Københavnere betrakter Gestapos utbrente hovedkvarter i Shellhuset

Var bombingen av Gestapos hovedkvarter verdt lidelsene?

Britene og motstandsbevegelsen visste at luftangrepet på Gestapos hovedkvarter midt inne i København var risikabelt. Var det i orden å risikere uskyldige menneskeliv for å beskytte 40 000 frihetskjempere? Stem nederst på siden.

Britene og motstandsbevegelsen visste at luftangrepet på Gestapos hovedkvarter midt inne i København var risikabelt. Var det i orden å risikere uskyldige menneskeliv for å beskytte 40 000 frihetskjempere? Stem nederst på siden.

Frihedsmuseet

I mars 1945 visste ingen hvor lenge 2. verdenskrig ville vare. Kunne tyskerne holde ut i enda flere måneder eller år? Så se for en stund bort fra at bombetoktet kom bare 44 dager før tyskernes kapitulasjon.

Forestill deg i stedet denne situasjonen: I mars 1945 skal du ta stilling til om bombefly skal gå på vingene og forsøke et risikabelt angrep på Gestapos hovedkvarter i København.

Selv suksesser kostet uskyldige ofre

Du vet at bombeflyenes presisjon under 2. verdenskrig generelt hadde sine svakheter, da bomber ble sluppet uten hjelp fra GPS-systemer, når piloten mente at sjansen for en fulltreffer var størst.

Generalprøvene på angrepet hadde vist at bombing av store bygninger i byer var risikabelt. Under de ellers lovpriste angrepene mot det tyske fengselet i Amiens og Gestapo-hovedkvarteret i Aarhus i 1944 hadde bombene også truffet tilfeldige ofre. I Aarhus var ti håndverkere blitt drept av en bombe på avveie.

København var til og med betydelig tettere bebygget enn de to tidligere nevnte målene, så britene advarte på forhånd om at angrepet uunngåelig kom til å koste sivile tap. De kunne naturligvis ikke forestille seg at hovedandelen av de sivile tapene skulle være uskyldige barn på Den franske skole.

Danmarks befrielse frederiksberg

Etter Danmarks frigjøring ble det reist et stort kors på Frederiksberg – til minne om de uskyldige ofrene.

© FHM

40 000 frihetskjemperes liv sto på spill

Mot denne betydelige risikoen må du så balansere hensynet til de motstandsfolkene som kjempet for å befri Danmark fra nazistenes åk. Det er verdt å huske på at i 1945 var Tyskland ikke lenger en okkupasjonsmakt som holdt lav profil og lot danskene skjøtte seg selv. Tyskerne terroriserte befolkningen ved å sprenge bygninger i luften og skyte sivile som hevn for motstandsgruppenes aksjoner.

Derfor forestilte motstandsbevegelsen seg også at tyskerne ville kjempe til siste slutt. En undergrunnshær på ca. 40 000 danske frihetskjempere ble i hemmelighet bevæpnet og stilt opp. Når allierte tropper nærmet seg Danmark, skulle de etablere et brohode ved København, hvor Den danske brigade – som var blitt satt sammen og trent i Sverige – kunne gå i land.

Det var spesielt for å beskytte undergrunnshæren at motstandsbevegelsens ledelse våren 1945 anmodet om flystøtte, for tyskerne var på sporet av den. Dessuten satt mange frihetskjempere allerede i fengsel. Ved hjelp av grusom tortur ville tyskerne snart få dem til å avsløre sine kamerater i motstandsbevegelsen.