Arkeologer finner brent ruin fra Babylons beleiring av Jerusalem
Som straff for jødenes opprør beleiret den mektige kongen av Babylon Jerusalem for ca. 2600 år siden. Nå har arkeologene funnet ytterligere bevis for at Bibelens beretning om nedbrenningen av den hellige byen og ødeleggelsen av det første tempelet er korrekt.
Etter 2,5 års beleiring klarte Nebukadnesar 2.s babylonere å kjempe seg vei inn i Jerusalem i 586 f.Kr.
I raseri over jødenes opprør herjer babylonerne med ild og vold gjennom hovedstaden i det daværende kongeriket Judea, ifølge Det gamle testamentet.
Nå har israelske arkeologer funnet ruinene av en overraskende stor bygning som ble fortært av flammene da kongen av Babylon statuerte et brennende eksempel med jødenes - og senere de kristnes - hellige by.
To-etasjes branntomt var overdådig rikmannshus
Et team av arkeologer fra flere israelske universiteter har undersøkt ruinen, som ligger i Davidson-senteret - et område nær Klagemuren med et vell av arkeologiske utgravninger og funn fra tiden for de to første templene i Jerusalem.
Ruinens tilstand etterlater "ingen tvil om at den har vært i kontakt med ild", skriver forskerne i en rapport som er offentliggjort i tidsskriftet Journal of Archaeological Science.
Ifølge rapporten viser spor av sot flere steder i den 2600 år gamle bygningen at brannen ble startet med overlegg flere steder i husets øverste etasje.
Brannstedet har vært et praktfullt hus i to etasjer som trolig har tilhørt en rik adelsfamilie, konkluderer forskerne.
Ruinens planløsning viser at bygningen målte 10 ganger 17 meter, noe som gjør den til en av de største bygningene i området som arkeologene har funnet fra det første tempelets tid.
Den store ruinen ligger i Davidson-senteret ved Klagemuren i Jerusalem. Her har forskerne gravd ut flere gjenstander fra tiden tilbake til det første tempelet, som ble ødelagt på ordre fra Nebukadnesar 2. i 586 f.Kr.
Midtøstens keiser tar grusom hevn over jødene
Ruinens tidligere prakt og størrelse kan også vitne om hvilken skjebne som rammet husets beboere - og sannsynligvis også hvorfor huset deres ble satt i brann med stor iver.
Under Nebukadnesar 2. går Babylon inn i en gullalder og utvikler seg til et imperium i Midtøsten som strekker seg helt fra dagens Tyrkia og ned til Egypt.
På 600-tallet f.Kr. legger Nebukadnesar den store, som han ofte kalles, også kongeriket Judea under seg. Kong Davids ætt får beholde tronen, men Judea blir en vasallstat i det store riket som har fått navn etter sin hovedstad - den flere tusen år gamle byen Babylon, som lå i dagens Irak.
I 601 f.Kr. forsøker kongene i Judea å løsrive seg fra Babylon og i stedet inngå en allianse med egypterne, som Nebukadnesar uten hell forsøker å invadere. Som straff går babylonerne fire år senere inn i Jerusalem for første gang, og mer enn 10 000 jøder blir sendt i eksil.
Et knapt tiår senere, i 589 f.Kr., forsøker Judeas konge Sidkia igjen å unngå å betale tributt til Nebukadnesar. Dette blir begynnelsen på babylonernes andre beleiring av Jerusalem, som ender med ild, brann og den første ødeleggelsen av tempelet på jødenes hellige [tempelhøyde] (https://historienet.no/samfunn/religionshistorie/kampen-om-tempelhoyden).
Størstedelen av Jerusalems adel, deriblant Davids slekt, blir deportert til Babylon, der de lever i landflyktighet frem til babylonerne mister kontrollen over Midtøsten til perserne nesten 50 år senere.
Den samme skjebnen rammet trolig de jødene som bodde i det praktfulle rikmannshuset som forskerne nå har undersøkt.