© PBS 2021.
Den 10. desember 1949 ventet general Chiang Kai-shek motløs og rystet på en flyplass i utkanten av Chengdu øst i Kina.
Etter 22 års borgerkrig mot kommunistene sto nederlaget skrevet i øyene på ham. Chengdu var eneste by på det kinesiske fastlandet som ikke var på kommunistenes hender.
Men generalen og lederen av nasjonalistpartiet Kuomintang visste at det bare var et spørsmål om tid. Han hadde for lengst tømt nasjonalbanken for store deler av Kinas gullreserver og flyttet dem til Taiwan, ti mil fra det kinesiske fastlandet.
To millioner kinesere hadde alt flyktet til øya – blant dem landets økonomiske, intellektuelle og sosiale elite. Han ville snart følge etter.
To millioner kinesere flyktet til Taiwan etter kommunistenes seier i borgerkrigen.
Taiwan er siste base
Chiang Kai-shek og Kuomintang-partiet hadde ikke noe ønske om å grunnlegge en ny nasjon. For dem var øya Taiwan simpelthen det eneste stedet i Kina som kommunistene ikke hadde kontroll over.
Øya skulle være en base for den videre kampen mot kommunistene, helt til hele landet igjen var samlet.
Så i stedet for en ny grunnlov fikk Taiwan bare militær unntakstilstand. Forordningen hadde den relativt uskyldige tittelen «midlertidige tiltak i perioden med kommunistenes opprør», men den skulle komme til å vare helt frem til 1987.
Chiang Kai-shek og Kuomintang fastholdt nemlig at hele riket hørte under Republikken Kina. Denne «ett Kina» - politikken var kommunistene i Beijing rørende enige i – forskjellen var at de så Taiwan som en ubrytelig del av Folkets republikk.
Fra Taiwan innledet nasjonalistene en rekke sporadiske angrep mot fastlandet. De blokkerte alle havner, forsøkte å stoppe samtlige utenlandske skip på vei til Kina, og støttet 12 000 soldater som hadde flyktet til Burma og førte en geriljakrig mot kommunistene.
De fikk også slått ned et kinesisk angrep på den vesle øya Kinmen, som utgjør en fremskutt forpost bare noen få kilometer fra det kinesiske fastlandet.
Men seieren endret ikke det faktum at Taiwans fremtidsutsikter så svært dystre ut. Det kom til å komme flere og større angrep, og USA hadde ikke særlig lyst til å støtte landet i tilfelle en invasjon fra fastlandet.
Konflikten i dag: Kina
I 2005 vedtok Kina en lov som formelt understreker det kommunistene alltid har sagt: En uavhengighetserklæring i Taiwan vil bety at Kina innleder et militært angrep på øya.
Alternativet til krig er ifølge Kina en gjenforening under parolen «ett land – to systemer». Det forslaget vil innebære at Taiwan får full selvbestemmelse i alle indre anliggender i en svært lang overgangsperiode.
Dermed vil Taiwan bare være underlagt sentralregjeringen i Beijing i utenriks- og forsvarspolitiske spørsmål.
Taiwans redning ble Korea-krigen. Etter det kommunistiske Nord-Koreas angrep på Sør-Korea i 1950, begynte den amerikanske regjeringen å frykte at USAs innflytelse i Sørøst-Asia skulle svekkes markant.
Derfor ble Taiwan støttet både politisk og med våpen da Kina to ganger i løpet av 1950-årene forsøkte å erobre Taiwans små øyer nær fastlandet.
Etter 1950-årene ble krigen mer symbolsk – kineserne erklærte for eksempel en «partallsdags våpenhvile», der de bare skjøt granater mot Kinmen på oddetallsdager. Med tiden ble også kruttet i granatene skiftet ut med propagandaskrifter.
Chiang Kai-shek flygtede sammen med to mil. kinesere til Taiwan, da det stod klart, at hans parti ville tabe borgerkrigen mod kommunisterne.
Taiwan savner støtte
Ettersom Beijing i folkerepublikkens første tiår sto utenfor verdenssamfunnet, ble Kina representert av Taiwan i FN.
Men da det kommunistiske kinesiske fastlandet ble tatt inn i varmen i internasjonale fora i løpet av 1970-årene, ble Taiwan samtidig skjøvet ut i kulden.
Det absolutte lavmålet kom da USAs åpning mot Kina førte til at Washington brøt de diplomatiske forbindelsene til øya – i hvert fall offisielt.
Konflikten i dag: Taiwan
Forholdet til Kina er alltid et dominerende tema i valgkampene i Taiwan, og partiene har måttet justere politikken sin i en mer forsonlig retning.
Men det betyr ikke at befolkningen vil gjenforenes med Kina – tvert imot: Politikerne må bare unngå provokasjoner. Innbyggernes holdning har gjort en løsning umulig. På den ene siden kan ikke Taiwan erklæres selvstendig, fordi det vil bety kinesisk invasjon.
På den andre siden kan ikke Kina presse Taiwan til gjenforening på grunn av innbyggernes motvilje.
I 2016 valgte Taiwan sin første kvinnelige president, Tsai Ing-wen. Hun kjemper for Taiwans suverenitet overfor Kina, og ble gjenvalgt i 2020 med rekordmange stemmer.
Det ble sett på som et tydelig tegn på at taiwanerne ikke har til hensikt å overgi seg til Kina med det første.
En meningsmåling fra mars 2021 viser at bare fem prosent av taiwanerne støtter Kinas "ett land – to systemer" -modell, og dermed er det store flertallet av befolkningen imot forslaget.
USA utviser fortsatt sympati for Taiwan og har hittil støttet landet militært hver gang Kina truer med invasjon. Men supermakten fører bevisst en uklar og tvetydig politikk i Taiwan-spørsmålet. Formålet er å ikke støte noen av de to partene.
Mange i Taiwan frykter at USA i tilfelle en invasjon kan finne på å gi opp landet på grunn av Kinas stadig større militære og økonomiske styrke.
Frykten er reell, ettersom Taiwan formelt stadig er i krig med fastlandet. Partene har nemlig aldri underskrevet noen fredsavtale.