Assyrerne hersket over hele Midtøsten
Assyrerriket oppsto ved elven Tigris i dagens Irak og vokste til en mektig krigsmaskin som under sin storhetstid kontrollerte hele Midtøsten. I 1500 år var assyrerne en maktfaktor som var fryktet av alle de mindre folkeslagene i området.
Den assyriske herskeren Sankerib betrakter sine styrker invadere
Babylon fra en gylden vogn.
Som en kraftig storm red den assyriske hæren gjennom landet og spredte skrekk både i byer og bygder. Folk rømte opp i fjellene eller ut på åkrene for å berge livet. Men assyrerne var ikke ute etter å disiplinere ulydige byer og småsteder denne gangen. De ville statuere et historisk eksempel ved å knuse hele det babylonske riket. Hæren red derfor mot byen Babylon.
Babylons høye og tykke murer var ikke noe hinder for Sankeribs krigsvante hær. Assyrerne var eksperter på å knuse festningsverk og erobre byer. Enkelte av gruppens medlemmer var krigsveteraner som hadde slåss mot både jøder og egyptere. Det lød kraftige drønn fra rambukkenes slag mot de mektige murene og portene. Soldatene reiste stiger og bygde opp jordramper. De gravde også ut underjordiske ganger for å svekke
byens festningsvegger.
Satte inn slyngekastere
Snart var det første hullet synlig, og noen av soldatene rykket fram– først og fremst bueskyttere og fotfolk med lanser og skjold. De assyriske krigerne hadde store skjermer som beskyttet dem mot pilene som regnet ned fra byens forsvarsverker.
Sankerib satte inn slyngekastere og bueskyttere, og snart smadret det færre piler mot de angripende krigernes skjermer og skjold. Den assyriske herskeren befant seg på avstand fra selve kampene, men synlig for alle. Han dirigerte troppene fra en forgylt vogn prydet med stormguden Adad og dødsguden Nergal. Han hadde lovet gudene at Babylon ikke skulle slippe unna med sitt svik og forræderi denne gangen. Byen skulle tilintetgjøres, og innbyggerne drepes – slik han nylig hadde gjort ende på byen Musasir. Der hadde han latt soldatene plyndre og rive ned templer og statuer. Kvinner, barn og gamle hadde rømt opp på hustakene. De ba for sine liv, men assyrerne viste ingen nåde.
De assyriske krigerne var skånselløse.
Soldatene inntok byen, og dro fra hus til hus. Som Sankerib senere konstaterte: «Jeg lot ingen bli igjen i live." Han fylte torget med lik. Men noen overlevde – den babylonske vasallkongen Mushezib-Marduk ble plassert i fangenskap sammen med sin familie og sine hoffmenn.
Ødela alt i sin vei
Soldatene ødela alt de kom over. Gudestatuer ble knust. Hus ble ødelagt «fra grunnmuren til takmønene". Byens stolthet, den store tempelpyramiden av jord og tegl, zigguraten, ble revet ned og slengt i kanalen. Det finnes gode vitenskapelige argumenter for at zigguraten var forbildet for Babels tårn i Bibelen.
Før de forlot Babylon beordret Sankerib at kanalens vann skulle ledes inn i byen: «For at man i kommende tider ikke skal huske hvor byen lå, eller dens templer og guder, oversvømte jeg den fullstendig med vann og gjorde den til en sumpmark." Han tok til og med jord fra den ødelagte byen og helte den ut i elven Eufrat.
En krigersk stormakt
Den gamle kulturbyen Babylon ble angrepet og ødelagt av assyrerne i 689 f.Kr. Sankeribs krigstog mot det opprørske Babylon i sør fulgte etter en lengre krig i vest mot Egypt, Filistia og Jerusalem.
Det assyriske rikets historie er preget av stadig krigføring. Historien strekker seg fra cirka 2000 til 612 f.Kr.
Det assyriske riket oppsto i 2000 f.Kr. og gikk under i 612 f.Kr.
I store deler av denne perioden lå rikets sentrale deler mellom elva Tigris nord i Mesopotamia og de iranske fjellene i øst. Byen Assur har gitt navn til
riket, siden det var her ekspansjonen startet. Sankerib gjorde Ninive til rikets hovedstad, men beholdt Assur som dets religiøse sentrum.
Assyrerne drev også omfattende handel, og bygde templer og palasser. De hadde handelskompanier i blant annet byen Kanesh i Anatolia. Tekstiler og tinn ble fraktet med eselkaravaner til Assyria og ført videre østover og sørover i et økonomisk fordelaktig system. De brukte tinn til å produsere bronse. Mennesker, dyr og varer ble fraktet på elvene ved hjelp av tømmerflåter som ble holdt flytende av oppblåste saueskinn.
Men handel var likevel av sekundær betydning for de assyriske herskerne. Assyria var en aggressiv militærmakt som førte krig i alle himmelretninger. Riket sto for orden, mente assyrerne selv. Utenfor lå kaos og destruktive
krefter som bare ventet på å velte Assyria over ende.
Skrekkinngytende strategi
Assyrerne brukte en bevisst skrekkinngytende strategi i sin krigføring og politikk. Hensikten var å skremme folk til lydighet og underkastelse. Det var standard å behandle fanger og erobrede folk på en grusom måte, som for eksempel å kutte av dem kroppsdeler, blinde dem og flå dem levende. Alle opprørsforsøk skulle kveles i fødselen.
Krigstoktet mot Babylon var en ren straffeekspedisjon. Den babylonske kongen, vasallen, hadde vendt seg mot sin hersker – og fikk betale dyrt for feilen.
Assyrisk bronsestatuett fra cirka 700 f. Kr., funnet i Ninive.
Krig førte også til mer rikdom i imperiets senter. Det assyriske riket var et ekspansjonistisk, utbyttende plyndringsystem som hentet sine rikdommer fra periferien.
Assyrerne anså krig som en rettferdig handling. Den konstante krigføringen og det harde soldatlivet fungerte som sosialt lim, en idealisert tilværelse og et fellesskap i stridens og voldens tegn. Betydningen av dette voldsomme i assyrernes selvforståelse sammenfalt med mytene og fortellingene. Stormguden Adad bar et tredelt lyn i sin høyre hånd og ble kalt «den skrekkinngytende". Han ble fremstilt med et dragelignende monster ved sin side som han holdt hardt i tømmene – et monster man ikke ønsket å slippe løs.
Forferdelig åpenbaring
Herskeren Salmanassar III (død 824 f.Kr.) beskrev et av sine felttog: «I likhet med stormguden Adad lar jeg ødeleggelse regne ned over dem. Jeg sprer deres døde kropper vidt og bredt, dekker den øde sletten med deres slagne hærer. Med mine våpen lar jeg deres blod flyte ned i landets daler.” Adad var en forferdelig åpenbaring som skulle inngi respekt og skremme fiendene.
Det var naturlig at et slikt ødeleggende vesen ble fulgt av en drage, siden dragen er et av menneskehetens eldste fabel- og monsterdyr som sprer frykt. Sammen utgjorde radarparet den ultimate trusselen – nettopp det assyrerne ønsket å være overfor sine vasallprovinser og opprørske naboer.
Men selv et udyr av disse dimensjoner møter før eller senere sin overmann. Byen Ninive ble inntatt av en koalisjon fra Babylon og Media i 612, og Assyria ble opptatt i det nybabylonske riket. Dermed lå veien åpen for det framvoksende Perserriket.