer blir skutt

«Jeg var den siste soldaten som forlot Dunkerque», kommer det senere 1. juni over en sprakende radio fire kilometer sÞr for havnebyen.

LÞytnant Langley ler hÞyt da han hÞrer den feilaktige uttalelsen. For riktig nok er 254 000 brakt i sikkerhet, men tusenvis venter fortsatt pÄ strendene, og 4000 menn i baktroppen forsvarer stadig Dunkerque.

Langleys enhet har til og med raidet etterlatte stillinger for ammunisjon, og er innstilt pÄ Ä kjempe til det aller siste.

Da det endelige tyske angrepet pÄ jernringen rundt Dunkerque nÊrmer seg, fÄr noen briter kalde fÞtter.

LÞytnant Langley har fÄtt ordre om Ä skyte mot sine egne hvis de flykter fra stillingen, og det gÄr ikke lenge fÞr han og en overordnet fÄr Þye pÄ en kaptein som lusker nedover veien.

«Riflene vÄre gikk av samtidig», skriver Langley. Like etter dukker tyskere opp, og de britiske maskingevÊrene pumper bly mot dem.

Langley skyter selv ut gjennom et takvindu og rekker Ä fÄ has pÄ fem tyskere fÞr alt blir svart.

«En bĂžlge av varme, stĂžv og murbiter veltet ned over meg», skriver han. «En granat hadde truffet taket. Det ble helt stille fĂžr jeg hĂžrte min egen stemme si ‘Jeg er truffet’».

Et utall granatsplinter har truffet Langley, og han evakueres straks.

Allierte soldater Dunkerque

88 000 allierte soldater kom seg aldri med evakueringsflÄten til England. Resten av krigen mÄtte de tilbringe i en tysk fangeleir.

© BPK/Scala Archives

Det siste skipet stevner ut fra Dunkerque

  1. juni om kvelden trekker restene av den britiske baktroppen seg endelig helt tilbake til sentrum av Dunkerque mens oversvÞmte omrÄder og 40 000 hardt kjempende franskmenn kjÞper dem tid til Ä komme seg unna.

Kort fĂžr klokken 23 stevner et skip fra Dunkerque ut med de siste av i alt 193 000 britiske soldater.

Den britiske delen av operasjonen er over, men de neste dagene fortsetter evakueringen av de franske soldatene.

Fordi ingen tyske enheter har klart Ä kjempe seg inn til Dunkerque sentrum, blir et mindre antall britiske skip sendt pÄ nattlige tokt tilbake til byen.

Frem til tyskerne inntar byen 4. juni om formiddagen, blir derfor ytterligere 52 000 franskmenn reddet ut.

Til sammen koster slaget om Dunkerque 11 000 briter og franskmenn livet, men 338 000 allierte soldater blir reddet og kan fortsette kampen mot Hitler.