U-864 er et ledd i Hitlers strategi
Den 4. desember 1944 kjører en kolonne med lastebiler inn på havneområdet i Kiel i Nord-Tyskland. I all hemmelighet går soldater i gang med å laste hundrevis av trekasser om bord på den tyske ubåten U-864.
I kassene ligger konstruksjonstegninger og deler til prototyper av Nazi-Tysklands nyeste vidundervåpen. Lasten omfatter blant annet tegningene til verdens første jetjager, Messerschmitt Me-262, samt Siemens-radarer og akustiske torpedoer.
Dessuten laster soldatene 65 tonn kvikksølv om bord i ubåten. Det skal brukes til tennsatser i japansk bombeproduksjon. Hele operasjonen kalles “Operasjon Caesar”, og ordren til ubåtens kaptein, Rolf-Reimar Wolfram, er klar: Bryt gjennom fiendens linjer, og få lasten trygt frem til japanerne – for enhver pris.
Krigen har vart i fem lange år, og de før så seierrike tyske styrkene er presset tilbake på alle fronter. Også Tysklands allierte, Japan, kjemper en desperat kamp. Begge land trenger mirakler.
De allierte har det totale herredømmet på havet, og siden 1943 har så godt som ingen tyske skip kunnet nå Japan. Men Hitler har ikke tenkt å gi opp.
Han er overbevist om at Japan kan gjenvinne luftherredømmet over Stillehavet, og at USA dermed vil bli tvunget til å kalle avgjørende ressurser hjem fra de europeiske slagmarkene.
Dermed vil Tyskland få det pusterommet landets utmattede hærer sårt trenger. Hvis det skal lykkes, behøver Japan teknologisk hjelp fra Tyskland.
Uerfaren kaptein får oppgaven
Om morgenen 5. desember 1944 stevner U-864 ut fra havnen i Kiel. Det er til sammen 73 mann om bord, som i tillegg til mannskapet omfatter både tyske og japanske ingeniører som skal hjelpe til med våpenproduksjonen i Japan.
Kaptein Wolfram setter kursen mot nord. Foran ham ligger en reise på 24 000 farefulle kilometer før han kan overlevere den uvurderlige lasten til japanerne i Penang i Malaysia.
Men sine 32 år er Wolfram eldre enn de fleste ubåtkapteiner, men han har lite erfaring som sjef og har ennå ikke prøvd seg i kamp. Alle erfarne tyske ubåtkapteiner er for lengst blitt drept i den nådeløse krigen på havet, der de før så fryktede tyske ubåtulvene nå selv er forvandlet til bytte.
Wolfram vet at Nordsjøen kontrolleres av britiske skip og fly. Han har imidlertid ikke andre muligheter enn å tro på at han skal klare å snike seg ubemerket gjennom fiendens linjer.
Den tyske kapteinen aner ikke at britene vet alt om oppdraget hans. Helt siden krigen begynte har tyskerne brukt Enigma-kodemaskinen til å kryptere radiokommunikasjonen.
Enigma falt imidlertid i britenes hender allerede i 1941, og siden da har britene lyttet til og forstått tyskernes hemmelige beskjeder. Derfor vet britene at Wolfram er på vei, og de kjenner til og med navnene på de japanske ingeniørene om bord.
Britene vil gjøre alt som står i deres makt for å knuse Hitlers forhåpninger til Operasjon Caesar.
U-864 tvinges i havn
Britiske fly kan dukke opp hvert øyeblikk, så U-864 er nødt til å seile neddykket om dagen. Etter flere dagers seilas når U-864 kysten av Sør-Norge.
Landet er okkupert av Tyskland, men det betyr ikke at Wolfram kan ta det med ro. Inntil videre har han imidlertid vært heldig og ikke sett noe til fienden.
Men 29. desember går det galt. Wolfram feilvurderer dybden, og kjølen skraper mot havbunnen. Det blir straks klart at ubåten er nødt til å gå i dokk i Bergen for å bli undersøkt for skader.
Wolfram gir den tyske overkommandoen beskjed over radioen, og få dager senere når U-864 ubåtbunkeren “Bruno” på Laksevåg i Bergen, der teknikere straks undersøker fartøyet for skader.
Britene har også snappet opp Wolframs beskjeder, og noen timer senere kommer bombeflyene. Omtrent 30 Lancaster-bombefly går målrettet etter bunkeren der U-864 ligger i dokk.
Taket på bunkeren er av armert betong og seks meter tykt, men britene har med seg spesielle “bunkerbusters” – bomber som hver veier nesten seks tonn.
Tre av bombene forårsaker stor skade på bunkeren, men som ved et lykketreff er det ikke særlig store skader på U-864. Ubåten må imidlertid gjennomgå en større reparasjon. Imens forbereder britene sitt neste trekk.