20 000 barn døde i britiske dødsleire
Som svar på boernes geriljataktikk gikk britene over til den brente jords taktikk, og internerte sivile i konsentrasjonsleire.
Britene brente boernes gårder og slaktet husdyrene deres, slik at de ikke kunne hjelpe geriljaen.
«En mur av barnelik vil reise seg mellom brite og boer i Sør-Afrika». Det var den harde dommen Storbritannias senere statsminister David Lloyd George felte over britenes bruk av konsentrasjonsleire under boerkrigen. Leirene, som besto av telt eller hytter, skulle hindre boernes kvinner og barn i å hjelpe geriljastyrkene.
De til sammen 45 interneringsleirene var imidlertid overfylte, og manglet selv de mest basale sanitære fasiliteter. I krigens siste år satt mer enn 100 000 kvinner og barn internert. Som direkte konsekvens av britenes likegyldighet overfor de umenneskelige forholdene i leirene fikk meslinger, skarlagensfeber og tyfus herje fritt. Resultatet var tusenvis av døde. De elendige forholdene gikk hardest utover barna; historikere mener at rundt 20 000 barn under 16 år døde i leirene.
«Folk døde som rotter. Vogner kjørte ned gjennom rekkene av telt for å hente likene. Det var begravelser hver dag», erindret Hester Uys, som ble internert i Bloemfontein-leiren i Oranjefristaten bare åtte år gammel.
Rundt 26 000 kvinner og barn omkom i leirene – det tilsvarte omtrent en tidel av den samlede befolkningen i de to boerrepublikkene, Transvaal og Oranjefristaten. Da de fryktelige forholdene i leirene ble kjent, vakte det raseri i Storbritannia, og den britiske hæren ble tvunget til å bedre forholdene for boerfangene.
Britene internerte også rundt 100 000 svarte krigsfanger. Disse fangenes skjebne var det imidlertid få som engasjerte seg i, selv om dødsraten var minst like høy som i boerleirene.
Bloemfontein-leiren var med sine rundt 8000 beboere en av britenes største leire.
Tusenvis av barn døde av sult og sykdom i de britiske konsentrasjonsleirene.