Getty Images & BPK & Scanpix/Corvbis & IWM
SOE-agenter i luften

SOE: Churchills hemmelige hær

Den britiske spionorganisasjonen SOE besto av en lett blanding av amatører, eventyrere og topptrente elitesoldater. Ikke alle aksjoner var like vellykkede, men Churchills agent-korps skapte kaos verden over og var en kjepp i hjulet på Hitlers krigsmaskin.

Krigen i Europa er brutt ut, og den britiske statsministeren Winston Churchill beslutter sammen med ministeren for krigsøkonomi, Hugh Dalton å etablere en enhet som kan utføre skjulte aksjoner.

Enheten kalles SOE (Special Operations Executive). Følg SOEs operasjoner bak fiendens linjer her.

Attentatet på Reinhard Heydrich

Den 27. mai 1942 satt Reinhard Heydrich i baksetet på sin mørkegrønne Mercedes-Benz cabriolet.

Den 37 år gamle SS-Obergruppenführer var en av Adolf Hitlers mest ambisiøse og hensynsløse menn.

Han hadde planlagt den praktiske gjennomføringen av nazistenes jødeutryddelse, og andre ledende nazister kalte ham “bøddelen” eller “det blonde udyret” på grunn av de mange massehenrettelsene han sto bak.

Sjåføren, Johannes Klein, hadde slått ned taket på cabrioleten og kjørte rolig mens Heydrich satt i baksetet og leste i noen dokumenter.

Det var formiddag, og vårsolen skinte. Heydrich var på vei fra villaen sin i utkanten av Praha til kontoret sitt i Hradcany-palasset, som lå på en høyde over storbyen.

SOE-agenter trener lokale i våpenbruk

En av SOEs viktigste oppgaver var å gi lokale motstandsfolk trening i våpenbruk. Her demonstreres en Stengun i Frankrike.

© Getty Images

I en sving steg en mann plutselig ut i veibanen. Klein ble irritert og satte ned farten. Plutselig trakk fotgjengeren en maskinpistol.

Men det falt ingen skudd. Mannen fomlet febrilsk med sikringen. Klein bremset hardt, grep pistolen sin og spratt ut av bilen.

Heydrich reiste seg samtidig fra baksetet. Også han trakk pistol og siktet mot fotgjengeren, som fortsatt ikke fikk våpenet til å virke og til slutt bare måtte legge på sprang.

Så dukket en annen mann opp på den andre siden av Mercedesen. Han kastet en håndgranat mot bilen, men den traff bilens side og trillet litt unna.

Heydrich så mannen ut av øyekroken og svingte seg rundt for å sikte. I det samme eks-ploderte håndgranaten på asfalten med et brak, et lysglimt og en søyle av røyk.

Heydrich virket uberørt.

Han ropte til Klein, som løp etter mannen med maskinpistolen. Heydrich hoppet ut av bilen for å ta opp jakten på mannen som hadde kastet håndgranaten, og som nå også var på flukt.

Men da Heydrich satte beina på bakken begynte han vakle, grep seg til hoften og falt bakover.

De to attentatmennene slapp unna, mens Heydrich ble kjørt til sykehus. Han døde en uke senere.

Granatsplinter hadde infisert den unge nazilederens blod, og Adolf Hitler satte i gang en hittil usett menneskejakt på attentatmennene.

Sabotasje – attentater – spionasje

I begynnelsen av 2. verdenskrig hadde USA og Sovjetunionen ennå ikke trådt inn i krigen, og britene sto nærmest alene mot Tyskland, som hadde okkupert store deler av Europa.

Derfor ga Winston Churchill ordre om å “sette Europa i brann”. Middelet var undergrunnshærer, og i den anledning ble organisasjonen Special Operations Executive (SOE) opprettet.

Den hemmelige hæren utdannet agenter til å utføre sabotasje, attentater og spionasje, og til å organisere motstandsbevegelser i de tyskokkuperte landene. De to mennene som drepte Heydrich, var tsjekkere utdannet av SOE.

Organisasjonen hadde dermed slått til langt bak fiendens linjer i det tyskokkuperte Europa, men i begynnelsen opererte SOE hovedsakelig i land nær Storbritannia som lett kunne nås med fly, som for eksempel Norge.

Etter hvert som SOE vokste, ble aksjonsområdet utvidet til fjernere land – til og med Asia, der SOE-agenter utførte aksjoner mot japanerne i blant annet Kina, Burma og Malaysia.

SOE-agent i Navarones kanoner

SOE-agent og filmstjerne Anthony Quayle

Anthony Quayle kunne bruke sine egne erfaringer i filmroller som sabotør.

© Scanpix/Corbis

Filmstjerne var hemmelig agent

Til sammen mottok rundt én million frihetskjempere verden over støtte fra de omtrent 10 000 agentene i SOE.

For å forberede dem best mulig til operasjonene fikk agentene trening i nattlige fallskjermhopp, håndtering av sprengstoff, knivdrap og i å skyte seg fri hvis de ble trengt opp i et hjørne av tyskerne.

Og treningen var ytterst effektiv.

Flere ganger greide Churchills agenter å komme seg unna tysk fangenskap, som for eksempel da den franskfødte racerkjøreren og SOE-agenten Robert Benoist i 1943 ble passet opp på et fortau i Paris av tre tyskere kledd i sivil.

SOE-agent og racerkjører Robert Benoist

Robert Benoist (sirkel) hadde en stor motorsportkarriere før krigen. I 1937 vant han blant annet det franske 24-timersløpet i Le Mans sammen med Jean-Pierre Wimille (t.h. for Benoist).

© Scanpix/Corbis

Tyskerne overmannet Benoist og tvang ham inn i baksetet på en bil. Mens han satt der mellom to tyskere, la han merke til at den ene døren ikke var lukket skikkelig.

I en krapp sving dyttet han til tyskeren ved døren slik at de begge falt ut og rullet rundt på brosteinene. Benoist kom seg raskt på beina og forsvant i byens gater.

I et annet tilfelle, da Benoist befant seg i en bygård omringet av tyskere, greide agenten å ta seg ut et takvindu og unnslippe ved å hoppe fra det ene hustaket til det andre.

Kvinnelige SOE-agenter

Også den kvinnelige SOE-radiooperatøren Noor Inayat Khan kom seg ved flere anledninger unna på hengende håret. Khan skjøt seg for eksempel fri da tyske agenter ville arrestere henne på vei ut av en skole.

Ved hovedutgangen lå tre-fire tyskere klar i et bakhold. Men Khan trakk resolutt pistolen og skjøt så vilt om seg at tyskerne sprang for livet og søkte dekning. Khan kom seg unna usett.

Noor Inayat Khan var en av knapt 40 kvinner som ble trent av SOE og sendt på oppdrag i det okkuperte Europa.

SOE-radiooperatør Noor Inayat Khan

Noor Inayat Khan snakket flytende fransk og ble radiooperatør i Paris.

© Imperial War Museum

En tredjedel av dem ble drept i tjenesten, og Khans hell varte heller ikke evig. Hun ble angitt av en tyster, pågrepet og sendt til den tyske konsentrasjonsleiren Buchenwald.

Her ble hun klassifisert som en ytterst farlig fange som alltid skulle være i håndjern.

Tross tortur nektet hun å gi tyskerne opplysninger. I 1944 ble hun henrettet med et nakkeskudd.

SOE-agentenes nøkkelfunksjoner

Engelske SOE-agenter i Sør-Frankrike i 1944.

SOE-agenter i Sør-Frankrike i 1944.

© Wikimedia Commons

Khans jobb som radiooperatør var en av SOE-agentenes to nøkkelfunksjoner. Den andre var som organisator, og her var den viktigste kvalifikasjonen at agenten kunne snakke språket i landet han eller hun skulle operere i.

Organisatorenes rolle var å opprette lokale motstandsgrupper eller ta kontakt med grupper som allerede fantes.

Gruppene skulle først og fremst forsynes med våpen og sprengstoff og deretter trenes i sabotasje, geriljataktikk og våpenbruk.

Forsyningene ble sluppet fra fly i sylinderformede konteinere utstyrt med fallskjerm, vanligvis på øde jorder om natten.

Tid og sted for et forsyningsslipp ble avtalt via en radiooperatør som fra et skjulested hos lokale sympatisører sendte kodete beskjeder til SOEs kommandosentral i London.

Gestapo var i hælene på agenter og motstandsfolk under hele krigen.

En rekke undergrunnsnettverk ble infiltrert av tyskerne ved hjelp av tystere og dobbeltagenter, som enten ble presset med trusler eller lokket av store pengesummer til å arbeide for tyskerne.

Ofte lot tyskerne SOE-agenter og motstandsfolk fortsette arbeidet i månedsvis slik at de kunne overvåke og avsløre gruppene.

Brøt seg inn i nazi-fengsel

Men tross tyskernes intense jakt greide agenter og motstandsfolk å sette tog, transformatorstasjoner og fabrikker ut av spill og forsyne hundrevis av motstandsgrupper med våpen.

Foruten den umiddelbare effekten betydde aksjonene at tyskerne måtte bruke titusenvis av soldater til patruljering og som vaktmannskap for å sikre produksjon og transport i de okkuperte landene – soldater som ellers kunne ha vært sendt til fronten.

En av SOEs mest risikable aksjoner fant sted i Polen i januar 1943. Sammen med motstandsfolk angrep polske SOE-agenter Pinsk-fengselet for å befri motstandsfolk i tysk fangenskap.

Anført av en agent med dekknavnet Ponury kjørte en lastebil opp til fengselets hovedport, og fire agenter forkledd som SS-soldater beordret portvaktene å slippe dem inn.

Tidslinje over mordet på Reinhard Heydrich

Operation Anthropoid

Nedskutt bil
© BPK

27. mai 1942

De to tsjekkiske SOE-agentene Gabcik og Kubis angriper Heydrichs Mercedes. Aksjonen går imidlertid ikke helt som planlagt, og nazi-lederen overlever der og da.

Foto av sjef for det tyske sikkerhetspolitiet Reinhard Heydrich
© BPK

4. juni 1942

Først flere dager senere dør Heydrich av en infeksjon i sårene han pådro seg under tsjekkernes angrep.

Nazistene hevner attentatet mot Heydrich
© BPK

10. juni 1942

Som hevn for drapet på den høytstående nazisten dreper SS alle menn i landsbyen Lidice. Kvinner og barn sendes i KZ-leire, og byen svis av.

Da de var inne, ble vaktene skutt. Gruppen fortsatte og brøt seg gjennom enda en port, tiltvang seg adgang til fengselsinspektørens kontor, skjøt ham, stjal nøklene hans og låste opp 40 fengselsceller.

Det voldsomme angrepet kom fullstendig bardus på de tyske fengselsvaktene, og alle fanger, agenter og motstandsfolk slapp unna.

Polsk partisan under 2. verdenskrig

Polsk partisan.

© Wikimedia Commons

“Det var et skoleeksempel på hvordan en liten, veltrent kommandogruppe utstyrt med moderne våpen (helautomatiske maskinpistoler) kunne overrumple fienden”, skriver spion-historikeren M.R.D. Foot om aksjonen.

Han var selv aktivt medlem av den franske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig.

Aksjonen mot Pinsk-fengselet var vellykket, men strategisk sett fantes det andre oppgaver som var mye viktigere – for eksempel sabotasje mot lokomotiver.

Bare i Polen ble rundt 5000 lokomotiver sabotert, enten med sprengstoff, ved å fjerne viktige deler fra lokomotivene eller ved å forurense smøreoljen.

Sabotasjen forsinket den tyske hærens forsyninger til østfronten i Sovjetunionen, der de hardeste kampene i Europa fant sted.

I andre tilfeller gikk “ofrene” med på å bli sabotert. For eksempel satte sabotører den franske person- og lastebil-fabrikken Peugeot ut av spill i månedsvis med enkle midler.

Det britiske luftvåpenet hadde bombet Peugeot-fabrikken i Montbéliard i juli 1943, fordi tyskerne hadde tvunget fabrikken til å produsere motorer og larveføtter til stridsvogner.

Luftbombardement kostet 160 sivile livet, men gjorde ikke særlig skade på produksjonsanlegget.

Den britiske SOE-agenten Harry Ree kontaktet fabrikkeieren Rudolph Peugeot, som heller så at vitale maskiner i fabrikken ble sabotert enn at hele fabrikkanlegget igjen ble mål for bombefly.

Peugeot hadde 60 000 ansatte, og de ville stå uten arbeid hvis fabrikken ble totalskadd. Ree iførte seg kjeledress, og inspiserte fabrikken sammen med Peugeots sjefelektriker.

Sjefelektrikeren pekte ut de viktigste maskinene, og natt til 5. november snek Ree og en gruppe motstandsfolk seg inn på anlegget.

På maskinene som sjefelektrikeren hadde utpekt ble det montert små, tidsinnstilte sprengladninger, som detonerte så snart sabotørene hadde kommet seg på trygg avstand.

Aksjonen var en suksess.

SOE-agenter avlytter fienden
© Getty Images & BPK & Scanpix/Corvbis & IWM

Fabrikken var satt ut av spill i seks måneder, men mindre heldige operasjoner ga SOE et dårlig rykte blant britiske generaler og etterretningstjenester som Special Intelligence Service (SIS), som hånlig kalte SOE for “ministeriet for usportslig krig-føring”.

SIS mente at eksplosjoner og spektakulære aksjoner tiltrakk for mye oppmerksomhet, og foretrakk tradisjonelle metoder der spioner innhentet opplysninger i det skjulte.

SOEs fremgangsmåte var imidlertid høyt verdsatt i de okkuperte landene. I Norge begynte organisasjonen å knytte til seg agenter allerede sommeren 1940.

En av de mest sentrale norske SOE-enhetene var Kompani Linge, som ble spesialtrent i Storbritannia.

Til sammen 530 nordmenn tjenestegjorde i Kompani Linge under krigen, og enheten utførte en rekke sabotasjeaksjoner.

Den mest kjente er trolig sabotasjen mot tyskernes tungtvannsanlegg ved Rjukan.

James Bond-forfatter lot seg inspirere av SOE

I James Bond-filmer må den britiske spionen alltid innom en avdeling som kalles Q-section.

Det er en forsknings- og utviklings-avdeling for spesialvåpen, hvor Bond utstyres med et utvalg avanserte agentduppeditter.

Virkelighetens Q-section var SOEs “Station IX” – forsknings- og utviklingsavdelingen.

Her oppfant ekspertene blant annet en bombe kamuflert som en kulepenn, en moped som kunne legges sammen, og en pistol som lignet en pipe.

SOE laget James Bond-utstyr

Film-agentens hang til spesialutstyr er ikke tatt ut av løse luften. Bond-forfatteren Ian Fleming ble inspirert av SOEs hemmelige verksted for spesialvåpen, Station IX.

SOE-agenters utstyr
© Mills Grenade Collectors

En håndbok instruerte SOE-agenter i hvordan man best kunne sabotere en jernbane.

Bomber og detonatorer ble forkledd
© Mills Grenade Collectors

Detonatorer og annet ble skjult i diskrete beholdere.

Skuespiller Desmond Llewelyn, som spilte Q i James Bond
© Wikipedia

Q fra James Bond-filmene er inspirert av SOEs Station IX, som laget agentutstyr.

Guide Lamp Liberator-pistol
© Gothia Arms Historical Society

Guide Lamp Liberator-pistolen var liten nok til å skjule under jakken.

SOE-agent med Welbike
© Imperial War Museum

Welbike var en sammenleggbar moped som gjorde SOE-agentene mobile.

SOE-agent i enmannsubåt
© Imperial War Museum

Enmanns-ubåten Welman kunne frakte agenter usett frem til fiendens kyst.

Forfatteren av James Bond-bøkene, Ian Fleming, var selv involvert i etterretningsarbeid under krigen, og han hentet inspirasjon til flere av sine James Bond-figurer fra SOEs aksjoner.

SOEs spesialutstyr var enkelt og kompakt. Den såkalte Welrod var for eksempel en pistol laget for attentat.

Den hadde innebygd lyddemper og kunne skjules i et erme.

Hitler hevner Heydrich

Attentatet på Reinhard Heydrich var en av SOEs største suksesser, men aksjonen fikk fatale konsekvenser.

Tusenvis av SS-soldater gjennomsøkte Praha for å finne de to agentene bak angrepet, Josef Gabcik og Jan Kubis, og alle som stilte seg i veien, ble skutt.

Sammen med andre motstandsfolk hadde Gabcik og Kubis søkt tilflukt i krypten under Cyrila a Metodeje-kirken.

Men da tyskerne utlovde en dusør på en million riksmark, avslørte en motstandsmann skjulestedet deres.

Adolf Hitler står i kabriolet
© Shutterstock

SOE-sjefer droppet drap på Adolf Hitler

  1. juni gikk 700 SS-soldater til angrep på kirken. I seks timer holdt motstandsfolkene stand, men da tyskerne oversvømte kjelleren med vann, sprengte tsjekkerne seg selv i luften. De ville heller dø enn å bli tatt til fange.

På det tidspunktet hadde SS allerede tatt en grusom hevn. 10. juni ble landsbyen Lidice utenfor Praha omringet. SS drepte samtlige 173 menn i byen og sendte kvinner og barn i konsentrasjonsleir.

En annen landsby ble også jevnet med jorden, og samlet sett ble 5000 tsjekkere drept som hevn for attentatet på Heydrich. Bare ni overlevde massakren i Lidice.

Prisen for aksjonene Churchills hemmelige hær gjennomførte, var ofte represalier mot sivile, uten at det fikk agentene til å skjelve.

“Vi som deltok i undergrunnsarbeidet visste at det nyttet. Noen ganger og noen steder utførte motstandsfolk nærmest utrolige aksjoner. Det fantes også svindlere, tystere og forbrytere iblant oss, men de var en minoritet. De fleste av oss var ærlige mennesker, og vi visste utmerket godt at vi handlet utenfor lov og rett”, forteller historikeren M.R.D. Foot om sin tid som motstandsmann.