Ubåt går i skjul på bunnen
Da dagslyset bryter frem, velger Hardegen å legge U-123 på bunnen av havnen. Neste natt forsøker han igjen. Denne gangen er ubåten nær ved å gå på grunn, da Hardegen tror at havnelysene er et skip.
Heller ikke i andre forsøk er det tilgjengelig bytte i selve havnen. Men på veien ut får kapteinen øye på det britiske tankskipet Coimbra, og senker det med en enkelt torpedo. Deretter setter han kursen sørover langs kysten, hvor fire frakteskip til blir ofre for U-123.
Alle torpedoer er brukt, og den ene dieselmotoren fungerer ikke ordentlig. Reinhard Hardegen bestemmer seg for å sette kursen hjem mot basen i den franske atlanterhavsbyen Lorient.
Norsk hvalskip forfølger ubåt
Hele toktet har forløpt stort sett uten motangrep. Bortsett fra et enkelt luftangrep 16. januar, har U-123 operert uten motstand helt tett på USAs hjerte. Den manglende reaksjonen skyldes at det amerikanske forsvaret i begynnelsen av krigen er fullstendig uforberedt på fiendtlige angrep så tett på egne kystlinjer.
Den 20. januar er imidlertid freden over. Hardegen oppdager plutselig en flytende norsk hvalfabrikk, skipet Kosmos II, ganske tett på. Kapteinen på Kosmos II, Einar Gleditsch, beslutter å seile inn i U-123, og setter full fart fremover. Reinhard Hardegen rekker ikke å dykke, og må ta flukten på overflaten. På grunn av den skadde motoren er ubåten bare ørlite raskere enn hvalskipet, og først etter en times forfølgelse er avstanden blitt stor nok til at U-123 kommer seg i sikkerhet under overflaten.
U-123 unnslipper og når tilbake til basen i Frankrike. Senere i krigen gjennomfører Reinhard Hardegen flere vellykkede tokt, og kapteinen ender høyt på listen over ubåtessene med flest senkede skip. Han overlever krigen og fyller 100 år i god form i 2013.